Klokka er halv åtte når jeg henter Aisha denne morgenen. Jeg kjenner litt røyklukt, men det er mindre enn det det var tidligere. Helikoptere drev med slukkingsarbeid også i går, og mye av dette foregikk i skogen. Jeg vet ikke hvor mye skog som har gått tapt, men det er nå klart at 113 boliger er helt borte, i tillegg er det boliger som er rammet av røyk- og vannskader.
Vi er heldige som bor et stykke fra brannstedet, rundt to kilometer fra det nærmeste huset som brant ned. Det var litt skummelt da det begynte å brenne i skogen som skiller oss fra brannstedet, men heldigvis ble brannen slukket.
Så Aisha og jeg er trygge her vi går, og det er frodig og grønt rundt oss. Vi kan nyte skogen i friske omgivelser, ingen svidde trær eller skummel varme under føttene. Det er så fint å gå tur med Aisha igjen, det er en stund siden nå da vi har vært mye borte. Gleden er gjensidig- hun ble veldig glad for å se meg igjen.
Det er ikke så varmt nå om morgenen, deilig å være ute. Friskt og godt!
Fine Aisha!
Jeg kjenner på stor lykke nå, er så glad for at jeg er frisk og har god helse. Jeg kan gå ut i skogen hver dag, gå hvor jeg vil. Jeg er også veldig glad for at vi ikke er rammet av brannen- men samtidig tenker jeg på gode venner og kjente som nå står på helt bar bakke- de har mistet alt. Heldigvis er ikke liv gått tapt.
Smak av sommer – Da tenker jeg på gresk salat, min variant av gresk salat. Må jo lage min egen variant når jeg ikke er i Hellas!
Når jeg skal lage min salat, drar jeg til nærmeste i innvandrerbutikk. Krokstad grønt og kjøtt heter den, og der har de mengder av gode grønnsaker. Der kjøper jeg også fetaost og oliven. Spekeskinke hører ikke med i den greske salaten, men i dag er det en del av min salat. Dersom du lurer på hva det svarte er, så kan jeg fortelle at det er lavasalt fra Tenerife. Jeg topper salaten med olivenolje og balsamico.
Må også ta med sommerdrinken. Aperol spritz. Den er bare kjempegod! Den er god om sommeren, det kunne ikke falle meg inn å lage denne i vinterhalvåret.
Vi må bare opp til Stenseth for å se hvordan det ser ut der i dag.
Over hodene våre flyr helikoptrene, med vannbeholdere klare for å tømmes, både i boligfeltene var og i skogen. Røyklukten blir mer og mer intens, og vi kan vanskelig forestille oss hva som vil møte oss.
Noe av det første vi ser, er resten av dette huset. Kanskje satt det noen på denne verandaen kvelden i forveien, satt og nøt noe kaldt å drikke mens de beundret utsikten over Drammenselva og Mjøndalen på den andre siden av elva.
Klokka er litt over ett, og det brenner fortsatt her og der.
Sånn ser det ut nå, det er helt ufattelig. Ruiner. Som et krigsherjet område. Bare grunnmurer og noen piper igjen.
Utenfor dette bildet bor en god venninne av meg. Bodde. Ikke lett å skjelne hva som er hva, men jeg kjente igjen trappa opp til huset hennes. Litt lenger opp er ei gate der en tidligere kollega bor. Der bor også tre andre par som jeg kjenner. Bodde. Alle husene i gata er borte.
Alt dette er mennesker på min alder. Vi hadde unger som vokste opp her. Samholdet er godt, folk trives og mange har blitt boende etter at ungene flyttet ut.
Det er også mange barnefamilier som er rammet, ikke minst tidligere elever som har flyttet tilbake og etablert seg her. De ønsker at barna deres skal få den samme trygge oppveksten som de selv hadde her.
Nå må de finne seg et annet sted å bo. Over hundre boliger er borte, og ungene går en usikker tid i møte:
Hvor skal vi bo? Får jeg fortsette på Stenseth skole?
