Det er en kveld midt i september.
Det er en kveld med god utetemperatur.
Det er også en kveld helt uten vind.
Det er en onsdagskveld – men livet må nytes her og nå.
Grip dagen! Carpe diem!
Vi har en stor terrasse der halvparten har et takoverbygg. Det er bare helskjønt å sitte her på slike lune høstkvelder, innhyllet av mørket.
Nå er det seks år siden vi solgte huset vårt og kjøpte leilighet. Vi valgte en leilighet med nærhet til marka. Tenker det er flott å kunne gå fra leiligheten når vi skal ut i marka, å slippe å ta bilen til et utgangspunkt. Vi er godt fornøyd med valget vi tok den gangen!
Jeg planlegger en litt lengre tur i dag, må bare vente til knekkebrødene mine er ferdig stekt.
Klokka halv elleve legger jeg i vei, iført en rosa topp, parfyme og soppkurv. De to første er for å holde hjortelusene borte, og soppkurv, den må jeg jo ha med meg i disse sopptider. Det kan jo hende jeg finner noe!
Jeg går opp i lysløypa, og følger denne i retning Drammen, Det er kjedelig å gå her, men etter to kilometer kan jeg ta av og følge stien som etter hvert vil ta meg til første mål for turen, nemlig Gamledammen.
Det er bare helt skjønt å komme inn på stien. Mye mer variert, spennende å se om jeg finner noe sopp også.
Det tar ikke lang tid før jeg finner de første soppene. Det er steinsopp, kjempestore forvokste steinsopper. Jeg ser ganske fort at jeg skulle ha gått her for en uke siden – da hadde jeg kunnet plukke mye, da!
Men disse store soppene er ikke særlig delikate, de er svampete i hatten, ofte er de markspiste også. Noen ganger er stilken OK, og jeg tar med meg stilkene dersom de er faste og fine.
Det er som sagt fint å gå i stien, men det er også krevende å gå her. Det går jevnt oppover!
Når jeg kommer til denne bergskrenten, er jeg nesten halvveis. Det er godt å vite!
I tillegg til forvokste steinsopper, er det svært mye tyttebær i terrenget nå. Store flotte tyttebær!
Når jeg går oppover stier som denne, glemmer jeg ofte å snu meg og se bakover. Men her er det så bratt oppover at det bare er godt med en liten pustepause, og når jeg snur meg, ser jeg denne flotte utsikten mot Mjøndalen med Jonsknuten i bakgrunnen.
Men jeg må fortsette, og snart ser jeg dette motivet foran meg. Må jo ta et bilde, da! Bregner får fort fin høstfarge, og de stikker seg ut i alt det grønne.
Etter to kilometer med oppoverbakker og svette silende fra hårfestet, er jeg oppe ved Gamledammen. Herlig!
Her oppe er det badebrygger, benker og en gapahuk. Åssiden KFUK-KFUM laget denne gapahuken etter å ha fått tildelt 75 000 kr fra Sparebakstiftelsen. Den ble innviet i 2021, og er til stor glede for både store og små.
Gamledammen er en idyllisk plass, synes jeg, men så er jeg også veldig glad i vann, da!
Jeg forlater Gamledammen og neste mål er Kjøsterudsetra. Jeg skal nok en gang forsøke en ny vei da jeg har aldri gått til Kjøsterudsetra herfra før.
Jeg roter bitte litt før jeg kommer inn på rett sti, men det gjør ikke noe. Jeg må krysse et par bekker, og det er så fint å se vann i bekkene igjen. Håper på enda mer regn, det trenger vi!
Jeg kommer inn på veien som går til Tverken, og må krysse bekken igjen for å ta inn på Kamstrupløypa før jeg tar av mot Kjøsterudsetra.
Etter alle oppoverbakkene er det nå helt skjønt å gå tilnærmet bortover. Det er rett nok litt stigning, men det merkes nesten ikke. Stien er fin å gå på, jeg finner kantareller, og kommer til et vakkert lite tjern innrammet av en myr i nydelige høstfarger.
Tjernet er virkelig vakkert, og vakre er også blokkebærbladene som pynter opp langs stien i sin røde høstdrakt. Denne planten kalles også skinntryte og mikkelsbær.
Men nå er det tid for lunsj. Jeg setter meg ned på en stein ved stien og nyter min matpakke.
Det er rart med de stedene man tar en nistepause. Neste gang jeg går her, vil jeg huske at jeg satt og spiste akkurat på denne steinen.
Det går fort å gå fra Gamledammen til Kjøsterudsetra. Jeg vet ikke hvor langt det er, kanskje litt over en kilometer.
Kjøsterudsetra ligger på en koselig plass midt inne i skogen.
Jeg kan nå gå tilbake i retning Nerdammen, men jeg bestemmer meg for å forlenge turen ved å gå innom Goliaten.
Goliaten ligger bare en og en halv kilometer fra Kjøsterudsetra, og også her er det en fin sti der det er lett å gå. Jeg finner enda flere kantareller, noen smørsopper og steinsopper. Det blir nok en god middag i dag!
