I dag vil vi gjerne ta turen til Furten, ei dagsturhytte som er åpen for alle. Hytta ble tidligere brukt av skogsarbeidere til overnatting når de arbeidet i skogen. Det er Drammen kommune som eier hytta, og den ligge ved Ulevann.
I anledningen friluftslivets år 2025 ble hytta åpnet for alle 12. september. Det er altså denne hytta vi skal besøke i dag. Det er grusvei frem til hytta, og tur retur er turen på ca 7 km. Vi vil, imidlertid, gå en annen vei. Vi vil gå rundt hele vannet for så å komme innom hytta underveis.
Vi finner en sti som går langs vannet og følger denne. Satser påta den tar oss helt frem! Den går like ved vannkanten, og jeg må selvsagt ta noen vannbilder.
Flere steder går stien tett på hytter som ligger langs vannet, og vi tenker det er fint å gå her en novemberdag midt i uka- det er ingen på hyttene. Jeg liker nemlig ikke å komme overraskende på folk som er på hytta!
Det er også flere badebrygger /båtbrygger langs vannet.
Noen steder er det også rasteplasser. Vi går ut på en liten øy, og tenker at hit vil vi gå igjen! Fine steder å ligge i hengekøyer eller i telt.
Etter hvert går stien opp i skogen. Alle som kjenner meg, vet at jeg da tenker SOPP. Her kan det nok være både kantareller og piggsopp tidligere på året. Tror jeg vil ta en tur hit neste sommer!
Traktkantarell er det i alle fall. Tror vi kunne ha plukket mye her! Plutselig er de overalt!
Skal innrømme at stien rundt vannet så langt ikke har vært den beste hele veien, noen ganger forsvinner den også. Men allikevel, det er jo så vakkert!
Nå kommer vi inn på en slags traktorvei som vi følger bort til Furten.
Fortsatt går vi et stykke langs vannet.
Det knaser godt under føttene vår, her vi går på veien. Jord og vann er frosset til is, og lager de fineste formasjoner.
Planen er å sette oss ned med en kopp kaffe og litt sjokolade når vi kommer frem til Furten, men når vi kommer frem, er sola ikke å se. Men vi liker veldig godt det vi ser!
Hytta ligger der, og den ønsker oss velkommen!
Nøkkelen henger i en snor til høyre for døra, ved velkomstskiltet.
Inne er det bare å slå seg ned, men smart å tenne opp i ovnen på denne tiden av året. Det er to kaffekjeler her, en til bruk inne og en til bruk ved bålpanna. Men å overnatte, nei det skal man ikke gjøre. Det er en dagsturhytte.
Ute er det en stall, den har jeg ikke bilde av, og det er en vedbod der man bare kan forsyne seg med ved. Ved til ovnen, og ved til bålpanna som jeg heller ikke har bilde av. Den står foran hytta.
Det er flere sittegrupper her, og i sommerhalvåret kan man også låne en robåt. Redningsvester er det også her. For en fantastisk sted, tenker jeg! Takk til Drammen kommune!
Vi tenker at vi i dag dropper både ovn og bålpanne, og satser på at vi kommer til sola snart.
Vi begynner å gå grusveien mot parkeringsplassen, og ser snart at Vidar heldige som gikk stien rundt vannet. Langs veien her, er utsikten omtrent lik null – hvis man ikke vil se på trær, da!
Vi synes egentlig det er litt kjedelig med grusveier, og snart ser vi at en blåmerket sti kan ta oss til parkeringsplassen. Sti og sti, det er jo en supersti! Vi følger denne superstien, og snart kommer vi til – ei hytte! Her stoppet den! Vi sjekker kartet og ser at vi har beveget oss et godt stykke fra den blåmerkede stien. Det er bare å snu!
Etter hvert kommer vi til stedet der den blåmerkede stien tar av fra superstien, smart å følge med, ikke bare gå de man tror man skal gå…. Nå er vi altså på rett vei.
Og der, der kommer sola også. Det er ikke lenger slik at den varmer slik den gjorde på den andre siden av vannet, og siden det ikke er langt igjen til bilen, bestemmer vi oss for å vente med kaffe til vi kommer hjem.
Nydelig sol!
Her har vi Steindammen foran oss og går den siste biten ned til parkeringsplassen. En skikkelig fin ettermiddagstur har dette vært! 🤗
