Dramatiske skyer gir en flott solnedgang. Det er ofte slik. Er det ikke skyer, vil solnedgangen bli helt annerledes, egentlig litt kjedelig. Men det kan endre seg, skyene kan forsvinne!
Det kan jo sola også, gjemme seg bak tykke lag av skyer.
Skyer kommer og går denne ettermiddagen, det blir litt kjølig, og vi tenner bålpanna relativt tidlig.
Bålpanna har vi foran hytta, og vi ser ikke solnedgangen når vi sitter der. Men vi vet den kommer, og snart tar vi en tur bak hytta.
For et syn! For en solnedgang! Vi burde nesten gå ned til vannet, der ville den være enda vakrere, men vi gjør ikke det nå.
Sola speiles i vinduene.
Må ta enda et bilde!
Bålpanna varmer godt denne kvelden.
Lyktene rundt bålpanna tennes.
Månen kommer frem, det er fullmåne i morgen.
Stjernene kommer de også, en etter en dukker de opp. Vi går inn etter hvert, og jeg tenker å gå ut igjen for å ta bilde av stjernehimmelen. Men dessverre, måneskinnet er for sterkt til at stjernehimmelen er i sin fulle prakt. Et stjernebilde for vente til senere.
Nå har vi hatt noen dager med regn, og det burde gjøre godt for soppen. På den annen side er vi jo allerede inne i september, men noe kantarell burde vi jo fortsatt finne.
Jeg ser at folk på Vestlandet plukker mengder med steinsopp. Skulle gjerne ha vært der! Har funnet bare fem steinsopp i år, og heldigvis var de fine, uten mark.
Solveig, søsteren min, og jeg legger i vei innover i skogen. Vi går et sted der vi fant masse av kantareller i fjor, mens dag er fangsten veldig beskjeden. Kun noen få kantareller, en fåresopp og et par piggsopper finner veien til kurven min.
Helgens utfordring fra Margrethe er gjenbruksblomsterpotte. Litt av en utfordring! Jeg ser jo at folk setter blomster i gamle sykkelkurver og i bildekk, men noe slikt er det ikke her på hytta. Så hva kan jeg finne på da?
Nå fikk jeg en idé! Jeg har noen steiner som vi har tatt vare på. Det er steiner Leon og Tilia fant da vi gikk tur en gang, og de fant også en rar bjørkestamme. Det kan jeg bruke! Jeg danderer steinene og bjørkestammen, og går inn og henter en av plantene jeg har på bordet.
Det er ikke noe fint vær denne ettermiddagen, det regner, og det gjør godt for soppen! Det har regnet de siste dagene, og jeg håper steinsoppen popper opp- det vil vi eventuelt erfare i morgen. Da blir det sopptur!
Det første jeg gjør etter at jeg har ryddet på plass mat og satt på kjøleskapet, er å fylle fuglematerne.
Vi bruker mye penger på fugle- og ekornmat, men vi får så mye igjen! Snart vi spettmeisen, granmeisen, dompapen, bokfinken og kjøttmeisen komme tilbake, og det vil også ekornene våre gjøre!
Ekornene har forsøkt å komme til denne fuglemateren, men her har de måttet gi opp. Her er det mest spettmeiser, kjøttmeiser og nøtteskriker som forsyner seg.
Plutselig kommer sola! Den trenger gjennom skylaget. Det varer ikke så lenge, men i morgen er det varslet bedre vær!
Vi koser oss ute med en øl og en akevitt. Mens vi sitter her, ser vi at spettmeisen allerede har funnet ut at fuglemateren er full igjen!
Resten av kvelden blir tilbrakt inne, i den delen av hytta der TV en er. Satser på en bålpannekveld i morgen!
Begynner å få nok av valgsendinger…. men gleder meg til valgnatta. Det blir spennende!
Jeg må si jeg gruer meg litt til det som skal skje nå- undersøkelse av nesa på sykehuset. Gruer meg som regel til ting jeg ikke har kontroll på, ting jeg ikke har opplevd før.
