Klokka er kvart over åtte, og det er åtte grader.
Jeg er klar for dagens morgentur!
Jeg er på hytta nå, så første etappe går langs Støleveien.
Turen går videre bort til vannet.
En god start på dagen, dette! 🤗
Morgentur på meg- hva med deg?
Hei!
Klokk er litt over syv når jeg legger ut på dagens morgentur. Det er tolv grader, vindstille og sol.
Kan ikke få en bedre start dagen, jeg! Nå venter frokosten!
Så kommer det store spørsmålet:
Ble det noen morgentur på deg i dag?
Hvis ikke, kanskje i morgen?
En fargerik og velduftende ettermiddagstur!
Ettermiddagens tur legges til Solbergelva. Vi går for det meste gatelangs og nyter synet av fargerike blomster og nydelige dufter.
Gråor.
Bladene ender i en spiss.
Svartor.
Bladene ender i en innbuktning.
Hjerteformede blad med små sagtenner i kantene.
Blomstrer midt på sommeren og sprer da en intens, nydelig duft til omgivelsene.
En vakker rosa med en nydelig duft.
Jeg er så glad i blomster, jeg. Håper du også har glede av det! Kanskje lærte du også noe nytt i dag?
Tar du utfordringen- en morgentur?
Jeg har begynt å gå morgentur igjen. Det er jo bare helt herlig, den beste starten i alle fall jeg kan få på dagen. Jeg våkner, får frisk luft og kan nyte omgivelsene uansett hvor jeg er.
En morgentur kan starte klokka seks, syv eller ti-men den skal tas før frokost.
Den kan være kort, eller den kan være lang. Den kan gå oppover, nedover eller bare bortover. Den kan være i solskinn, i mørke, i regn eller snø.
Kunne dette være noe for deg? Blir du med?
Så kunne vi legge ut en liten tekst og bilder fra morgenturen på bloggen- og oppmuntre hverandre til å fortsette dersom motivasjonen er nedadgående.
Tar med noen bilder fra min morgentur i dag.
Må også ta med et bilde av planten ormehode med vakre blå blomster.
Håper du tar utfordringen og blir med på morgentur!
Med Aisha på orkidètur
Jeg har vært mye borte den siste uken, og det er derfor ekstra hyggelig å ha med Aisha på tur igjen.
Planen er å gå via Aslakkane til Knabben og å ta en ekstra sløyfe for å få med meg de vakre mariskoorkidèene.
Vakkert og frodig!
Hun snur seg og lurer på hvorfor jeg skal ta bilder hele tiden! Men hun er veldig tålmodig og venter til jeg er klar til å gå igjen.
Etter å ha gått rundt fem kilometer, tar vi inn på stien som skal føre oss til orkidéene. Trolig mer spennende for meg enn for Aisha!
I motsetning til de fleste andre orkidéene er disse ganske store og lett å få øye på. Men du må vite hvor du skal lete, da!
Jeg tar bilder, snur og går samme vei tilbake. Plukker med meg en bukett liljekonvall – det blir vel årets siste bukett.
Men det er også andre blomster her-
Tiriltunge, også kalt Maria gullsko
Aisha og jeg setter kursen mot Knabben, må jo innom der.
Jeg skriver meg inni boka og så starter vi på nedoverbakkene.
Dagens tur ble på 8,7 kilometer i deilig junivær. Takk for at du er en så fin turkamerat, Aisha!
Hærverk
Jeg sender ofte varme tanker til dem som frivillig legger til rette for at andre skal ferdes trygt i naturen. De merker løyper og stier, de lager klopper slik at vi ikke skal bli våte når vi krysser våte partier. De fjerner trær som faller over stiene, og noen plukker til og med opp andres søppel.
Willy er en av disse, og han har ofte bidratt på stien som tar oss til Knabben. Denne våren har han, sammen med en annen, satt opp et skilt der den marine grensen gikk etter siste istid. I forkant hadde han funnet punktet ved stien som var 202 meter over havet.
Jeg skjønner rett og slett ikke at noen kan gjøre slikt, helt utrolig, tenker jeg. Trist også.
Jeg sender en stor takk til alle som stiller opp for andre, og jeg håper et eventuelt nytt skilt får stå i fred.
Har vært sløv…
Året startet veldig bra hva fysisk aktivitet angår, men den siste måneden har jeg vært temmelig sløv, synes jeg selv da! Har ikke noen unnskyldning for det, det er bare blitt sånn.
Men alle kan få en ny sjanse, og i dag blir det en liten morgentur på meg!
En god start på uka!
