Etter to dager hjemme dro jeg opp på hytta igjen på tirsdag. Været har vært svært skiftende helt siden juli, sol og regn om hverandre. Men i går var det fint.

Det er onsdag ettermiddag, klokka er halv syv, og jeg går ut i den vakre septemberkvelden. Nå skal jeg bare nyte, ikke noe annet.

Sola er på vei ned, den bryter gjennom skylaget og danner et slags Soria Moria på himmelen.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

På veien bortover ser jeg sola skinne mellom trærne, som en lags åpning inn til lykkeland.

Jeg passerer hytta til søsteren min på vei ned mot vannet. Skulle ønske hun var her nå, da hadde det blitt en vakker og koselig bålpannekveld på oss to. Men det får vente til fredagen.

Det er så vakkert her nede, ved vannet. Her fisker vi, her bader vi, her griller vi, og her bare nyter vi slik jeg gjør denne kvelden.
Dette bildet er tatt fra badeplassen vår, men det frister ikke med noe bad akkurat nå. Men minnene strømmer på, om lune sommerkvelder der jeg svømmer utover i solnedgangen.

Jeg går veien langs vannet. Det er egentlig ikke noen vei, riktigere å si en turvei.  Uansett betegnelse, det er vakkert og idyllisk her.

Høsten er kommet, og med den kommer høstfargene.
Lønnetrærne er de vakreste, synes jeg. De gleder meg med sine store blad i varme toner av oransje og rødt.

Stedvis er bakken dekket av noen små planter jeg ikke vet navnet på. Men – vakre er de der de står, noen røde, andre grønne.

Rogn og bregner pynter opp med sine fargenyanser i oransje og gult.

Etter en snau kilometer langs Vesle Stølevann, kommer jeg til Store Stølevann, vannet som nå er nedtappet grunnet bygging av ny demning.

Det er lite vann her, men stemningsfullt allikevel.

Jeg tar en tur bortom vår lille familievarde, den står der fortsatt og minner meg om en vakker og hyggelig lørdag sammen med familien, og ikke minst med barnebarna Leon og Tilia.

Det blir fort mørkere nå, og jeg starter på hjemoverturen. Er ikke så veldig glad å gå alene i mørket…

En geitrams langs veien vekker min oppmerksomhet. Litt av et kunstverk, den krusedullen der.

Jeg snur meg og tar en siste titt ned mot vannet.

Tenker på hvor mye dette området betyr for meg, hvor mye glede det gir bare å oppleve kvelder som denne. Hjemme igjen venter meg en stille og rolig kveld på hytta.
Livet er godt.