Januar
Den lengste måneden av dem alle
Vintermåneden
Snø, kulde
Men også regn
Istapper
Is og sørpe
Piggsko og brodder er et
must
Korte dager
Dager som også blir litt lengre
dag for dag
Litt sol
innimellom all nedbøren
Vakre soloppganger
blåtimer
vakre solnedganger
Ett nytt år
En ny start, nye muligheter
Blanke ark
Januar
Det er 16. januar, og jeg er klar for min andre oppdatering. Det er tre minusgrader når jeg går ut klokka 07.30, og det er helt mørkt. Dagen er blitt 53 minutter lenger enn det den var ved vintersolverv, og sola er ventet å komme stå opp klokka 09.05.
Det er hardt i løypa nå, det er nesten slik at jeg kan gå på skaren ved siden av.
Det knaser under føttene når jeg går, det skyldes nok delvis også piggskoene. Det er svært vakkert her jeg går, det er som om jeg går i snø full av diamanter. Jeg prøver å ta et bilde for å kunne vise hvor vakkert det er, men det lykkes jeg ikke med. Det går ikke an å gjengi dette i et bilde.
Ett sted er det et tre som er på vei ned- det er spesielt med grenene mot den mørke himmelen.
Himmelen har nå fått en gråblå farge, og det blir lysere og lysere her jeg går. Etter en halv time trenger jeg ikke lenger noen hodelykt.
Jeg stikker nedom fossen. I starten av januar var det bare noen steder jeg så vann her, det meste av fossen lå under lag av snø og is. Nå ligger den der helt åpen, og vannet fosser nedover.
Nedenfor Karindammen fosser vannet i skikkelige kaskader nedover flabergene, på sin vei mot Drammenselva lenger nede.
50 minutter etter at jeg startet dagens tur, snur jeg meg og ser mot Knabben. Det er utrolig hvor mye lysere det er blitt på denne korte tiden, nå er det nesten fullt dagslys.
Jeg må ta med et bilde av det flotte treet ved innkjøringen til Ulverud. Tror det er et lønnetre, men det finner jeg nok ikke ut før vi kommer til april. Får vente og se!
Må jo bare ta et bilde her også! Nydelig!
De små lampene er tent også i dag og lyser så fint opp i snøen.
Herstrømskilen er islagt slik den var for 14 dager siden. Også denne gangen er det ender her, og også en svane. Trodde alltid et svanepar holdt sammen, men jeg ser bare en i dag.
Killingrudalléen står der med sine flotte lindetrær, men det er ikke noe som minner om vår her ennå. Jeg må nok vente tre måneder eller noe sånt før den står der i sin fineste grønneste vårdrakt.
Klokka elleve er jeg hjemme igjen, og tenker jeg har hatt en aktiv og veldig god start på dagen!
Det er søndag, det er kommet litt nysnø, og den er veldig våt. Jeg måker terrassen, og snøen er som en våt, tung sørpesuppe. Du skjønner sikkert hva jeg mener med en slik beskrivelse!
Jeg skal til Knabben i dag også, og Trond vil være med. Det snør ganske tett når vi legger i vei, vi tar det som en treningstur, uten forventninger av noe slag. Det er nesten slik at jeg vurderer ikke å ta med telefonen- tenker det ikke vil bli aktuelt å ta bilder i dette uværet.
Hjemme og i starten av turen er det heller ikke noe å ta bilder av. Snøfiller daler ned, men det er som om de smelter når de når bakken. Ikke noe magisk vinterland, bare sørpe.
Men når vi skal til Knabben, går vi jo oppover i høyden, og etter hvert som høydemetrene legges bak oss, trer vi inn i et vakkert vinterlandskap.
Det er litt tungt å gå, og det er ganske så godt å komme opp til det siste platået før
vi skal ta fatt på de siste stigningene på 300 meter.
Jeg må bare ta en stopp her og ta noen bilder. Snøen er blitt liggende på trærne, og de sliter nok med den tunge børen snøen utgjør. Får bare håpe at det ikke blir like mye trebrekk i år som det det var for to år siden.
Trond venter på meg, han er ganske tålmodig, men etter en kort stopp tar vi fatt på de siste stigningene. De 300 meterne går alltid lekende lett, og vips, så er vi oppe.
Utsikten kan vi ikke skryte av denne dagen, vi ser rett og slett ikke noe som helst.
