Broren min har tynnet skog, og da blir det liggende igjen noen trær her og der. Vi tar derfor en tur langs bilveien, og det tar ikke lang tid før vi finner de første.
Vi har vurdert å selge den nå som også Trond slutter å jobbe, trenger ikke to biler, egentlig, men denne er veldig kjekk å ha, da!
Vi stabler veden, og plutselig er nok et kammer fylt opp! Alt gjort på to og en halv time!
Tilfredsstillende!
Våkner til nydelig og deilig sommervær.
Solveig og jeg starter dagens tur i totiden. Vi går først til Ivarsbu, og det er så mange vakre blomster der vi går langs vannet.
Løvetann
Jeg vet ikke hva denne nydelige blomsten heter, kanskje du kjenner den?
Vi treffer en ung mann som akkurat har tatt seg et bad, og han mener temperaturen på vannet er helt OK.
Nå skal et sies at han bader ute hele året….
Det er mange flotte raste- og leirplasser ved disse vannene, og i dag er de aller fleste av dem opptatt. Det er mye folk ute og går, sjelden vi treffer så mange som det vi gjør i dag.
Kvikklunsj har vi ikke, men det hadde sikkert smakt, det også!
Nå gjenstår bare bakken opp til hytta, og så er vi hjemme igjen. Nok en fin tur!
Harer er kjempesøte, og i løpet av alle de årene vi har hatt hytta, har vi bare en gang sett hare utenfor hytta. Stor var gleden da vi for fire uker siden så en liten harepus her. Vi har etter dette sett den flere ganger senest i går. Nydelig er den!
Men samtidig har jeg også lagt merke til noe helt annet. To av staudene mine, dagliljene, er snauspist. Det merket jeg for to uker siden. Jeg skjønte jo etter hvert hvem som hadde forsynt seg! En høstsasters var også blitt betraktelig mindre, mens de andre staudene ikke var rørt.
Det jeg var mest spent på å se, var kjøkkenhagen min. Hvordan ville den være etter kalde netter og til og med sludd / snø?
Men hva har skjedd med jordbærene?
De fleste plantene ser ut som om de har fått en snauklipte hos frisøren. Den søte lille harepusen har vært her også!
«Du må huske på at vi har ei hytte i harens rike,» sier Trond, og det har han rett i!
Det er bare å godta naturens gang- den søte lille harepusen skal ha mat, og jeg får heller kjøpe jordbær i butikken.
Etter en uke med litt ruskevær og de to siste dagene med mye regn, er det bare helt skjønt å stå opp i dag til sola som varmer og sprer glede til omgivelsene.
Jeg sitter nå og nyter en kaffekopp på terrassen, 18 grader og vindstille. Livet er godt!
Etterpå skal jeg en tur til Knabben før jeg skal pakke for hyttetur. Må også vanne det som står under tak på terrassen, blant annet tomater, chili og paprika.
Ønsker deg en fin dag- håper sola også er hos deg!
Ut på tur, i alt slags vær!
I dag ble det en skikkelig regnværstur, men det er helt greit, det!
Det ble tur i skogen, den er jo like ovenfor blokka der jeg bor, og turen gikk til Knabben. Hadde med meg Aisha, og vi ble temmelig våte begge to.
Som mange av dere vet, er jeg et vårmenneske! Elsker våren, jeg! Og vårens grønnfarger!
Høstfarger er fine, de også, men når høstfargene er på sitt fineste, er vinteren like om hjørnet. Nå har vi hele sommeren foran oss!
Ta deg en tur ut, du også, og nyt det naturen gir av flotte opplevelser!
I går regent det hele dagen, og jeg er veldig glad når jeg i dag våkner til strålende sol!
Jeg skal passe Aisha første del av dagen, og etterpå er det tur med to av turvenninnene mine.
Jeg velger å ta Aisha med på en morgentur, og vi legger turen til – Knabben. Mange ville nok ha gjettet det, tenker jeg.
Det er så deilig å kjenne sola igjen!
