Jeg er oppvokst på gård med skogsdrift. Trær ble felt, og når trærne var blitt tømmer, var det tid for å plante nye trær. Små granplanter i riktig avstand til hverandre. På rekke og rad.
Etter hvert vokste det opp løvtrær blant granplantene. Disse ble fjernet, og skogen ble pleiet etter hvert som de små planene ble til større trær. Nå er de små granplantene fra min barndom blitt hogstmoden skog. Trær skal igjen felles, og nye små granplanter skal settes i skogbunnen.
Slik er det ikke skogen jeg kaller Eventyrskogen. Den ligger i vernet område, ovenfor lysløypa bak blokkene her jeg bor. I denne skogen vokser trærne tett, altfor tett. Det er ikke foretatt noe skogpleie her, og det skjer ikke at trær blir felt.
Som du sikkert også legger merke til, er det noen stammer som skiller seg ut. De er veldig tykke. Dette gjelder både furu og bjørk.
The survival of the fittest tenker jeg alltid når jeg ser dem. Noen få trær klarer seg altså bedre enn andre i denne tette skogen.
Det er fint å ta turen gjennom denne skogen på vinteren. Det er nemlig ikke så mye snø som kommer ned til bakken her. Om våren er skogbunnen dekket av liljekonvallblader, men det er bare blader. Jeg har aldri sett liljekonvallen blomstre her – selv om den blomstrer villig like i nærheten.
Men det er ennå noen måneder før jeg igjen kan se liljekonvallen….
Men blåveisen- den kommer om et par måneder! 💚💜






Gleder meg til den dagen jeg ser skogfrue, fikk ikke sett den i fjor, så håper det skjer i år 🐰
Jeg er jo en! 😂😂😂
Vel, du er fin du også da, men deg så jeg da vitterlig et par ganger i fjor 🐰
Skjønner at du heller vil se en rød, en! ❤️
Det er herlig å gå rundt i skog – se på alle mønster og flotte og rare stammer – mektige og slanke trær 🙂 Eventyrskoger <3
Nettopp! Men sikkert noen som tenker det er helt sprøtt! 🤣