Snart er jeg ved Goliaten. Jeg går rundt vannet, og må selvsagt ta et bilde av hytta også.
Hytta kan leies, det er en turisthytte, og jeg tenker det ville ha vært veldig fint å tilbringe kvelden og natten her, men aller helst i hengekøye. Jeg vil da måtte få med meg noen, jeg tør ikke ligge her helt alene. Er litt mørkredd, jeg! I alle fall på slike steder, så langt fra folk.,
Det er flere fine plasser her der man kan overnatte. Jeg tar en rast ved ett av dem, litt kjeks og saft smaker nå.
Det tar ikke lang tid før jeg får selskap. Endene kommer helt frem til meg, og jeg må selvsagt dele kjeksen min med dem.
Jeg har nå vært ute noen timer, og det er på tide å vende nesa hjemover. Jeg går i retning Kjøsterudsetra igjen og tar snart av til høyre. Jeg legger tilbaketuren via Tiuren, et vakkert hyttetun på en høyde ovenfor Goliaten.
Jeg vil ikke ta bilde tett ved hyttene, nøyer meg med et avstandsbilde.
Jeg tenker dette er fantastisk fint hyttetun, så pent og så velstelt. Tomatene lyser rødt ved hytteveggen, og det er tydelig at stedet er flittig besøkt.
Jeg møter stedets eier, og ber om unnskyldning for at jeg har krysset hyttetunet. «Helt i orden!» sier han, stien går jo gjennom tunet.
Jeg går videre mot Gravningen, og snart krysser jeg en myr ved hjelp av en skikkelig klopp.
Det er en fin sti også her, noen steinrøyser viser at jeg er på rett vei.
Jeg nærmer meg Nerdammenområdet, hadde tenkt å stikke bortom Bjørn som driver plukkhogst her oppe, men vet ikke akkurat hvor han holder til nå. Får satse på at jeg treffer ham neste gang. Tenker han er heldig som har en slik flott arbeidsplass!
Jeg velger å gå om Gravningen, og tar -som alltid- et bilde også her.
Nå kan jeg gå bilveien ned igjen, men jeg velger å ta en av stiene som går nedover lia. Det er så mye bedre å gå på sti!
Det viser seg å være et godt valg, jeg finner både steinsopp, smørsopp, rødskrubb og kantareller.
Det blir etter hvert et stykke på bilvei. Der treffer jeg en av de hyggelige naboene våre, og slår av en prat før han jogger videre oppover mot Nerdammen mens jeg går nedover. Synes det er skikkelig sprekt å jogge opp til Nerdammen, selv om han jogger i intervaller. Jeg synes det er hardt nok å gå oppover der, jeg!
Turen avsluttes med en etappe i lysløypa, og jeg kan se tilbake på en flott septembertur på rundt fem og en halv time, pauser og soppsanking inkludert.
Og til slutt kan jeg fortelle at det ble mye god sopp, et velsmakende tilbehør til dagens middag!
Jeg tilsetter alt det tørre i en bolle, blander dette godt.
Jeg tilsetter så vann, og rører det sammen, passer på at alt blandes godt.
Jeg dekker tre stekeplater med bakepapir, og smører papiret med olje.
Jeg har erfart at knekkebrødene lett setter seg fast i papiret dersom det ikke smøres.
Som du kanskje ser, er dette matpapiret brukt tidligere. Jeg bruker dem igjen i alle fall en gang.
Bra med gjenbruk!
Jeg bruker plasthansker når jeg brer deigen utover. Det er nemlig ganske så klissete!
Ja, jeg bruker også plasthansker om igjen, må vaske dem med en gang de er brukt.
Jeg brer et tynt lag på platene. Jeg bruker hendene til å klappe /presse deigen ned på platene. Det er smart å fukte hendene / hanskene i vann underveis. Deigen setter seg lett fast i hanskene.
Jeg setter alle platene inn samtidig.
Etter fem minutter tar jeg dem ut og deler knekkebrødene i passe store biter.
Jeg bruker en pizzaskjærer til dette.
Jeg skifter plass på platene i ovnen hvert femtende minutt.
Mot slutten av steketiden tar jeg ut platene, og snur knekkerbrødene slik at de skal bli gjennomstekt.
Det skal ikke være noen mye partier.
Det kan godt være at de må steker mer enn oppgitt steketid, men du må passe på så de ikke blir brent!
Lykke til!
Klokka er nå ti, og jeg er klar for tur! Sola skinner! Tror dette blir en fin dag!
Lørdag formiddag på hytta- lett regn og tåke. Lite fristende å gå ut? Neida, ikke når man jakter på skogens delikatesser!
På med regntøy og caps!
En dash parfyme også for å holde hjortelusfluer på avstand. Pleier å ha rosa jakke, men har bare svart regntøy. Regner med at parfymen er nok!
