Klokka åtte møtes vi på Bjørkedokk, Liv Unni og jeg. Det er sol, lett vind og en behagelig temperatur. På med tunge sekker, og så legger vi i vei. Nesten tre mil ligger foran oss, og vi er optimistiske -og litt spente.

Vi regner med å bruke hele dagen, må jo nyte naturen rundt oss også, ikke bare strene av gårde.

Det regnet i natt, og det våte gresset kiler oss behagelig på leggene.En deilig følelse!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En dråpevåt blåklokke fanger vår oppmerksomhet. Så elegant, så vakker!

Vakker er jo også denne skapningen her. Så liten, så myk.

Det er fint å gå her, men det er en jevn stigning, det går oppover og oppover.
Pulsen stiger i takt med høydemeterne, en ganske så tøff start.

Etter nesten en time er vi oppe på Solbergfjell, og denne toppen kaller vi Topp null.

Nå følger et langt lettere parti, bortover og nedover, og etter nesten en kilometer til er vi på Knabben, Topp 1.

Ikke akkurat første gangen jeg er her!

Tror jeg har tatt hundrevis av bilder her, men må jo ta et i dag, også.

Det blir ikke lange pausen på Knabben, og vi går videre, i retning Solbergvarden.

I starten er også denne etappen ganske lett, litt oppover, men ikke bratt oppover.

Men nå tar det ikke så lang tid før hjerte og lunger virkelig får kjørt seg!  Muskler også! Vi starter nemlig på oppstigningen til Solbergvarden!
Her tar vi en pust i bakken, setter oss ned på en gammel furustamme.

Å se skiltet 550 meter til toppen, er ikke akkurat noen trøst…
Men vi finner ut at de siste fem hundre meterne ikke er så krevende som starten, og plutselig er vi oppe.

Nok en flott utsikt!

En skikkelig steinrøys på toppen.

Topp 2 er nådd, og nå har vi lagt det verste bak oss. Det er i alle fall slik vi føler det akkurat nå. Vi har tilbakelagt mange høydemetere og kan cruise innover mot Lokkeråsen.

Men først må vi ta et utsiktsbilde den andre veien også, mot Eiker.

Dette er en enkel etappe, synes vi, bare rundt sytti høydemeter.
Topp 3 er nådd!

Vi har nå vært ute noen timer, og det passer godt å ta frokosten her. Skal si det smaker!
Men pausen blir ikke lang, vi skal videre. Vi går ned til Smedsetra, og så bærer det oppover igjen. Oppover, så litt ned igjen, og så oppover nok en gang.

Vi kommer nå til enda en steinrøys.

Dette er Hoggskollen, og Topp 4 er nådd. Bra, jenter! Vi er jo litt stolte av oss selv!

Som vi tenkte i starten, blir det lett færre naturbilder etter hvert som høydemeterne  blir flere og pulsen løper løpsk, men nå har vi et mindre krevende terreng foran oss, og vi oppdager de små tingene igjen. Som disse små hvite, søte blomstene.

Småsmelle er dette.

Vi er på Tretjernsåsen nå, og her er det lett og fint å gå.

Vi kommer til det første tjernet her oppe, så vakkert!
De to andre ser vi ikke, men de er jo her, på Tretjernsåsen.

Vi tar en siste kikk over tjernet før vi går nedover mot Nerdammen.

Bare så vakkert her nede, synes jeg!

Snart blir det også et bad! Mange fine badeplasser her!

Det blir et bad på meg, bare helt herlig! Liv Unni nøyer seg med å bade føttene, godt det også!

Nå er vi snart halvveis, og turen går videre mot Tverråsen.
Sender en takk til dem som legger ut myrbroer!

Snart kommer vi til et skikkelig grønt og frodig område.

Grønt overalt. Spesielt og vakkert!

Plutselig hører vi en and kvekke i gresset.
Det er en andemor som svømmer her sammen med sine søte små. Vi vil ikke gå så nær at vi skremmer dem, så bildet blir dessverre ikke godt. Men en fin opplevelse for oss bare å se dem, da!

