I går så vi en påfugl, og det er det ikke ofte jeg ser. Denne så vi i hagen på Liselund slott på øya Møn. Først så vi noen fasaner, og dem har vi sett flere av mens vi har vært her. De er ikke så lett å ta bilde av da de stikker når vi kommer dem for nær.

Men påfuglen, den stikker ikke. Først så vi den ligge i gresset, og vi kunne gå ganske så nær uten at den reagerte.

Men etter en stund reiste den seg og gikk bortover.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Påfuglen vi kjenner til, er den som kommer fra India, Pakistan eller Sri Lanka.
Den har blitt innført til flere europeiske land. Den lever ikke vilt i Norge, men i Danmark fikk et par sitt første kull i 1982. Det er i dag en fast bestand i landet.

Hannfuglen kan veie opp mot 25 kilo, og halefjærene kan bli en og en halv meter lange.

Påfuglen lever i skogen. Den lever hovedsakelig av frø, men kan også spise insekter og frukt. Der forholdene ligger til rette, spiser den også slanger og øgler.
Hunnen legger fire – åtte egg, og det er hunnen som ruger på eggene. Hunnen har ikke samme fargerike fjærdrakt som det hannen har, og hun kan derfor lettere gjemme seg når hun ligger på reiret. Tenk om det hadde vært motsatt! Da kunne hunnen sprade rundt mens hannen ruget på eggene og senere tok seg av ungene.
Merkelig nok er det slik at hannen er den flotteste blant fuglene. Godt det er mer jevnt fordelt blant menneskene! Større likestilling er det også.

Hagen rundt Liselund slott er vakker, men den er nok på sitt vakreste når alle trærne er grønne.

Slottet

Ett av de andre husene på eiendommen.

Og enda ett. Vi har sett flere hus med stråtak her nede.

Vi gikk rundt i hagen, og da vi skulle hjem, sto jeg ved bilen og ventet på søsteren min. Jeg hørte noe rasling i nærheten, snudde meg og der kom påfuglen mot meg. Etter å ha tatt farvel, snudde  den seg og gikk inn i skogen igjen. For en fjærprakt!