De første finner vi rett utenfor hytta, noen små sleipsopper som har dukket opp det siste døgnet. Jeg så dem i alle fall ikke i går. Jeg renser dem og legger dem i kurven. Har de siste årene hatt noen få kantareller også bare fem meter fra hytta, men de har ikke dukket opp så langt.
Vi setter pris på kortreist mat, men i dag skal vi kjøre et stykke og sjekke soppterrenget der. Søsteren min og jeg var der for et par uker siden. Den gang var det bare noen få kantareller der, men mye kan ha skjedd på to uker. Jeg har funnet steinsopp andre steder. Kanskje den er kommet her også?
Vi nærmer oss stedet der vi skal parkere bilen. Ser at en annen bil står parkert ved bommen. Vel, det er jo ikke sikkert denne eller de personene er like godt kjent som det vi er. Men uansett, det er store områder og sikkert sopp nok til alle!
Vi kjører videre oppover og parkerer bilen. Kurvene og knivene er klare, det samme er plastboksen der vi skal legge sleipsoppen. Som jeg har nevnt tidligere vil vi ikke blande den med kantarellene, da blir kantarellene nemlig svarte.
Noe av det beste jeg vet er å gå på sopptur. Da tenker jeg ikke på at det er bratt eller ulendt, beina går av seg selv. Det er så spennende! Min svigerinne, Hanne og jeg, er enige om at dette er veldig god trim- det blir mange skritt, vi bøyer oss ned og reiser oss opp igjen, og vi løfter beina høyt dersom vi krysser trær som er falt ned. Vi trener balansen når vi krysser bekken på glatte steiner, og vi er konsentrerte og bruker øynene godt der vi går.
Her vi går nå er det lett å gå og utrolig vakkert, synes jeg.
Vi går ikke langt før vi finner de første sleipsoppene. De beste er de små, de som fortsatt er ganske så krumme i hatten.
Snart finner vi også den første steinsoppen, og etter hver er det ganske mange av dem som havner i kurvene våre. Det er utrolig hvor mye mat det er i en steinsopp! Men det kan også være mark i dem, og jeg sjekker alltid det før jeg legger dem i kurven.
Kantareller finner vi også. Det som er spesielt her oppe, er at det ikke er det jeg kaller kantarellsteder. Med kantarellsteder mener jeg steder der det vokser masser av kantareller på et lite område.
«En kantarell vokser aldri alene,» sa mamma, men det stemmer ikke helt i dette området. Her kan vi finne en og en kantarell, det er på en måte kantareller over alt, men de vokser ikke tett inntil hverandre, de er spredt.
Vi finner også traktkantarell, lys piggsopp, fåresopp, matriske, smørsopp og rødskrubb. Altså er rikt utvalg av skogens delikatesser!
Snart dukker det også noen som er ekstra vakre, men som ikke havner i kurven min. Fluesopper finnes i flere farger, og den røde er den vakreste, synes jeg.
Mannfolka har gått sin egen tur, broren min vil gjerne sjekke noe skogshogst, men også de har soppkurver med seg. Når vi møtes etter et par timer, er det ganske mye sopp i alle de fire kurvene. Jeg ser fort at det er mest av kantarell og steinsopp. Her blir det mye god mat etter hvert!
Det er nå tid for lunsj. Vi har ved i bilen, hadde tenkt å lage et bål i skogen et sted, men nå begynner det å regne. Vi vet det er en gapahuk i nærheten, og vi kjører dit. Her er det en fin bålplass, en sementering, og vi ligger veden nedi. Snart brenner det godt, deilig med litt varme da det lett blir kaldt når vi setter oss ned.
Vi koker vann på gass, og snart er kaffen klar. Men hvor er Nina? Nina ser vi ikke, og Hanne og jeg kledd i regntøy og turtøy, vekker nok ingen assosiasjoner til Nina i Svantes sang!
Vi nyter våre matpakker, kaffe og litt sjokolade.
Vi har også en liten en på lur, men Sigurd Ole, dagens sjåfør, må klare seg uten.
På vei tilbake til hytta møter vi to venninner, først Anne Grethe og dernest Anne. Veldig hyggelig! Vi kjører gjennom et av hyttefeltene. Vi ser at det er folk på veldig mange av hyttene, og tenker det er godt at ikke alle er ute etter skogens delikatesser!
Vel hjemme på hytta er det tid for å gjøre den kjedeligste jobben- finrense soppen. Jeg fordeler den i tre kjeller, kantareller i en, steinsopp i en annen og blandingssopp i en tredje. I denne kjelen er det sleipsopp, rødskrubb, traktkantarell, smørsopp, piggsopp, matriske og fåresopp.
Jeg gir soppen et oppkok, og når den er avkjølt, legger jeg kantarell og steinsopp i fryseren. Den andre soppen vil vi spise i morgen.
Jeg satt ute da jeg renset soppen, det ble litt kjølig etter hvert, og nå er det bare helt skjønt å kose seg inne i varmen.
