På tur i Hundremeterskogen – den heter vel egentlig ikke det, men jeg ble kjent med den med det navnet. Jeg går her på en av mine ruter til Knabben. Den ligger i et et vernet område, og det er ikke lov å tynne skogen eller hogge trær her.

Jeg lar meg fascinere av trærne her, nærmere bestemt trestammene. Bjørkestammer er de fineste, synes jeg. Hvite, brune, svarte og grå. Noen også med mose, mose i vakker grønnfarge.

Furustammene er også fine i sine nyanser av brunt. Stammer med lav, og stammer uten lav.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Granstammene er også brune, men de har ikke de samme nyansene som furua har. Ofte er det lav på grana, lav som minner om tare.

I Hundremeterskogen er det også en del trær som er i ferd med å dø. Barken er borte, og snyltere koser seg med næringen stammene gir. De setter spor etter seg, det ser nesten ut som kunstverk.

 En stamme er også i ferd med å flises opp.

De ulike bildene er fine hver for seg, men kan også settes sammen i en collage. Min lille collage fra den flotte Hundremeterskogen.