Men hva er dette? Mørke skyer?
Jeg sjekker Pent-appen, bare pent vær i dag. Hmmmm,- det pleier jo å stemme det, værvarslinga, altså, men for sikkerhets skyld går jeg inn og henter capsen og en ekstra jakke.
Vi kjører opp til Nerdammen og går derfra. Første fotostopp er Gravningen. Et av mine yndlingsvann her oppe.
Fortsatt er det noen mørke skyer, og skal jeg tolke det jeg ser her, er det omtrent 75% sjanse for at det blir i alle fall skyet vær! Men det regner ikke, og litt skyer tåler vi!
Snart lyner det også, og lynet følges av flere drønn.
Det er ingen av oss som liker lyn og torden, og vi setter opp farten. Målet er Goliatenhytta, der kan vi sitte under tak. Vi har fortsatt et stykke før vi er nede ved Goliaten, og så skal vi langs hele vannet nesten før vi når hytta.
Vi er sikkert et artig syn der vi strener av gårde, i full fart på vei mot målet. Det kommer flere tordendrønn, men heldigvis går det fortsatt litt tid mellom lynet og drønnene.
Må sjekke appen og været en gang til. Bare fint vær, jo!
Må si at både Yr og Storm har bommet fælt denne gangen!
Som du ser, er Liv Unni og Ann-Lis litt mer passende kledd enn det jeg er, i mine korte tights, singlet og en litt tykkere jakke!
Akkurat nå skulle jeg gjerne ha hatt lange bukser og en ulltrøye under jakka….
Vi blir sittende her til regnet gir seg. Er også enige om at vi alltid kommer til å huske den gangen vi søkte tilflukt her i regn og tordenvær!
Vi pakker sammen og går ned til vannet. Her vaker fisken i ett sett, artig å se!
Vi går inn i den grønne skogen som lyses så fint opp av sola. For en glede! Det er det som er så fint med litt skiftende vær. Hadde vi hatt sol hele tiden, hadde vi ikke blitt så glade for å se og kjenne disse solstrålene!
Takk for hyggelige turfølge, jenter! Håper du også likte å følge med oss digitalt!
I dag våknet vi til regn, det regnet hele formiddagen, og det regner fortsatt nå på sen ettermiddag. Jeg tenker det er en velsignelse for alt som spirer og gror.
Kan tenke meg at det er mange som er lettet og glade nå.
Mange synes nok det er kjipt med regnvær en hel dag, men jeg tenker på hva dette betyr for alt som vokser på jorder, i parker og hager. Tenker dette også reduserer skogbrannfaren, og det er bra.
Det er faktisk fint gå tur i regnvær, det gjelder bare å kle seg riktig!
Skal på tur i morgen også, og da er det varslet sol hele dagen!
Stenseth skole er en barneskole i Krokstadelva i Drammen kommune.
Jeg jobbet på denne skolen i 22 år. Her satte vi et stort fokus på faget kunst og håndverk. Som rektor mente jeg at vi skulle bruke lærerne der de hadde sine styrker og sin beste kompetanse. Vi hadde derfor to lærere som dekket de fleste timene i kunst og håndverk, og vi brukte lærere med spesiell kompetanse også i kroppsøving og musikk.
Selvsagt gjaldt dette også for basisfagene.
Andre skoler mener kontaktlærer skal ha de fleste fagene i egen klasse. Det er forskjellige måter å organisere undervisningen på, og skolene står ganske fritt. Man kan tenke at det er tryggest for elevene å ha færrest mulige lærere, men vi opplevde ikke at elevene var utrygge med flere lærere i klassen. Bruk av faglærere var selvsagt større på mellomtrinnet enn på småskoletrinnet.
Ved å sette et stort fokus på kunst og håndverk, fikk vi flere elever til å skinne. Elever som strevde med basisfagene, kunne her vise seg selv fra en helt annen side. Mestring på høyt nivå!