Mens vi går her, i alt det grønne, tikker det inn en melding på telefonen. Det er Geir, han er på hytta og sier vi gjerne kan stikke innom hvis det passer. Det er klart vi kan det!

Jeg vet omtrent hvor hytta er, og skriver at jeg vil ta kontakt når vi nærmer oss.
Vi kommer til Tverrpsvannet, og begynner å gå oppover. Tror vi har gått for langt, og etter å ha tatt kontakt med Geir igjen, kommer vi på rett spor til slutt.

På vei mot hytta hans går vi forbi disse vannliljene. Nydelige, er de.

På hytta får vi den beste oppvartning, kaffe og wienerbrød. En skikkelig hyggelig vert!

Han byr også på kaldt øl, og vi takker ikke nei! Men vi vet at vi fortsatt har en lang tur foran oss, og vi velger derfor å dele en øl.

Vi tar et siste blikk ut over Tverråsvannet, og takker Geir for at vi fikk komme innom. Veldig hyggelig!

Nå ligger enda en gang noen høydemetere foran oss, men vi har hatt en god pause nå, og stigningen opp til Tverråsen går så lett som bare det! Føler oss nesten som fjellgeiter! Hadde vi tatt hver vår øl, hadde det lett blitt to fnisete fjellgeiter!

Snart er vi på Tverråsutsikten, topp 5.

Utsikten er fantastisk!

Nå følger nok en behagelig strekning, og vi legger merke til ting utenfor stien igjen.
Ikke minst denne flotte furua.

Det tar ikke lang tid før vi når Skimten, topp 6.

På toppen av steinsøylen kan vi se avstanden og retningen fra Skimtvarden til ulike steder.

Sist gang jeg gikk denne turen gikk jeg innom Tverken. Gikk vi feil den gangen, tro? Men vi skal ikke gå om Tverken nå, det er helt tydelig da skiltene leder oss inn i Lier kommune etter hvert.
Egentlig en lettelse da jeg har lest om jordvepsen i stien mellom Tverken og Skimten. Har sett hvor meg skrekkscenarier med Liv Unni og meg løpende i terrenget omgitt av en sverm av aggressive, stikkende jordveps.

Vi er med ferdig med alle stigningene nå, tror vi i alle fall, og nå setter vi kursen mot siste topp, Varden. Det går over all forventning, vi er ikke slitne en gang! Føler oss veldig spreke, men vet jo at det fortsatt gjenstår noen kilometer!

Vi tar matpause nummer to i nærheten av Skimten, må spise litt selv om vi ikke er så sultne. Må jo det, for Uten mat og drikke, duger helten ikke. 

Vi går gjennom idylliske partier

og på de vakreste stier.

Skiltene viser vei, hele tiden.
Men så plutselig ser vi ikke lenger disse skiltene, bare sykkelskilt. Vi har jo aldri gått her før, og blir litt engstelige for at vi har gått glipp av en «avkjøring». Vi studerer kartet, og finner ut at Kanonveien kan ta oss til Spiralen og den siste toppen.

Vi velger derfor å gå den veien, og går siste del av turen på grusvei.

Klokka halv syv om kvelden når vi topp 7, ti og en halv time etter at vi startet.

Det er to jenter som her er veldig godt fornøyd med dagens innsats!

Nå gjenstår bare Zikzakken før vi kommer ned fil sentrum. Det er en sti som går i sikksakk fra Spiraltoppen og ned til byen.
Vi tar også en tur innom kirkegården der jeg sjekker gravstedet til bestemoren til Trond. Greit å få gjort det når jeg først er i nærheten!

Og så, så er vi der, på torget, og turen er fullendt!

En kald pils og burger. Det smaker!

Dette er dagens fasit. Vi går 29 kilometer, bruker over elleve timer på turen. Dette er inklusivt to matpauser, et hyttebesøk og en badepause.
Foruten pausene har vi hatt en jevn flyt hele veien, og vi er overrasket over at vi ikke føler oss slitne, har bare litt såre føtter.

Vi har møtt noen personer underveis, blant annet tre menn på ulike steder mellom Skimten og Varden. Tenker nok en gang på hvor hyggelige det er å møte folk og slå av en prat. Bare hyggelige folk en møter på tur i skogen!