18.08.19.
Helgen ble som vanlig tilbrakt på hytta. Denne gangen hadde vi venner på besøk. Det var dårlig vær lørdag, men vi trosset regnet og gikk ut en tur. Trond og Jan prøve fiskelykken, de fikk noen ørreter, og Kjersti og jeg plukket sopp. Vi fant masser av kantareller.
Vi kommer hjem på ettermiddagen, og bestemmer oss for å ta en kveldstur. Vi går opp til lysløypa, og går i retning Stenseth. På Solbergmoen tar vi av fra lysløypa og går mot riksveien. Her er det flere hager med nyperoser. Jeg vokste opp med nyperosen Rosa rugosa, og synet og duften av denne vekker gode minner. Husker mamma laget nypesyltetøy, og det smakte godt. Nyper er svært rike på A- og C-vitaminer.
På vei ned mot riksveien møter vi også et tegn på at høsten er rett rundt hjørnet. I en hage er de vakre høstfargene allerede kommet.
Vi går videre, ned til kirkegården. Dessverre har vi glemt å ta med lys, men vi kniper av visne blomster og stusser gresset rundt gravstedet til mine kjære svigerforeldre. Jeg savner dem begge. Skulle ønske de fortsatt var sammen med oss og at de hadde opplevd å bli oldeforeldre til våre barnebarn. Jeg var veldig glad i dem begge.
Nedre Eiker kirke er en laftet langkirke fra 1860. Men hva er så en langkirke? Jo, en langkirke er en kirke med rektangulært skip og et noe smalere korparti; men en langkirke kan også være en kirke der skip og kor har samme bredde.
Nedre Eiker kirke var 150 år i 2010, og da ble det bygget rom i kjelleren, blant annet en menighetssal. Det er blitt skikkelig fint der nede, synes jeg.
Vis a vis kirken ligger Nedre Eiker kapell. Det ble bygget i 1915.
Vi forlater kirkegården og går langs den gamle riksveien i retning Solbergelva igjen. Det er kjedelig å gå langs veien, men det er ikke alltid det er gode alternativer. Etter en stund tar vi av mot Herstrøm, og snart er vi utenfor allfarvei igjen.
Vi skal videre til Fallagsøya, og for å komme dit må vi krysse bilveien. Det er enkelt med denne flotte gangbroa.
På den andre siden av veien ligger Drammenselva. Det er helt vindstille i dag, og da er elva spesielt vakker.
Etter å ha bodd i Krokstadelva i tretti år, flyttet vi til Solbergelva i 2016. Jeg hadde aldri hørt om Fallagsøya, men fikk høre om denne av en av mine venner. Han fortalte at det bare var helt fantastisk å være der om våren – da fuglesangen var på sitt vakreste.
Vi har nå vært der flere ganger, og vi liker oss veldig godt der. På øya, ikke langt fra den omtalte broa, er det en fin plass som egner seg godt til lek og en rast med grilling. Man kan sikkert bade der også.
På denne tiden er det masser av flotte strå. Smart å plukke dem nå, og så har du strå du kan ha i vase hele vinteren.
Vi forlater rasteplassen, følger stien og kommer snart opp på jordene. Først går vi langs en åker, dernest langs en eng som nå er grønn og fin.
Snart kommer vi til bilveien og går langs denne mot Bukta. Om våren er det en liten sti her, men nå er denne helt gjengrodd. Det er ikke langt bort til Bukta, så dette går nok bra, tenker vi.
Her ser vi Herstrømbukta, en del av Drammenselva. Også her er det vindstille, og bukta ligger der så klar og fin. Plutselig letter noen ender, og det skaper små bølger i vannflaten.
Langs Bukta går det en sti på venstre side. I alle fall om våren! Vi har nå problemer med å finne stien, men til slutt finner vi den.
Her er det fint gå. Spesielt liker jeg å gå her om våren, i snøsmeltingen. Da kan det være bart her, mens det er snø i området rundt. Men i dag er det fint bare en kortere strekning. Snart er stien omringet av høyt ugress- av busker, av kanadagullris, av tistler, burot og brennesle. Godt vi har på oss egnede klær!
Men snart er vi på veien som går til gården som ligger på Fallagsøya. Her er det en bro, og vi kan nyte utsikten på begge sider av den.
Vi setter nå kursen mot Killingrudalléen. Den er vakker. En allé er en vei med trær på begge sider. Det er lindetrær som er plantet langs Killingrudalléen, og de er kjempestore. Det er artig se de nye skuddene som kommer på stammen og de store kåtene.
Det er tydelig at det går mot høst. Gatelysene er tent når vi nærmer oss Solbergelva sentrum igjen. Når vi kommer hjem til Bergås, er lysene tent i blokkene også. Jeg synes det er trist å tenke på- jeg som er så glad i våren og ikke liker vinteren noe særlig. Men nå må jeg leve i nuet og nyte høsten – uten å tenke på at vinteren kommer rundt neste sving.
Vel hjemme setter vi oss på terrassen og nyter augustkvelden og den flotte utsikten.