Tur nummer 7 er i boks, fire av dem denne uka, og det er bra. Satser på fire neste uke også, jeg!
Vi starter nedstigningen, og tar en litt annen vei hjem for å gjøre turen lengre.
Er hjemme igjen etter en og en halv time, og kan nyte resten av dagens inne, med god samvittighet.
I snart 40 år har vi vært samlet til juleselskap- andre juledag, helt frem til 2020. De to siste årene har vi møttes andre helg i januar i stedet.
Vi er fem par som møtes, fem gode venner som har sine røtter og oppvekst i Drammen, og deres damer. Damene har stort sett vært de samme hele tiden, men en av de fem vennene er nå singel.
Det startet altså som et andredagsselskap. De fem vennene var den gangen spredt rundt om i landet på grunn av studier, men i jula var alle hjemme hos sine foreldre, og da kunne man møtes. Dette gjentok seg hvert år, og ble etter hvert en hellig tradisjon. Ingen andre avtaler måtte inngås for den dagen.
I løpet av de siste årene har flere av oss fått utvidet kjernefamilien med svigerdøtre, svigersønner og barnebarn. Det er blitt enda mer som skal skje i julen, og det ble vanskelig å få tid fil alt.
Derfor ble vi enige om å flytte selskapet til andre helg i januar, og det fungerer jo like godt!
I går var det vi som sto for selskapet, og jeg koste meg skikkelig med borddekkingen. Var i skogen og hentet furukvister, de er dekorative, synes jeg.
Menyen var som følger:
Salmalaks med mangosalat til forrett
Elg til hovedrett
Iskake til dessert
Det ble en hyggelig kveld, koselig å treffe alle igjen selv om det var ett par som ikke kunne komme denne gangen.
I dag har vi sovet lenge, og jeg kan sitte i stua og nyte vakre blomster.
Ikke ofte jeg har så mange vakre blomster i stua!
Må også ta med et bilde av en rosebukett jeg kjøpte for ni dager siden. Den Hilde seg veldig godt! Kjøpte den på OBS, ikke var den dyr, heller.
Det er lørdag, klokka er syv, og jeg sitter her, helt alene. Stille, både ute og inne.
Lite lys, stearinlys skaper stemning, en god morgenstemning.
Kaffekoppen, kryssordet og jeg.
Helt perfekt. En god dag til deg fra meg.
På tur i Hundremeterskogen – den heter vel egentlig ikke det, men jeg ble kjent med den med det navnet. Jeg går her på en av mine ruter til Knabben. Den ligger i et et vernet område, og det er ikke lov å tynne skogen eller hogge trær her.
Jeg lar meg fascinere av trærne her, nærmere bestemt trestammene. Bjørkestammer er de fineste, synes jeg. Hvite, brune, svarte og grå. Noen også med mose, mose i vakker grønnfarge.
Furustammene er også fine i sine nyanser av brunt. Stammer med lav, og stammer uten lav.
Granstammene er også brune, men de har ikke de samme nyansene som furua har. Ofte er det lav på grana, lav som minner om tare.
Klokka er kvart på seks, og jeg er klar for status for dagens to do- liste.
Jeg startet med klesvasken, satte den på i nitiden.
Så fulgte vask av gulv og vanning av planter. Da det var gjort, dro jeg til Kiwi for å handle. Det ble full vogn, og mange poeng til trumfkontoen.🤗
Jeg dro også til Bohus, men der ble det ikke klaff. Det var 30% på alle bomullsryer, men de jeg skulle ha, var det ikke tilbud på. Da venter jeg, skal ha dem på hytta, og det haster ikke.
Ryen jeg skal ha, heter Frigg, og er laget av 100% ull.
Etter at alle varer var lagt på plass, satte jeg en brøddeig. En eltefri deig som skal heves i to timer. Masser av gode ingredienser i dette brødet!
Mens deigen hevet, dro jeg på trening. En time ned styrketrening, dusjing og gå til og fra- da var det plutselig gått to og en halv time.
Jeg rakk også å strikke ferdig sokkene jeg startet på for et par dager siden.
Men det blir nok en kveldstur i nabolaget i dag!
Hvordan hadde jeg tid til å jobbe?
