Det er ikke midten av juli en gang, men jeg må bare sjekke kantarellstedene. Jeg går innom to av dem, og på begge steder finner jeg kantareller!
Søsteren min kommer opp i morgen, og jeg skal vente på henne slik at det blir litt på oss hver. Litt tilbehør til morgendagens middag!🤗
Det er alltid spennende med kjøkkenhage på hytta! Se som det vokser!
Gressløken blomstrer allerede, skal lage eggerøre og potetsalat og bruke litt av den i dag.
Spinaten stortrives, og vi har kunnet nyte spinat som tilbehør til middagen flere ganger allerede!
Basilikumplantene lever fortsatt, men de er ikke blitt noe større enn da jeg plantet dem ut for 14 dager siden.
I går fant jeg et par modne molter, i dag skal jeg se om jeg finner noen kantareller.
Der regner, og det regner. Vi kom opp til hytta for et par timer siden, og jeg kjenner at jeg bare må ut, været til tross.
Været til tross, ja, jeg vet jo at en tur i regnvær kan være blant de fineste av alle.
Det blir ikke noen lang tur nå, bort til Ivarsbu og litt rundt der, tenker jeg.
Vannet fosser over demningen i dag.
Det er helt stille her jeg går, hører kun regndråper som så mykt treffer vannflaten.
Den lever av fisk, og trives ved fiskerike vann. Det lover godt for oss også, som er glad i å fiske!
Kommer aldri til å glemme da vi lå her i hengekøyer en sommer. Frister til gjentakelse!
Egentlig rart at det ikke er fullt belegg her. For en beliggenhet!
Ved enden av Vesle Stølevann finner jeg-
Jeg finner en til, men de fleste er fortsatt umodne og for tidlig til å plukkes.
Det skal regne i hele dag, men så kommer finværet!
en veranda under tak
slippes løs
med mitt strikketøy
og min kaffekopp
Koser meg, jeg!
I dag legger vi turen ned til elva. Drammenselva ligger nederst i dalen, som en slange bukter den seg i terrenget. Der hvor jeg bor, har jeg Knabben og skogen rett opp og elva ikke langt nedenfor. Perfekt, tenker jeg!
Ulverudbekken kommer fra Nerdammen, og den har sitt utløp nede ved båthavna. For en idyll!
Tenk at jeg har bodd her i ni år, og det var først for to år siden at jeg oppdaget lindeblomstene og deres fantastiske duft. Ikke var det her, heller, men i Mannheim i Tyskland. Vi gikk gjennom en park da vi ble møtt av denne duften, og jeg kjente med en gang igjen lindetrærne.
Etter dette har jeg passet på å være hjemme på denne tiden slik at jeg kan gjenoppleve duften fra blomstene.
Ingen ender eller svaner å se her i dag, akkurat det savner jeg. Det er så fint å se andemor komme svømmende med alle sine søte små.
Men veldig fint å gå her allikevel, da, i alle årstider, egentlig.
En fin søndagstur, dette!
Jeg hadde bursdag helt i starten av juli, og dagen ble feiret på torsdag denne uken.
Vi har egentlig ikke vært vant med å feire bursdager i vår familie, men etter at Christine kom inn i familien vår, har dette endret seg. Hun inviterer alltid til bursdager, og når vi er fulltallige, er vi femten personer i alt. Det er jo så koselig!
I flokken min er vi bare ni, seks voksne og tre barn. (To sønner, to svigerdøtre og tre barnebarn.) De siste årene har jeg også invitert til bursdager, og det er bare så hyggelig!
Siden jeg har bursdag om sommeren, blir det som regel grilling, og det ble det denne gangen også. Vi grillet marinerte svinefileter og pølser, og som tilbehør hadde vi ovnsstekte poteter, grønn salat, tomatsalat og bearnaisesaus.
Jordbær og is til dessert.
-Åh, bestemor, dette er en skikkelig luksusmiddag, sa Leon, 10 år.
Det var vel det beste komplimentet jeg kunne få!
Er takknemlig, jeg!
Tirsdag er det tur på kyststien som står på programmet. Vi skal gå fra Stolpestad til Stavern, litt over en mil. Gleder meg, jeg!
Vi hadde egentlig planer om å besøke Nerdrum-museet, men det venter vi med til interessen for stedet kjølner litt. Alle vil jo dit denne sommeren!
Som du ser kommer det nyper også, og dem pleide mamma å lage syltetøy av. Veldig godt syltetøy!
VAKKERT!
Kvann og kattehale.
Jeg synes det er så fantastisk fint å gå langs kysten!
Grønt og blått!
En fin fargepalett!
Tenker litt på flåttfaren, men satser på at det går bra!
Det er i det hele tatt mye blomster her vi går, og jeg må dele bilde av disse rosa skjønningene-
Etter andre verdenskrig ble de mange sjøfolkene som omkom i den krigen også inkludert i minnesmerket.
Nede i krypten i Minnehallen er det på kopperplater risset inn navnene på rundt 8000 omkomne sjøfolk.
Etter litt over tre timer når vi Stavern, og da er det bare å stille seg i kø og håpe på et ledig bord!
For fem år siden gikk vi kyststien fra Oddane Sand til Helgeroa og tilbake, så nå har vi gått nesten hele strekningen mellom Stavern og Helgeroa, totalt 35 kilometer. Kanskje du har lyst til å prøve, du også?
Det er mandag når vi ankommer Stolpestad camping ved Stavern. Sol og nydelig vær!
Vi skal besøke venner, Grete og Sjur, som har vogn der.
Grete har bestilt plass til oss, og vi får en kjempefin plass, helt øverst på en hylle. Vi ser ganske fort at vi ikke kunne ha fått en bedre beliggenhet.
Hva tror du så at Casa Mork er?
Når vi nærmer oss midnatt, går vi tilbake til vårt Casa. En vakker kveld og alt skal ligge til rette for en deilig natt.
Men- det er tydelig at jeg har glemt hvordan det er å ligge i sovepose. Jeg føler meg fanget i en tvangstrøye der jeg ligger. Jeg liker å ligge med føttene godt fra hverandre, gjerne med føttene oppå dyna.. Nå ligger føttene nederst i en smal sovepose…
Jeg legger meg på ryggen, trekker opp glidelåsen. For varmt. Jeg drar glidelåsen ned, legger meg oppå soverposen, legger meg inni soveposen igjen, drar glidelåsen opp, forsøker å legge meg på siden, og samtidig har jeg inntrykk av at soveposen tvinner seg rundt meg. Plutselig sklir jeg av luftmadrassen, kommer meg oppå igjen, glidelåsen dras nesten ned, jeg forsøker å ligge på ryggen igjen. Slik fortsetter det, og klokka to er jeg fortsatt våken. Jeg må selvsagt tisse også, og da er det bare å ta på seg litt klær, finne skoene og gå ut i natten.
Jeg går opp til sanitæranlegget, tisser, så ned igjen, og jeg er klar for nok et innsovningsforsøk. Gjentar de samme prosedyrer som tidligere, og til slutt sovner jeg.
Det er ikke noe galt med Casa Mork, det er bare det at jeg ikke er vant med å sove i en sovepose. Det blir helt sikker flere netter i telt eller hengekøye denne sommeren, og neste gang skal jeg ta med meg et pledd som jeg kan legge over meg, og så kan jeg legge meg oppå soveposen. Det blir nok bedre, tenke jeg!
Natt nummer to blir omtrent lik den første, men det gjør ikke noe. Merker jo at jeg er opplagt om morgenen selv om jeg ikke sover så mye! Det er klart jeg kunne ha tenkt meg en combi camp eller en liten campingvogn, men det blir nok med tanken. Er jo litt koselig med et litt enkelt liv også, da! Spesielt når vi kan gå til ferdig frokost hos Grete og Sjur. Tusen takk til dem for stor gjestfrihet!