Tankene går til mamma som lærte oss alt om sopp. Søsknene mine og jeg har gått på sopptur siden vi var små og alt vi kan om sopp, har vi lært av henne.
I dag skal jeg lage kyllingsuppe, og jeg lager en stor posisjon slik at vi har ferdig middag når vi kommer på hytta i morgen ettermiddag. Bare varme opp – så enkelt!
Dersom noen lurer, tror jeg denne porsjonen vil være passe for seks personer.
Jeg kjøper ferdig grillet kylling, vakuumpakket. Man kan selvsagt bruke kyllingfileter også, men det blir en del dyrere.
1 kylling
2 gulrøtter
1 stor rød paprika
1 stor løk
2 fedd hvitløk
1 rød chilli
3 ts red curry paste
1 buljongterning
1 ts chillikrydder
1/2 ts karri
1/2 ts pepper
1 ss soyasaus
2 liter vann
1 boks kokosmelk
1 dl matfløte
En halv pakke nudler.
Fersk koriander
Jeg starter med å rense kyllingen. Jeg skjærer den i biter.
Jeg kutter paprika og løk i biter, rasper gulrøttene og hakker hvitløk og chilli.
Jeg steker dette lett i stekepanna før jeg legger det i en kjele sammen med kyllingen.
Jeg tilsetter vann, curry paste, krydder, buljongterningen (knuser den først) og soyasaus.
Jeg lar det koke opp, tilsetter nudlene og lar det hele småkoke rundt ti minutter.
Til slutt tilsetter jeg kokosmelk og fløte. Jeg smaker den til – tar i mer krydder, soyasaus eller mer fløte hvis jeg ønsker det. Dette blir jo en smakssak.
Jeg serverer suppen med et dryss av fersk koriander.
Da er det bare å nyte maten!
Når den er kald, setter jeg resten i kjøleskapet, og da har jeg middag til dagen etter også.
I mitt tilfelle blir det hyttemat fredag kveld.
Siden jeg sluttet å jobbe for litt over to år siden, har jeg bakt brød hver uke.
Jeg har fått en oppskrift av svigerinnen min, og den er veldig enkel. Jeg blander alt det tørre, tilsetter matolje og lunkent vann. Jeg blander gjæren i litt av vannet før jeg tilsetter også dette.
Jeg rører alt sammen, passer på at alt melet røres godt inn slik at det ikke dannes hvite klumper i brødet.
Jeg bruker en vanlig rørepinne, trenger ikke kjøkkenmaskin.
Når dette er gjort, dekker jeg bollen med plast eller kjøkkenhåndkle.
Jeg lar deigen stå i to timer på kjøkkenbenken.
Den kan også heves i kjøleskapet natten over.
Mens jeg venter på at brødet skal heves, lager jeg dagens middag- min egenkomponerte kyllingsuppe. Skriver en egen bloggpost på den.
Jeg rekker også å handle – benytter meg alltid av Tripppeltrumf-torsdagene!
Jeg setter på ovnen, 200 grader og varmluft, når det er fem minutter igjen til jeg skal gjenoppta arbeidet.
Etter to timer på kjøkkenbenken er deigen klar til å øses i formene, tre stykker.
Jeg dekker dem med bakepapir før jeg tar deigen i.
Brødene settes rett inn i ovnen, de skal ikke heves noe mer. Så enkelt!
Deilig er det også å slippe å vaske en kjøkkenbenk full av mel og deigrester! Det eneste jeg må vaske er bollen jeg laget deigen i.
Etter en halv time, legger jeg et matpapir over brødene slik at de ikke skal bli så mørke oppå.
Da er det bare å vente, de skal stekes i 45 minutter til.
Etter totalt en time og 15 minutter tar jeg brødene ut av ovnen. Jeg bikker dem over på en rist og lar dem ligge der til de er kalde.
Jeg deler dem da i to og legger dem i fryseren. Hvis jeg da ikke spiser et par skiver. Nystekt brød er jo bare helt himmelsk!
Legger ved et bilde av oppskriften. Prøv du, også, det er ikke vanskelig!
Det er onsdag og treningsdag. Men det er nydelig vær, og da passer det jo ikke helt å trene inne. Jeg kan jo legge styrketreningen til i morgen isteden.
Jeg velger uteliv og sykkeltur denne gangen.
Jeg sykler av gårde rundt halv tolv. Når jeg sykler av gårde, nedover gata, har jeg ennå ikke bestemt meg for hvor jeg skal dra. Til Vestfossen via skogen? Til Hokksund? Jeg tenker på ulike alternativer, og bestemmer meg for å sykle opp i høyden. Hvor langt, vil jeg avgjøre etter hvert.
Jeg har el-sykkel, men alle som har det, vet at man må bruke egne krefter i tillegg. Jeg er derfor usikker på hvor langt opp jeg vil sykle, men jeg har veldig lyst til å se Glitre. Har alltid vært fascinert av skogfinnene som slo seg ned der på 1600-tallet.