Men å bruke faglærere er ikke nok. Man må også tilføre økonomiske ressurser. Vi brukte mye på materiell og utstyr, og vi var også så heldige at vi hadde sløydsal, tekstilrom og keramikkrom med ovn for brenning.
Hvert skoleår hadde vi i juni en stor utstilling der søsken, foreldre og besteforeldre kunne komme på besøk å se hva elevene hadde laget. Det var mange som lot seg imponere!
Her kommer først noen eksempler på tegning og maling:
Vi hadde ikke alltid like god råd, og noen ganger ble det satt fokus på gjenbruk. Foreldre og andre bidro med garn og tekstiler – eller helt andre ting. Man kan også lage mye fint ved å bruke ting man finner i naturen!
Men det viktigst er altså å la flest mulig elever få muligheten til å skinne!
Vi hadde også hvert år danseuker der fra Sankt Halvard videregående skole (dans og drama) i Lier var hos oss og lærte elevene ulike typer dans. Dette var et av årets høydepunkter, og elevene hadde en oppvisning i slutten av uka der alle utenfra også var invitert.
Til slutt vil jeg nevne Talentiaden. Vi arrangerte hvert år en for småskoletrinnet og en for mellomtrinnet. Elevene kunne melde seg på, og de bidro i grupper eller enkeltvis med sang, dans, tryllekunst, spilling eller noe annet de var gode på. Også her fikk vi se elever som virkelig imponerte og fikk høy status- selv om de ikke var sterke i basisfagene.
La mangfoldet leve- la elevene oppleve glede og mestring på ulike arenaer!
Tankene går til alle de dyktige lærerne på skolen og alt de ga og fortsatt gir elevene av gode opplevelser i alle fag og på alle områder ellers.
Noe søtt, tenker da umiddelbart på noe som smaker søtt. Jeg spiser ikke godteri og svært lite sjokolade, så da må det bli en kake.
Tankene mine går tilbake til den kaka som har betydd aller mest for meg, og jeg må da gå tilbake til 2. juli 2014. Vi var invitert til Øystein og Christine, og det var Christines bursdag. Vi satt samlet i stua deres, hele storfamilien, og Christine spurte om jeg kunne hente kaka på kjøkkenet.
I februar året etter ble Leon født, og han er i dag en kjekk og flott gutt på ti år som vi alle er veldig glad i. I oktober 2018 fikk han en søster, Tilia.
Heldigvis bor Tilia bare 20 minutter med bil fra oss, og en ettermiddagstur med Aisha lar seg lett ordne.
Den er tegnet av vår yngste sønn, Eirik. Han var ti år da han tegnet den, og han var forelsket i Jannike, en av jente i klassen. Klassekompisen Kim var forelsket i Turid.
Kan jo tilføye at det ikke ble noe mer for disse parene, men det er jo hyggelige minner, da!
Fra sommervær med sol og høye temperaturer til ganske kjølig, grått vær bare på et par dager. Men jeg kan ikke deppe av den grunn! Det siste døgnet har vi fått etterlengtet regn, og det var egentlig fint å våkne opp til en våt terrasse i dag!
Furua står der, helt ytterst på fjellet, og røttene går oppå fjellet og inn i lyngen.
Jeg passerer trollet som står ved siden av stien. Det står der og følger med på alt som foregår i nærheten.
Det viser seg at jeg er for tidlig ute, jeg ser ikke noen orkideer, og må nok ta turen om igjen litt senere. Men det gjør ikke noe, det er så fint å gå her uansett.
Jeg forlater etter hvert skogen og kommer ned til Stenseth.
Russekålen gleder sine omgivelser både med sin vakre, gule farge og sin nydelige duft.
På hjemveien stikker jeg innom en venninne, Mari. Siden det ikke ble noe marisko på meg idag, kan jeg i alle fall få en kopp kaffe hos Mari!
Det får jeg, og hun får liljekonvallen.
Takket være gresset, blåbærlyngen og de vakre blomstene ble det en fargerik tur i det grå været.
