Onsdag ettermiddag, nydelig vær, og skogen kaller.

Ettermiddagens turmål er Aslakkane, og hjem via Knabben.
Etter først å ha fulgt bilveien, er det bare helt skjønt å komme inn på stien som tar av ved Lunneplassen. En nydelig gresstue ønsker meg velkommen!

Stien går først over fjellpartier, og snart kommer jeg til en bitteliten foss helt i ytterkant av stien.
En foss i miniformat.

Litt senere har jeg denne pytten på venstre hånd, og den ligger der, omkranset av det skjønneste grønne gress.

Stien er ikke like fin hele veien, jeg må innrømme det. Noen steder er det ganske mye stein, men jeg må si at jeg synes det er veldig vakkert oppover her, det er også lett å gå her.

Steinene på Aslakkane ligger der fortsatt.
Masser av stein på glatte flaberg.

Her er det også en liten dam, rett ved stien.

Jeg forlater Aslakkane, og legger i vei  mot Knabben.
Ganske snart møter jeg Bent A, hyggelig å hilse på ham! Vi er enige om at terrenget her er enestående vakkert.

På veien bortover mot Knabben passerer jeg denne steinrøysa. Litt av en balansekunst!

Blåbærlyngen er på sitt vakreste nå, så grønn!

Lurer på hvor mange bilder jeg har tatt herfra, jeg!
Men utsikten, den er jo bare helt fantastisk!

Jeg går nedover igjen, og snart kan kan jeg se lysløypa der nede, som et Soria Moria i lysegrønt.

En nydelig ettermiddagstur, 6,5 km. Kan så absolutt anbefales!