Stensethbakkene er den første utfordringen, men det går helt fint. Jeg stikker innom Nina på Kiwi for å kjøpe med meg litt godt på turen; en banan og en lefse.
Det er svært lenge siden jeg kjørte med bil fra Årbogen til Ulevann, og jeg husker dette som en evig lang oppoverbakke. Åtte kilometer oppover. Det er slitsomt selv på el-sykkel, det!
Jeg setter i gang, men før jeg kommer til Årbogen, sykler jeg den nyasfalterte gangveien mellom Stenseth og Årbogen. Merkelig hva folk skal klage på! I sosiale medier og i avisen klager folk på at denne veien ble asfaltert uten at noen hadde blitt spurt. De mener det er merkelig at kommunen kan bruke så mye penger på slikt – helt unødvendig! De ville gjerne ha hatt grusveien slik den var.
Må nevne at det på den andre siden av bilveien er en grusvei som kan benyttes, kombinert med sti. Det betyr at alle har et valg, asfalt eller grus. Selv synes jeg det er fint å kunne sykle på asfalten. Kan imidlertid se at det lett blir glattere på asfalt sent på høsten og om vinteren, men da kan man jo gå på den andre siden av veien.
Ved gangveiens slutt starter jeg på stigningen. Åtte kilometer, altså. Grusvei. Oppover.
Etter å ha syklet en stund, kommer jeg til en avkjøring der jeg kan velge om igjen. Sykler jeg mot Skar, kommer jeg ned igjen uten så mange oppoverbakker, men det vil jo være et antiklimaks da, tenker jeg. Dessuten er jeg halvveis, og det har jo gått veldig bra så langt.
Jeg sykler videre, og til min glede viser det seg at min husk ikke var helt riktig. Det er ikke åtte kilometer med bare oppoverbakker, det er noen bortoverbakker også, ja til og med et par nedoverbakker!
Snart er jeg oppe, vel en time etter jeg startet hjemmefra. En god treningsøkt! Litt stolt er jeg også, som har tatt denne utfordringen. Tar et par minutter ved Steindammen, må jo ta et bilde også!
Jeg ser plutselig at det er en del mørke skyer over meg, håper det ikke begynner å regne. Det er jeg ikke kledd for. Men regn får være OK, så lenge lyn og torden holder seg unna.
Nå er det tid for å studere kartet.
Jeg ser jeg har to muligheter. Jeg ser også at jeg kan ta begge og ta det som en rundtur. Jeg går for det siste alternativet.
Jeg velger å sykle via Sandungen til Glitre og via Tretjerna tilbake. Men før jeg kommer så langt, kommer jeg til Vrangla. Her ligger det en hytte og et anneks rett ved vannet. For en beliggenhet!
Tenk å kunne gå ned til vannet, ta et forfriskende morgenbad. Helt uforstyrret. Det ville være en nydelig start på dagen!
Jeg tar ikke bilde av selve hytta, kun det laftede annekset. Et slikt anneks kunne jeg tenke meg på hytta også. Her ville det være plass til et bad med dusj, en bod og oppholdsrom med senger. Det hadde vært noe, det! Må bare vinne litt i Lotto først! Og da mener jeg litt mer enn 50 kroner!
Jeg stikker også bortom Vranglevollen. Her var vi en gang med et vennepar og ungene da det var små. Jeg husker vi hadde to barnevogner og to bæremeiser til de to som ikke orket å gå hele veien. Videre hadde vi med en grill, tepper og en parasoll slik at de minste skulle kunne beskyttes for sola. I tillegg mat og drikke, håndklær og litt ekstra tøy. Litt av en oppakning!
Husker vi hadde en nydelig dag her før vi gikk tilbake til parkeringsplassen om kvelden.
Nydelig er det her i dag også!
Jeg sykler videre, og blir ganske forundret over at det nå går nedover og nedover. Det hadde jeg ikke regnet med! Men så ser jeg at Ulevann ligger 490 meter oh, mens Glitre lugger 361-351 oh.
Det dette innebærer, er at det blir oppoverbakker også på tilbakeveien!
I nærheten av Sandungen møter jeg en gruppe syklister – på fatbike. En aldri så liten kontrast til min el-sykkel med kurv!
Sandungen sykler jeg forbi, kan så vidt skimte vannet bak trærne. Snart er jeg nede ved Glitre, ved Hundvika. Utsikten er ikke så god herfra, så jeg sykler videre til Bordvika. Her ligger vannet mye nærmere veien.
Det er også en hytte her, den har en fantastisk flott beliggenhet.
Jeg sykler litt videre bortover langs vannet, men veien stopper. Jeg tar enda et Glitrebilde og tenker at det er mye drikkevann her! Tenker også på dem som bodde her, i et lite samfunn, langt fra bygda.
Det jeg virkelig kunne tenke meg, var å kunne komme til Glitre en gang og få et innblikk i livet som ble levd her. Jeg ønsker å se gamle boplasser og rester etter dem. Da ville det være behov for en kjentmann eller kjentkvinne som kunne ta oss rundt og fortelle. Er sikker på at også andre ville være interessert!