Andre er heldigere, de har fortsatt hjemmet sitt i behold. Men hva tenker ungene der når de ved skolestart oppdager at halve klassen er borte?
Tre av dem jeg kjenner bort litt i utkanten. Husene deres står der, men alle hus på den andre siden av veien er borte, alle naboene. Ikke enkelt det, heller.
Stenseth er et sted der alle i gata kjenner hverandre, og der man også blir kjent på kryss og tvers via skole og idrett. Det er et godt samhold, og det kommer godt med nå. Jeg håper de fleste får mulighet til å bosette seg i nærheten mens husene bygges opp igjen. Men om husene skal bygges opp igjen slik de sto, i rekker og tomannsboliger, eller eneboliger tett i tett, ja det vet jeg ikke..
I flere timer har vi hatt helikoptere som flyr over blokka vår, og de flyr fortsatt. Helikoptere som henter vann og sprer dette over brannene. Per nå har over 100 familier mistet hjemmet sitt, og det brenner fortsatt.
Vi kjenner røyklukten og ser røyken som kommer, svart og truende.
Vi bodde på Stenseth i 16 år, og etter dette var jeg rektor på skolen der. I løpet av mine 22 år på Stenseth skole ble jeg kjent med mange som i dag har mistet alt i brannen. Vi har flere gode venner som i dag har mistet uerstattelig ting det er knyttet kjære minner til.
Det er bare så ufattelig. Der det var hus og hjem, er det bare piper tilbake. Fortsatt har vi ikke oversikt over hvem som har mistet alt og hvem som fortsatt har hjemmet sitt intakt.
Mine tanker går til alle dem som er berørt av brannen, og en stor takk til alle som har jobbet og fortsatt jobber med å bekjempe den. Ingen mennesker har mistet livet, men store deler av Stenseth ser ut som et krigsområde.
Etter nok en hektisk dag er det deilig bare å legge seg i sofaen på terrassen. Sitteligge. Sitteligge er når jeg ligger sånn halvveis i sofaen slik jeg gjør nå. Det er 27 grader, heldigvis skygge her jeg er, og jeg koser meg.
Koser meg med en spennende bok. Nyter tilværelsen.
I morgen drar jeg til Asker. Har kjøpt inn det jeg trenger til kaken, og skal levere den innen klokka tre på fredagen. Tar da også med kaken søsteren min skal lage. Blir fint med en søsterlagekakedag!
På fredag fylles leiligheten opp, alle de tre soveværelsene vil være i bruk, og Trond og jeg hadde tenkt å sove i stua. Men vi har bestemt oss for å ligge på terrassen. Det blir fint, det!
Det går fort til lørdagen nå. Det er varslet 31 grader og regn på ettermiddagen, fra klokka to. Fare for torden også. Vielsen er klokka ett. Ute. Håper regnet lar vente på seg. Klokka fem kan det regne så mye som bare det- da starter middagen!
Dette blir en fin dag- uansett vær. Bare å glede seg!
Men akkurat nå ligger jeg altså her, nyter livet og slapper av med en spennende bok.
Det er mange flotte kornåkere rundt om i landet vårt, og nå er aksene der slik at vi kan se hvilken type korn det er. Jeg er oppvokst med bygg og havre, noe annet var det ikke i bygda vår den gangen. Men nå er det også mye hvete. I Norge er det bygg det dyrkes mest av, etterfulgt av hvete og havre. Det dyrkes også noe rug.
Selvforsyning er viktig, og jeg tenker vi må dyrke den matjorda vi har. Kun 3% av landarealet vårt er egnet til å dyrke mat, og av dette er det bare 1/3 som egner seg til å dyrke matkorn. Resten av jordbruksarealet er best egnet til gressdyrking og beite.
På dagens tur ser vi bare hvete og bygg. Mest hvete, faktisk.