Vel, jeg skjønner jo at jeg hadde tid. Men jeg hadde heller ikke tid til mye annet. Som rektor jobbet jeg mellom 45 og 50 timer i uken, og jeg hadde ikke tid til å avspasere. Livet mitt besto av jobb, husarbeid og hadde jeg ekstra tid, gikk jeg en tur om kvelden. Det ble en del adhoc-middager, og brød bakte jeg aldri.
Nå baker jeg alt brød, lager all mat fra bunnen av, trener, går turer og jeg tar alt husarbeidet. Det er en luksus Trond kan nyte så lenge han fortsatt er i jobb. Han setter stor pris på at jeg tar alt hjemme og at han kan komme hjem til ferdig middag hver dag.
Det er klart at ikke alle mine dager er like travle, men i dag har jeg følgende på tapetet:
Vaske alle gulv i leiligheten – tok støvtørking og sengetøyskift i går.
Foreta storinnkjøp – det er Trippeltrumf i dag
Stikke innom Bohus og kjøpe et par ryer
Vakse en maskin med tøy
Vanne planter
Bake brød
Trene styrke, gå tur som oppvarming
Hvis jeg får tid- gå til Knabben
Middagen er klar- rester fra i går.
Da er det bare å vente å se hva jeg rekker av dagens arbeidsoppgaver.
Ønsker meg selv lykke til! 🤗
Blir så glad, jeg!
Blir så glad når sola skinner!
Sol og varme- helt nydelig!
Plussgrader, istapper som smelter,
vann som sildrer og klukker
Herlige lyder av vår.
Granbar er grønt,
det samme er furu og mose
Grønt året rundt.
Oppover og oppover,
og enda med oppover.
Knabben kommer nærmere og nærmere.
Der, endelig!
Som alltid blir jeg ønsket velkommen.
Knabben i sol er bare helt vakker,
og jeg blir ekstra glad.
Etter en og en halv time er jeg hjemme igjen-
årets femte tur til Knabben er tilbakelagt.
Er så glad for å ha slike turmuligheter i mitt nærmiljø.💙
Trond og jeg pleier å gå tur om kvelden. Ofte har jeg gått tur tidligere på dagen, men jeg blir også med ham når han går ut. Han er jo på jobb hele dagen og har ikke mulighet til å gå på dagtid.
Vi har et par alternative ruter vi veksler mellom, den ene er på ca 4 km, den andre på 7. I dag velger vi den lengste.
Det er et rart januarvær. I starten var det kaldt og det kom masser av snø, de siste dagene har det vært plussgrader og regn. Snøen ligger fortatt, men det er blitt mindre av den, og den er veldig våt. I veiene er det fortsatt en del is, men også mye vann.
Det er alltid deilig å gå kveldstur, ikke alltid like lett å komme seg ut, men så fort vi er ute, er det bare deilig. Angrer aldri når vi er kommet ut, nei!
Like borti veien her ligger det mye vann, og da må vi passe på at vi ikke er akkurat der når bilene kommer. Er vi det, kan vi fort bli klissvåte!
Vi går først på vei, så gjennom skog, på vei igjen, og snart må vi krysse en hovedvei. Dette gjør vi i en rundkjøring, tar kryssingen i to etapper. I dag er det en bil som stopper for oss slik at vi kommer oss trygt over. Hyggelig, det! Men det er jo ikke nødvendig, vi pleier å vente til det er klart.
Vi kommer med til elva, og går litt langs den før vi setter kursen hjemover igjen.
Jeg tar noen bilder fra Killingrudalléen, alltid vakkert her, og spesielt i dette lyset!
Jeg tenker av og til at det ikke er noen vits i å gå tur sammen med Trond. Det ser nemlig ut som om han er på tur med hunden sin, Det er bare båndet som mangler. Vel, det er jo ikke noen riktig beskrivelse, en hund går gjerne foran, ikke bak.
Men denne hunden går bak, og hunden, det er jeg, det! 🤣
Han foran, jeg bak, men ikke langt bak. Han går fortere enn meg, men han har også mye lengre bein enn meg. Jeg er 1,67, han er 1,90. Jeg må gå flere skritt for å gå like langt som ham. Ergo går jo jeg like fort, men jeg kommer ikke like langt på samme antall skritt!
Men det er kjekt å være to, uansett. Vi pusher hverandre på en måte, skal den ene ut, blir jo den andre med!
Etter nesten en og en halv time er vi hjemme igjen. Resten av kvelden kan vi sitte og se TV med den beste samvittighet.