Jeg møter sauer i dag også. De er litt sky, går litt unna når jeg kommer, stopper opp og ser på meg. Når jeg sykler videre, tusler de videre i motsatt retning.
Jeg starter på veien tilbake til Ulevann. Ganske snart ser jeg et steinbrudd på min venstre side, tror i alle fall at det er et steinbrudd. Tankene går til Australia, til aboriginernes hellige fjell, Uluru.
Nå følger noen tunge oppoverbakker. Jeg må jo regne med det, etter lange nedoverbakker kommer oppoverbakkene. De er bratte, men heldigvis ikke så lange. Det hele flater ut når jeg kommer til Tretjerna, tre tjern som ligger på rekke og rad, like ved veien. Vakre.
Langs Tretjerna, på den andre siden av veien, kan jeg betrakte naturens eget kunstverk. Mosaikk i vakre jordfarger.
Like etter er jeg tilbake ved Vrangla, og snart er jeg tilbake ved Steindammen.
Her må jeg ta et valg. Skal jeg ta Ulevannsveien ned igjen, eller skal jeg velge en alternativ rute om Solbergvann og Nerdammen?
Jeg studerer kartet, det siste alternativet innebærer at jeg må bevege meg i terrenget, på en sti. Jeg har jo ikke noen terrengsykkel, jeg, men det går fint å trille sykkelen også.
Jeg velger Solbergvann og Nerdammen. Først sykler jeg på bilvei i retning Solbergvann. Jeg ser plutselig at jeg har syklet for langt, og snur for å finne stedet der jeg skal inn på stien. Må ta med et stemningsbilde fra Ulevann før jeg tar inn på stien.
Jeg tar nå inn på en sti som skal ta meg til bilveien som forbinder Solbergvann med Nerdammen. Jeg tror jeg har gått her på ski tidligere. Det er ganske bløtt flere steder, andre steder er det stein eller røtter i stien. Jeg triller sykkelen her, det går helt greit og det tar ikke lang tid før jeg er ved Solbergvann.
Like etter når jeg veien, som i starten er gressbelagt. En idyllisk, koselig vei!
Jeg fortsetter på grusveien, sykler nedover mot Nerdammen. Jeg tar veien helt til Mellomdammen, der tar jeg et bilde før jeg fortsetter langs demningen.
Jeg følger stien/veien langs Nerdammen, og her klarer jeg fint å sykle.
Jeg må ta et siste bilde av Nerdammen før jeg begynner på veien nedover. Nå er jeg snart hjemme igjen!
Dersom du kunne tenke deg å ta denne sykkelstiene, kan jeg fortelle deg at jeg brukte fire og en halv time, pauser inkludert, og jeg syklet 43 kilometer.
Det er tirsdag formiddag, og jeg skal på oppdagelsesferd i Finnemarka. Jeg smører mat, lager kaffe, pakker sekken og tar med soppkurven. Det kan jo hende jeg finner noe!
Jeg pleier å gå hjemmefra, men idag tar jeg bilen opp til Nerdammen. Er litt redd for at jeg skal møte noen i de smale partiene på veien, jeg liker nemlig ikke å rygge nedover. Vel, ikke oppover, heller, for den saks skyld. Heldigvis går det bra, jeg møter ingen biler, og kvart på tolv er jeg oppe på parkeringsplassen.
Også i dag vil jeg holde hjortelusfluene på lang avstand – rosa jakke og en dash parfyme. Satser på at det funker nå også!
Jeg går først til Gravningen. Det er tørt og fint å gå, der det er vann som må krysses, er det lagt klopper. Sender alltid en varm tanke til dem som har laget disse broene.
Jeg må selvsagt ta et par bilder av vannet – gjør alltid det. Gravningen er en en av mine favorittplasser. Trond og jeg lå i hengekøye her i den første koronapåsken. Da kunne vi jo ikke dra på hytta. Men en overnatting i hengekøye her var en god erstatning. Helt magisk synes jeg det var!
Marivann er neste mål, og på veien dit finner jeg den første soppen. En smørsopp! Den er god, jeg renser den og legger den i kurven. Snart finner jeg også et par steinsopper. Blir veldig glad for finne dem- hittil i år har jeg bare funnet kantarell, sleipsopp og piggsopp.
Det er vel ikke noen overraskelse at jeg må ta bilde ved Marivann også. Her tar jeg også lunsjen min. Oppdager at jeg har glemt å ta med kopp, men det går greit å drikke av termosen.
Tror jeg skal legge en sånn liten sammenleggbar kopp i sekken- men må da huske på at jeg aldri tar den ut av sekken igjen!
Det er veldig fint ved Marivann også, og jeg liker at det her er satt opp en sittegruppe. Denne stopper jeg alltid ved, kjempefint å spise her mens man nyter en fantastisk utsikt utover vannet.
Jeg går videre til Vrangen, og følger stien langs vannet helt til jeg kommer til Løken. Her er det en fin sti, men det er synd at stien ligger slik at vi ikke kan se vannet når vi går der.