Hva vil skje på sykehuset? Hvor smertefullt vil det bli? Hva gjør legen hvis nesa er brukket? Spjelker den???
Dette blir nok siste turen til dette sykehuset. Nytt sykehus er nesten helt ferdig, innflytting senere denne måneden, mener jeg.
Litt før klokka elleve er jeg på plass i tolvte etasje, avdelingen for øre, nese og hals. Må vente rundt femten minutter, og hun som henter meg, beklager at jeg måtte vente. Det gir et godt førsteinntrykk!
Det er to personer der inne, en kvinne og en mann, og det er mannen som skal undersøke meg. Er skikkelig spent nå. Han spør meg om hva som som har skjedd, og jeg forteller om sykkelturen. Han sier så at det ser ut som om nesa er brukket. Det sa se også i ambulansen og på legevakta, men de kunne ikke være helt sikre på grunn av sår og hevelser.
Hva tror du? Dette er bildet jeg tok i dag før jeg dro til sykehuset. Hvis du tenker at jeg ser fæl ut, kan jeg fortelle deg at jeg har vært mye verre. I tillegg har jeg skammer og sår på hendene, blåmerker på nesten hele høyre lår, under magen, og under haka. Skrubbsår på albuer og ved det ene kneet.
Men jeg har jo vært så utrolig heldig!
Tilbake til sykehuset. Legen og sykepleieren er svært dyktige, og har en beroligende virkning på meg. Legen forteller at dette ikke vil være noen behagelig undersøkelse, men at jeg vil få bedøvelse som vil gjøre undersøkelsen mindre smertefull.
Han sjekker hele ansiktet mitt, synes det er rart at det ikke ble tatt røntgen av ansiktet den første dagen. Så begynner undersøkelsen av nesa…
Han klemmer på utsiden, på begge sider. Ubehagelig, men ikke vondt. Han skal så bedøve nesa innvendig, fører et instrument langt opp i nesa. Fortsatt ubehagelig, men ikke vondt. Allikevel klarer jeg ikke slappe av, er redd for at det skal gjøre vondt, jeg!
Jeg blir heiet på av sykepleieren, det hjelper jo litt at hun synes jeg er kjempetøff! Nå kommer resten av bedøvelsen, jeg ser en sprøyte, og gruer meg enda mer. Legen forteller at jeg vil kjenne noen stikk, men at han skal være så forsiktig som mulig. Jeg tror det er fem sprøytestikk totalt, på den ene siden av nesa. Ubehagelig, men ikke vondt det, heller.
Så føres noen lange instrument inni nesa mi igjen, og det trykkes og bendes. Dette gjør vondt, men ikke så ille som jeg hadde fryktet. Og så, så er jeg ferdig undersøkt!
Legen konkluderer med at det mest sannsynlig ikke er noe brudd allikevel, og jeg er glad for at det er over! Han råder meg til å smøre sårene med hvit vaselin flere ganger om dagen. Dette for at sårene skal gro bedre og arrene skal bli mindre synlige.
Jeg tenker nok en gang at jeg har vært svært heldig og at vi skal være glade for at vi har så godt helsevesen i Norge. Jeg har bare positive opplevelser, både fra ambulanse, legevakt og sykehus!
Har også vært i kontakt med forsikringsselskapet, det er jo blitt en del utgifter så langt. Sykkelen skal undersøkes, tror at det bare er småskader der, og på mandag skal jeg til optiker. Det blir den største utgiften!
Mørkere morgener, og mørkere kvelder, Det er det fine med høsten.
Månen er på vei opp når vi setter oss ut denne kvelden.
Det er fortsatt varmt nok til at vi ikke trenger å bruke varmelampen.
Varmelampen er fin den, men den gir også mye lys som tar vekk noe av den spesielle stemningen.
Jeg tenner lykter og lysglass. Ett lys her –
Noen lys der-
Og enda flere her.
Jeg tenner også lykta jeg kjøpte på Kreta for snart ti år siden.
Andre lys tennes av deg selv.
