I dag møtte jeg en tidligere elev, ei jente med utenlandsk bakgrunn. Jeg var kontaktlæreren hennes på ungdomsskolen, og jeg så den gangen at det var stor forskjell på hva guttene og jentene fra dette landet fikk lov til. Guttene ble behandlet som prinser, jentene fikk ikke lov til noe som helst. De fikk ikke dra ned på kjøpesenteret, de fikk ikke lov til å gå i bursdager, og de fikk ikke lov til å delta i fritidsaktiviteter.
Sosialt ble de holdet utenfor, takket være de strenge reglene satt først og fremst av fedrene. De var født i Norge, men de kunne ikke norsk da de begynte på skolen. Vel, de kunne litt, men ordforrådet var svært begrenset. Dette gjaldt også for guttene. De hadde vært hjemme med mødrene før de begynte på skolen. Det var flere fra dette landet som bodde i nærheten av hverandre. De hadde dannet et eget samfunn i storsamfunnet der det ikke ble snakket norsk.
Jeg husker jeg sa til jentene at de måtte huske på dette når de selv fikk barn. Jeg sa at de måtte la barna se på norsk TV, at de måtte la barna gå i barnehage. Jeg fortalte dem at det var svært viktig at barna kunne norsk når de begynte på skolen.
Det var så hyggelig å se henne igjen, og vi skiltes også med en god, varm klem.
Bildet er tatt fra nettet- håper jeg blir tilgitt! 😃