Vannet ser jeg altså ikke. Men jeg ser noe helt annet- jeg ser årets første traktkantareller! Det er tidlig, pleier ikke finne dem før litt senere i september.
Jeg tenkte jeg skulle komme meg til Løken før vannet tappes ned. Demningen skal utbedres, og da må vannet tappes ned. Jeg synes det er så fint her, med den grønne gressplenen. Ofte er det sauer her også, men i dag hører jeg kun breking og bjeller, jeg ser dem ikke.
Her har jeg altså vært tidligere, da har jeg kommet ned fra Vakkertjern og har så tatt stien langs vannet tilbake til Nerdammen. I dag vil jeg prøve noe annet. Jeg har lyst til å gå rundt Vrangen.
Jeg sjekker kartet, og finner ut at jeg skal gå i retning Grunnvannet. Når jeg kommer dit, vil jeg ta til venstre og følge en bilvei forbi Svarthavna før jeg tar stien som går til Kulpen.
Det er skiløype her om vinteren, men jeg finner ut at et er veldig fint å gå her nå også. Fint, idyllisk og vakkert!
Jeg trenger ikke gå langt før jeg finner en stor flott steinsopp. Herlig!
Like etter finner jeg mange fine sleipsopper. Jeg renser dem, tar av den slimete hinnen på stilken og hatten før jeg legger dem i kurven.
Etter å ha gått en stund i dette idylliske området, er det en nedtur å komme til bilveien. Kjedelig å gå på bilveier, synes jeg. Men jeg kommer fort fremover, da! Lett å gå her!
Jeg nærmer meg Svarthamnsetra, og snart ser jeg den på min høyre side. Jeg hadde ventet at dette skulle være en mørk, kanskje litt skummel, plass. Øyvind Larsen skriver i boka Innaforre om Kari som ble drept her. Det sies at hun går igjen, ikledd en lys, lang kjole.
Vel, jeg ser henne ikke. Ser bare en koselig plass. Kanskje jeg burde komme tilbake i skumringen?
Snart er jeg kommet dit hvor veien slutter, og jeg tar stien som skal ta meg i retning Kulpen. Det er en fin sti, og ved stien er det også grantrær med hengende skjegg – Skjegglav, heter det vel.
Stien blir etter hver ganske så steinete, og snart er det vanskelig å se hvor den går. Jeg fortsetter. Den kan da ikke bare forsvinne? Snart ser jeg vannet, det jeg tror er Kulpen, og da kan jeg jo bare gå nedover mot vannet. Jeg er nesten nede ved vannet da jeg ser at det ikke er Kulpen, det er Vrangen!
Frem med kartet igjen, og da ser jeg at jeg befinner meg utenfor stien, og det et godt stykke også. Jeg ser oppover på min høyre side. Stien må være der oppe, og det er langt opp dit! Langt, bratt og svært ulendt!
Jeg starter oppstigningen, det er svært tungt, og svetten hagler.
Endelig er jeg oppe!
Men hvor er stien? Den er ikke her, heller, og jeg skjønner snart at den er enda lenger unna enn det jeg først trodde. Jeg må ned igjen på den andre siden.
Der nede finner jeg den. Endelig!
Nå går det jevnt nedover mot Kulpen. Jeg passerer stien som tar av mot Kamperhaug, men jeg orker ikke tanken på flere stigninger i dag.
Jeg kommer ned til veien, og jeg tar til høyre da jeg vil gå via Solbergsetra. En liten omvei, men det er helt OK. Jeg treffer noen sauer også, men det er neppe dem jeg hørte tidligere i dag.
Sauer er jo ålreite dyr, er litt mer skeptisk til sinte kuer. Sauene har visst tenkt seg oppover mot Kamperhaug, og jeg går til Solbergsetra.
En fin plass dette også! Men jeg må videre, det er ikke så langt igjen nå. Jeg går stien ned til vannet, tar et bilde her før jeg går bortover mot demningen.
Langs stien er det flere tuer med bjørneskjegg. De er i ferd med å få den fine høstfargen sin nå.
Jeg finner en kantarell i stien, tar den med, og snart er jeg nede ved demningen. Synes det er så fint her. I dag er det også blikkstille, på Mellomdammen. Vakkert!
De første menneskene jeg møter på turen, sitter og koser seg ved Nerdammen. Hadde jeg hatt med et håndkle, tror jeg at jeg hadde stoppet her og tatt et bad. Det er mange flotte badeplasser her, langs vannet på vei mot parkeringsplassen.
Jeg er glad for at jeg har bilen parkert her oppe nå- godt å slippe å gå helt hjem.
Vel hjemme renser jeg soppen, og jeg tilsetter den i min spesiallagede amatriciana. Det smaker godt!
Før jeg avslutter, må jeg nevne at hjortelusfluene holdt seg på avstand også i dag. Rosa parfymeduftende hjorter er nok ikke attraktive!
