Den første blåveisen

11.02.20.

En spesiell dag – ett år siden pappa døde. 
Ett år og en uke siden den siste gode samtalen da jeg fortalte ham hva han har betydd for meg og hvor glad jeg var i ham. 
Tenker jeg er heldig som sitter igjen med så mange gode minner om han som for meg var verdens beste pappa. 
 

Dagens tur går i nærområdet, og jeg går sammen med Mari, en god venninne. Det er sol, flere varmegrader, ikke noe typisk februarvær, men rett og slett en fantastisk flott vårdag. 
Vi starter på Bjørkedokk, der er det is og skikkelig glatt. Det er bare å skifte til piggsko. 

Før vi forlater Bjørkedokk, må jeg bare sjekke blåveisen. Ett år, tror det var tidlig på nittitallet, fant jeg blåveis her 26.januar. Hva vil jeg finne nå? Først ser jeg ikke noe, ett sted ser jeg noen bittesmå knopper, og plutselig ser jeg blomster. Like fantastisk hver vår, synes jeg. 

Den omtalte isen følger oss mens vi går på bilvei opp til Inntaksdammen. Her er det fortsatt is på vannet. Jeg har mange hyggelige minner herfra. Tidligere bodde jeg i nærheten, og om morgenen tok jeg gjerne en joggetur hit. Så fort isen var borte, speidet jeg etter endene, og plutselig en dag var de her. Som regel var det bare ett par, og i motsetning til de som var i Drammenselva, var disse ganske så sky og holdt god avstand til mennesker. Etter noen uker var de to blitt til ti, og det var så fint å se mammaen med hele ungeflokken. 

I dag er det ikke noen ender her, men vi merker andre vårtegn. Har allerede nevnt blåveisen, men vi hører også fugler som kvitrer våren velkommen. Herlig! 

Vi fortsetter turen i lysløypa, det er fortsatt en del is også der. Etter hvert forlater vi lysløypa, og plutselig er vi i et fantastisk fint område helt uten is og snø. 

Vi virkelig nyter å gå på barmark, det er bare så herlig. 

Men det varer ikke evig. Snart kommer vi til et parti med is og snø igjen, og det er godt at vi er godt skodd. 

Det blir ikke så veldig lang tur i dag, vi går opp til Svarttjern og videre i retning Solbergfjell før vi går ned igjen til Bjørkedokk. En tur på en og en halv time, i nydelig vårvær. Vi må nok vente enda en stund før all snø og is er borte, men vi har i alle fall funnet den første blåveisen! 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg