I dag legger vi turen ned til elva. Drammenselva ligger nederst i dalen, som en slange bukter den seg i terrenget. Der hvor jeg  bor, har jeg Knabben og skogen rett opp og elva ikke langt nedenfor. Perfekt, tenker jeg!

Ulverudbekken kommer fra Nerdammen, og den har sitt utløp nede ved båthavna. For en idyll!

Når jeg nærmer meg elva, ønskes jeg velkommen av den nydeligst duft, og jeg skjønner at lindetrærne står i blomst. Dette har jeg ventet på!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tenk at jeg har bodd her i ni år, og det var først for to år siden at jeg oppdaget lindeblomstene og deres fantastiske duft. Ikke var det her, heller, men i Mannheim i Tyskland. Vi gikk gjennom en park da vi ble møtt av denne duften, og jeg kjente med en gang igjen lindetrærne.
Etter dette har jeg passet på å være hjemme på denne tiden slik at jeg kan gjenoppleve duften fra blomstene.

Så, dersom du også vil oppleve dette, må du ut nå!

Her, nede ved havna, er det mange lindetrær. Nok duft til alle!

Det er også tid for nøkkeroser.

Her må det zoomes for å få bilde av de gule blomstene. Kunne selvsagt ha gått uti, men…

Det er så fint og stille her nede ved elva.
Ingen ender eller svaner å se her i dag, akkurat det savner jeg. Det er så fint å se andemor komme svømmende med alle sine søte små.

Vi går oppover mot bebyggelsen igjen, og her møtes vi av nok en duft, denne gang fra mjødurten. Den vokser ofte langs veier.

Skjermsveven trives også her, den har ikke noen spesiell duft, men den lyser så fint opp i det grønne!

Snart er vi inne i Killingrudalléen, og vi er omkranset av de flotteste lindetrær på begge sider av veien. Men duften? Den merker vi lite til, blomstene sitter for høyt oppe i trærne.
Men veldig fint å gå her allikevel, da, i alle årstider, egentlig.

Før vi går hjem, tar vi en siste stopp på lekeplassen ved Solberg skole. Her har de verdens herligste huske, som jeg bare elsker å ligge i. Duve frem og tilbake, frem og tilbake….

En fin søndagstur, dette!