Turen tok nesten fem timer, 15 kilometer. Spennende å gå nye steder, men jeg skal være mer nøye med å bruke kartet neste gang!
Det er lørdag, og vi kommer til hytta i ettiden. Det er tåke, vi ser vannet, men ikke fjellene i bakgrunnen. Jeg tenker det er fint med tåke også, tåken skaper en helt spesiell stemning, og naturen endres hele tiden i takt med tåken. Snart kommer flere trær til syne, for så å forsvinne igjen.
Vi er inne i den første høstmåneden, og det merkes. Det er bare ti grader ute, og vi fyrer opp i ovnen. Det tar ikke lang tid før det er god temperatur inne. Herlig!
Men vi har ikke tenkt å sitte inne i dag. Trond vil fylle på vedlageret vårt, han vil kubbe trær som falt ned i fjor og som ligger langs veien. Han kubber dem der og da, og så kløyver vi dem på hytta etterpå. Og jeg, jeg vil bruke tiden på å lete etter nye kantarellsteder.
Søsteren min og jeg plukket sopp på de kjente stedene sist helg, og nå vil jeg altså se om jeg kan finne noen nye.
Jeg tar på meg et lag ull, både trøye og bukse, og jeg tar med meg en rosa jakke som jeg vil ta på meg når jeg går inn i skogen. Parfyme på halsen og så er jeg klar! Ingen hjortelusflue skal ta feil av meg og en hjort, et rådyr eller en elg! Et parfymert rosa dyr er ikke noe attraktivt!
Jeg trasker i vei. Enn så lenge uten den rosa jakken. Blid og fornøyd!
Den første biten er en transportetappe, men jeg følger med langs veien. Det kan jo være at jeg finner en smørsopp eller to, eller kanskje noen sleipsopper. Ganske snart finner jeg de første sleipsoppene, de er små og fine. Jeg fjerner den klissete hinnen fra stilk og hatt, og legger dem i kurven. Dersom jeg finner kantareller, må jeg ikke legge dem sammen med sleipsoppen. Da vil nemlig kantarellene få svarte flekker. Hvorfor? Det vet jeg ikke, vet det kun av erfaring.
Snart er det tid for å gå inn i skogen. På med den rosa jakken, og jeg er klar. Jeg leter meg frem til områder der det ser ut til at kantareller vil kunne trives, men jeg ser ikke annet enn en lys fluesopp og en rød kremle.
Av og til lar jeg meg lure av gule blader som ligger på bakken, men kantareller finner jeg ikke. Snart er det så ulendt, at jeg snur og går tilbake. Store trær som ligger på kryssing tvers gir ikke noe fint turterreng akkurat.
Sopp finner jeg altså ikke, men det er andre ting som fanger mitt blikk. Nydelige høstfarger!
Det er mye sisselrot her. De får ikke høstfarger, men jeg synes de er svært vakre der de troner frem med sitt grønne bladverk.
Jeg går ut av skogen, trasker videre på veien, finner noen flere sleipsopper, og gå inn i skogen igjen. Inn i skogen, fortsatt på jakt etter skogens gull. Jeg ser til høyre og til venstre. Og der, der finner jeg dem. Flere kantareller, delvis under blåbærris og kvister, dukker de opp. Gule, vakre, faste og fine. Nydelig!
Jeg går videre, og snart finner jeg endra flere. Jeg finner et større felt, men her er jeg dessverre for sent ute. Soppen er nærmest råtten, men det kan jo kommer mer senere. Det gjelder bare å merke seg stedet!
Jeg finner enda flere kantareller, og snart har jeg nok til en god middag. Jeg ser at dette er et terreng jeg kan komme tilbake til. Det kan være flere steder soppsteder her. Spennende!
Jeg hører motorsaga, går etter lyden, og Trond er ferdig med kubbingen for denne gang. Vi kjører opp igjen til hytta, og setter i gang med dagens kløyving. Trond bruker en kjempestor øks, mens jeg bruker min egen kløyver.
Etter en times tid er kubbene kløyvet og veden stablet. Veden for årets høst og vinter er stablet innendørs, og vi er godt i gang med neste års lager.
Det begynner å regne, og vi setter oss inntil hytteveggen med en kopp kaffe. Her har vi fin utsikt mot fugleplassen. Jeg har lagt ut solsikkefrø og meisboller, og plassen er flittig besøkt, både av fugler og ekorn. Mens vi sitter her, ser vi spettmeis, kjøttmeis, svartmeis og bokfink.
Snart kommer kvelden, vi tenner opp i bålpanna, og griller pølser til til dagens middag. Jeg renser soppen.
Jeg steker den, og tilsetter vårløk og bønner fra kjøkkenhagen. Kjempegodt!
Kvelden avsluttes ved bålpanna som alltid. En fin kveld, men ikke stjerneklart denne gangen.
Satser på blå himmel og flott høstvær neste helg!
Må legge til at ingen hjortelusfluer gikk på det rosa dyret som duftet parfyme!