Det bli mørkere og mørkere, og jeg får følelsen av å være omsluttet av den mykeste fløyel. Jeg pakkes inn i den nydelige høstkvelden. Nyter det!
Utsikten er fantastisk-
på alle kanter.
Månen er nå kommet over åskammen, og den kan følges utover kvelden.
Lyspærene med solceller tennes hver kveld. De ble finere og finere, jo mørkere det blir.
Jeg tenker jeg er svært heldig som kan nyte slike kvelder hjemme og bålpannekveldene på hytta. På hytta har vi også en fantastisk stjernehimmel, det har vi ikke her da det er for mye lys i omgivelsene.
Vi har så gode naboer, vi! Sist uke kjøpte vi ny bil, og en av våre naboer, Vidar, så denne stå i garasjen. Han ringte og gratulerte oss om kvelden. Koselig! Han hadde også sett at det ikke var noen lader på plass og sa at vi bare kunne lade hos ham til vi fikk vår egen. Så raust og så hyggelig!
I ettermiddag fant jeg denne utenfor døren. Det var en annen nabo, Elin, som ville ønske meg god bedring. Jeg blir så glad for sånt, jeg!
Det er så godt å ha gode naboer og naboer vi kan stole på. For eksempel har Anita vannet blomster hos meg i sommer, og nøkkelen var ligger fast hos henne og Vidar. Jeg vanner også hos henne.
Det er tirsdag, og det er tid for sykkeltur! En langtur er planen- vi skal sykle Eikeren rundt. Det er en tur på åtte – ni mil med Solbergelva som utgangspunkt.
Hjelm og sykkelvelt, og jeg er klar! Akkurat hjelmen skal jeg være veldig glad for at jeg har å på denne dagen….
Fra Solbergelva er vi to, Lisbeth og meg. Turen går til Hokksund der Liv Unni er på plass, og så sykler vi i retning Eikeren.
Langs veien er det solsikker, mengder av solsikker. Jeg har allerede tatt med meg to buketter fra Eiker der fire bønder har sådd solsikker langs veien. Man forsyner seg selv, og betaler på Vipps. Inntektene går til Kirkens bymisjon i Kongsberg. Et positivt tiltak og til glede for mange!
Den siste tiden har jeg sett gamle melkeramper stå langs veien. Koselige minner fra min barndom! Her er det både melkespann og solsikker!
Første stopp er på Fossesholm, en flott, gammel herregård.
Hovedbygningen er imponerende, her er et lite utsnitt av den.
Her en port som tar deg inn i og ut av tunet.
Dette bygget pryder tunet.
Noen av uthusene.
Bilde tatt fra tunet.
Den nye, gamle hagen ble innviet denne sommeren.
Det er en gjenskapt 1700-tallshage. Hagen er fortsatt under utvikling, og her er det både prydplanter og grønnsaker. Hagen dyrkes organisk ved bruk av 1700-tallets dyrkingsmetoder.
Gresskar.
Ulike typer kål
Løk og persillerot?
Artisjokk
Ringblomster i vakre, varme farger
Vi forlater Fossesholm og sykler ned til Eikeren. Det er alltid så fint å komme hit, synes jeg. Spesielt vakkert er det når vannet er blikk stille, men slik er det ikke i dag.
Her ligger alt til rette for bading og et måltid i det grønne.
Veldig fint med denne plakaten dersom ulykken skulle være ute!
Her har vi Eikeren på den ene siden og Fiskumvannet på den andre. Like etter tar vi av til Hakavik. Jeg har kjørt her en gang, bare for å se hvordan det var der, men vi vet at bilveien stopper ved kraftverket, Derfra skal det være mulig å sykle til Eidsfoss, og det er det vi skal gjøre i dag.
Det er i starten en asfaltert vei, og vi sykler langs vannet, En behagelig etappe. I veikanten står sommerblomstene, de minner oss om at det er litt sommer fortsatt selv om vi har startet på den første høstmåneden.