Lag deg en god start du også, på din måte!
Lenge leve optimistene!
Det var jo varslet veldig dårlig vær i dag, og det ble både regn, hagl, lyn og torden. Men det var ikke langvarig, og vi fikk en veldig fin dag med godt fiske og fine naturopplevelser.
Så kommer ettermiddagen , vi spiser middag og gleder oss til en kveld ved bålpanna.
Klokka blir åtte, men det regner fortsatt, litt sånn on and off. Vi drøyer det derfor til klokka halv ni.
Jeg finner frem tørre stoler, puter og pledd, tenner opp i bålpanna, og snart er vi samlet.
Vi får en fin kveld, praten går lett, og rugda flyr over hodene våre. Rugdetrekket.
Det er snart sankthans, og det er lyst veldig lenge. Der er et par uker siden vi så stjernehimmelen, nå kommer vi til å legge oss før stjernene dukker opp.
Den som ventet på noe godt, venter ikke forgjeves. I alle fall ikke denne kvelden!
Fiskelykke i dag!
Vi hadde tenkt å reise hjem i dag, regn og styrtregn hele dagen var varslet for et par dager siden. Men i dag våkner vi til sol – og noen mørke skyer. Vi blir en dag til, vi!
Vi pakker fiskeutstyr og tar bilen til steder der vi vet det er kulper i elva.
Det blir fisk til middag i dag, for andre dag på rad!
Fisk til middag!
Dette er dagen for fisketurer.
Først en tur til en av kulpene i elva. Vi har i tidligere år alltid fått fisk der, men så langt i år har vi ikke fått napp en gang.
Det er svært bratt nedover til kulpen og selvsagt tilsvarende bratt opp igjen!
Vi kommer oss trygt ned, og Trond fester mark på kroken og er klar for første kast. Like spennende hver gang!
Vi klatrer opp igjen, tar tak i blåbærlyngen som hjelper oss oppover. Blåbærlyng sitter godt i bakken og egner seg godt når vi skal ha noe å holde i.
Vi kan selvsagt prøve andre kulper, men bestemmer oss for å gå opp til hytta igjen. Trond skal sette opp viltkameraet, og jeg skal gå tur / fisketur sammen med Hanne, Solveig og Eivind.
Vi tar en lett lunsj, og så er jeg klar for dagens andre fisketur- uten mark og dupp, men med sluk. Vi skal nå gå fra vann til vann, og min nevø Eivind, han er fiskeren. Ny fiskestang har han også, så dette lover godt!
Eivind fisker, mens vi damene, Solveig Hanne og jeg er opptatt med å ta bilder. Fisken lar seg ikke lure i dag, og ette fem seks kast går vi videre til neste vann, Taraldtjern.
Vi går videre, og neste stopp blir Fiskelaus. Tenk å kalle et vann for Fiskelaus! Det kan jo tyde på at det er lite fisk der! Men jeg tror heller det er motsatt, at det er mye fisk der og at navngiveren vil få andre til å gå forbi…
Dette er et vann vi ofte går forbi også, vi pleier å raste ved neste vann, Øyangen.
Vi ser flere vak her, så fiskeløst er det ikke!
Men vil fisken la seg lure? Nei…
Ved Fiskelaus er det også høstfarget osp.
Høstfarget i starten av juni. Jeg har sett det i flere år, og det er på unge, lave trær.
Men Eivind lar seg ikke skremme, han, finner en fin plass, og gjør sitt første Øyangen-kast. Så følger det andre, det tredje….
Sigurd Ole ringer og lurer på hvor vi er, og vi bestemmer oss for å gå raskeste veien tilbake til hytta, via Fjellseterlia.
Det blir ikke tatt mange bilder på vår tur tilbake til hytta, men denne tua med bjørneskjegg må jeg bare ta bilde av!
Det blir tre glass på meg, alle går ned på høykant, og da er det godt at det er alkoholfri øl det er snakk om!
Klokka nærmer sg halv sju, og vi går bort til Hanne og Sigurd Ole. Vi er klare for dagens store fiskemiddag! Vi benker oss rundt bordet, og der, på et fat, ligger den….
Den er så stor, så rosa og flott-
laksefileten som ble kjøpt på Nordbysenteret. Norsk laks kjøpt i Sverige, billigere der enn det vi hadde fått i Norge. Ikke kortreist mat, akkurat, men et veldig godt alternativ når fisken ikke biter på Skrim! 😂
En nydelig dag for mot slutten, og vi kan se tilbake på fisketurer uten napp, men med flotte naturopplevelser!