Bygg er altså det det dyrkes mest av, og den trenger kortest veksttid. Det er en robust kornsort som trives godt under norske forhold. Det gjelder også havre. Bygg og havre blir hovedsakelig brukt til dyrefor, mens selvsagt også til mat for oss mennesker. Bygg er mye brukt til grøt, flatbrød og ølbrygging (malt). Det er også en populær riserstatning. Havre brukes også til grøt og til havregryn som kan spises alene eller brukes i brødbakst sammen med hvetemel.
Hvete har litt høyere krav til både jordsmonn og klima. I gode kornår kan vi dyrke 70% av den hveten vi bruker, mens det i andre år er helt nødvendig å supplere med import for å dekke etterspørselen. Hvete er nemlig det vi spiser mest av da den egner seg godt til baking.
Hvete er en vanlig ingrediens i brød, kjeks, kaker, baguetter, pasta og svært mange andre matprodukter.
Hvete har et høyt innhold av gluten, og dette gir luftige bakverk.
Her en vakker hveteåker.
Hvete skiller seg fra bygg og rug ved at den omtrent ikke har snerp. Snerp er de tynne, hårlignende utløperne som vokser ut fra kornakset.
Snerp er spesielt karakteristisk for bygg. Den har lage snerp, og gjør at bygg lett lar seg skille fra de andre kornartene.
Snerpet på bygg gir åkeren en litt annen farge, mer lysegrønn, mens hveteåkeren er mer olivenfarget. Her er det en byggåker foran i bildet, og en hveteåker lenger bak. Etter hvert blir begge åkrene gule i farge.
Havreåker har jeg altså ikke noe bilde av, heller ikke rug. Har ikke lov til å bruke bilder fra nettet heller, så dersom du vil se mer, må du selv gå inn på nettet. Mye interessant å finne der!
Duften av lindeblomster- har du kjent den noen gang? Den er bare helt fantastisk nydelig, og det er nå du må oppleve den. I starten av juli.
Jeg opplevde den før første gang i Tyskland, men ikke Unter en Linden i Berlin. Jeg har gått der to ganger, en gang i desember og en gang i januar. Da var det verken blomster eller duft fra lindetrærne.
For noen år siden var vi imidlertid i Mannheim. Det var i slutten av juni. Vi kom fra toget og skulle bort til hotellet der vi skulle bo, og så var den der, helt plutselig, denne nydelige duften. Men hvor kom den fra? Det var noen blomster i parken, men det var ikke de som delte denne duften med oss. Vi måtte se oppover!
Vi kjente igjen linden på de hjerteformede bladene, og nå oppdaget vi også de små blomstene. Hvordan kunne vi ha unngått dette hjemme? Vi har jo flere lindetrær i nærmiljøet!
Forklaringen er enkel- vi har knapt vært hjemme på denne tiden. Vi har som regel reist på ferie så for jeg har fått ferie, og etter at Trond sluttet å jobbe, har vi reist så snart skoleferien startet. Men nå kan vi reise når som helst, og denne sommeren blir vi hjemme eller på hytta.
I dag legger vi turen ned til elva. Der møter vi de første lindetrærne, de står i blomst, og vi blir møtt av denne nydelige duften.
Her er det mange lindetrær, og grenene når nesten ned til vannet. Snakker om idyll!
Vi går videre, og nå nærmer vi oss Killingrudalleen. Se det flotte lindetreet! Så stort, så omfangsrikt, og fullt av blomster!
Alleen består av lindetrær, og her kan jeg jo egentlig si at jeg går Unter den Linden! Der er en ren nytelse å gå her, håper du også har anledning til å oppleve dette – der du er.