Men det som først og fremst fanger våre øyne denne dagen, er alle epletrærne. De står der, i lange, rette rader, og avstanden er den samme mellom hvert tre! Her her det ikke tilfeldighetene som rår!
Det bugner av epler, store røde epler.
Fristende epler! Bare se, ikke røre. Det er det vi gjør også.
Selv eplene som ligger på bakken, lar vi ligge.
Vi sykler videre langs vannet.
Snart har vi igjen masser av epler på den ene eller begge sider av veien. Tankene går til vinranker syd i Europa. Vindruer der, epler her.
Masser av epler.
Snart er vi ved kraftverket i Hakavik. Hakavik er et av de eldste kraftverkene klandret som fortsatt er i drift. Det ble satt i drift i 1922. Her kommer vann i rør fra innsjøen Øksne, og kraftverket gir strøm blant annet til Asker og Skolleborg ved Kongsberg.
Vi har hittil hatt en veldig fin tur. Snart skal det hele endre seg for meg, men det vet jeg ikke ennå…
Ved Hakavik slutter altså veien, og ingen av oss har vært lenger enn dette tidligere. Et lite skilt viser oss at det herfra er sykkelvei til Eidsfoss.
Det stater så bra. En koselig vei i skogen. Stor idyll!
Det fortsetter også ganske så bra, en stund til i alle fall…
Vi er veldig overrasket når vi ser hvor mange oppoverbakker det er her! Vi trodde vi skulle sykle langs vannet hele tiden, men slik er det ikke. Ikke noen sak med elsykler, sier du kanskje. Det er sant at det ville ha vært mye tyngre med en vanlig sykkel, men jeg skal si vi merker oppoverbakkene vi også. Fin trening, da!
Etter å ha syklet vel fire mil totalt, kommer endelig nedoverbakkene ned mot Eidsfoss. På Eidsfoss kro venter et nydelig måltid, vi gleder oss allerede. En god lunsj skal vi ha!
Vi er nå kommet på en bilvei, en grusvei. Stedvis er et mye søle i veibanen, men det går bra. Men så, så kommer –
et hull i veien! Jeg kjører rett opp i hullet, sykkelen bråstopper og bli slengt til siden. Jeg farer fremover og lander med anisktet i grusen. Det betyr slutten for min sykkeltur!
I ambulansen blir jeg tatt godt hånd om, og en sjekk viser at det kun er ansiktet, hendene og albuene det er gått ut over. Heldigvis er alle tenner på plass. Trond kommer, tusen takk til Liv Unni og Lisbeth som tar seg av alle telefonoppringninger. Akkurat der og da husker jeg ikke en gang koden til mobilen min. Ikke fungerer ansiktgjenkjenningen heller. Ikke så veldig overraskende, kanskje!
Trond og jeg kjører til legevakta for videre behandling. Liv Unni og Lisbeth sykler videre, ganske så rystet, det var nok en skremmende opplevelse for dem også. Sender varme tanker til dem for god og varm omsorg både der og da – og i etterkant.
På legevakta blir alle sårene renset, hender blir stripset og bandasjert, og den oppskrubbede nesa gjør de ikke noe med – annet enn å rense sårene, da, og å fjerne størknet blod inne inne i nesa. Den er mest sannsynlig brukket, og dette skal sjekkes på sykehuset på fredag når hevelsene er gått ned.
Dette bildet er tatt etter at jeg kom hjem fra legevakta.
I dag har jeg vært hos optiker og fått linser. Skal tilbake på mandag for synsundersøkelse og kjøp av nye briller. Jeg er blitt ganske så blå i ansiktet, og verre blir det nok, tenker jeg. Men du hvor heldig jeg har vært! Dette kunne ha gått så mye verre. Takken min går til alle som hjalp meg- på ulykkesstedet og på legevakta.
Må si helt til slutt si at jeg ikke skjønner hvorfor noen bruker penger på botox i leppene- en sykkelruter fikser det samme! Helt gratis, og dersom man skulle angre, er man etter noe dager akkurat desimaler før!😂