Du tror kanskje jeg har gått i hi, lagt meg inni denne hula her? Neida, jeg har ikke gått i hi, men har bare ikke hatt særlig god til å blogge den siste tiden! Jeg har hatt så mye å gjøre og tenke på! Ukas timeplan:
Mandag Klippe plenene i sameie Kjøre bort ødelagte blomsterkasser Følge opp maleren som jobber for sameiet vårt, gjøre videre avtaler Skrive ferdig talen
Tirsdag Vaske leilighet, ekstra grundig denne gangen Gå over fellesområdet, fjerne visne blomster og ugress Følge opp maler Vaske klær
Onsdag Vaske huset til Øystein og Christine Følge opp maler
Torsdag Bake og pynte kaker til lørdagen- dette gjøres hos søsteren min i Asker
Fredag Levere kaker Følge opp maler Nytt sengetøy på alle senger Vaske sengetøy og håndklær Kjøpe mat til helgen- til gjestene som skal bo hos oss Siste blikk på talen
Lørdag Pakke en liten koffert med klær og toalettsaker – og et par sandaler Gå over badene en gang til Og så-
Reise til Svensefjøset i Lier der er det nemlig bryllup denne dagen! Øystein og Christine gifter seg!
Da gjenstår bare å bestille fint vær og jage vekk regnet som er varslet denne ettermiddagen. Vielsen er planlagt ute, men blir det regn, har de et alternativ innendørs. Leon skal sammen med to fettere være brudesvenn, Tilia skal være brudepike sammen med en kusine. Dette blir en lykkens dag- selv med regn.
Etter bryllupsfesten drar vi på hotell i Drammen – sammen med brudeparet og brudens familie. Blir godt å kunne slappe av der, å spise frokost der dagen etter og la bryllupsroen senke seg. Gjestene våre får klare seg selv denne morgenen.
Det er en ting til jeg gjør denne uken- jeg går inn mine nye sko! Er ikke vant med å gå med slike sko, og det er også derfor jeg pakker med et par sandaler jeg kan ta på meg dersom jeg blir sliten av å gå med de høyhælte skoene.
Juni starter med en blanding av regn og oppholdsvær, med temperaturer rundt 12 grader. Søsteren min og jeg savner varmen, men er enige om at regnet gjør godt for soppen som etter hvert skal komme opp. Gresset stortrives, vi klipper to ganger i uka her hjemme, og på hytta må det også tas.
Markblomstene kom tidlig også dette året. Mitt inntrykk er at de som tidligere var typiske juliblomster når er blitt juniblomster. Bare fint det, altså, men skulle gjerne ha noen i juli også!
På mine turer rundt i nabolaget blir jeg ønsket velkommen av de deiligste dufter. Het nydelig!
Regn og oppholdsvær om hverandre i første del av juni, men så skjer det noe. Varmen kommer! I de to siste ukene har vi hatt nydelig sommervær! Temperaturer mellom 25 og 30 på dagtid. Sol hele dagen! Det er jo bare helt fantastisk godt!
Med finværet kommer den gode sommermaten
og den deilige sommerdrinken.
Men ikke alt er positivt med denne varmen. Alt som vokser, trenger vann, og i dette nydelige sommerværet, trenger planter og sopp ekstra mye vann.
Det blir derfor litt pendling mellom hjemme og hytta. Kjøkkenhagen på hytta må klare seg uten vann i flere dager i strekk.
Heldigvis har det gått bra så langt. Spinaten kan snart høstes. Den er god på grillen!
Jeg har allerede lagt gressløk i fryseren,
og løpestikke er hengt opp til tørk.
På hytta har vi også vært på fisketur, og den første ørreten var skikkelig fin.
Men soppen, den trenger også vann, og det er litt verre. Jeg kan jo ikke gå rundt i skogen med vannkanne! Jeg har funnet de første kantarellene, men de var helt tørre….
I juni har vi også tilbrakt en del tid i bilen. Det har blitt noen turer til Oslo.
Men snart flytter Eirik og Matheo sammen med Kristin og lillebror Even til Drammen, og da blir det kortere reisevei når vi skal på besøk eller være barnevakt. Det blir fint, det!
Nå er vi kommet til den første dagen i juli. Jeg har bursdag, og hele familien samles til middag i ettermiddag. Det er første gang vi er ti til sammen, men lille Even sitter ikke ved bordet ennå. Ellers skjer det mye denne måneden. Øystein og Christine gifter seg neste helg, og Eirik og Kristin flytter altså fra Oslo. De skal bo hos oss et par uker før de overtar huset i starten av august.
