På mine turer rundt i nabolaget er det flere større gressbevokste områder. Dette er områder som ikke er knyttet til private hager, det er såkalte friarealer. Disse områdene kunne lett ha vært dekket av høyt gress, men heldigvis er det noen som klipper gresset og sørger for at det er pent og velstelt.
Dette er et eksempel fra området ovenfor Grinde barnehage. Vakkert og velstelt, tenker jeg!
Et annet eksempel er området mellom Øllinga og Tunvollveien. Tenk om dette hadde vært gjengrodd!
Men hvem er det som sørger for at vi alle har glede av disse områdene? Det er ildsjelene, det!
Dette bildet er tatt nedenfor blokkene der jeg bor. Her klippes gresset jevnlig, og her er det også en liten lekeplass og benker med bålplass.
Kanskje du ser at det er en mann borte ved klatrestativet. Han holder på med gressklipping, og dette har han gjort i flere år. Helt frivillig. En ekte ildsjel! Jeg angrer på at jeg ikke spurte hva han heter, jeg burde også ha tatt et ordentlig bilde av ham – hvis det hadde vært greit for ham, da! Hvis han skulle lese dette, skal han i alle fall vite at jeg er svært takknemlig for arbeidet han gjør.
Vi har ildsjeler i sameiet vårt også. Her, foran blokkene, var det en voll og nedenfor denne vokste det gress på en steinete grunn. Nå er vollen og de fleste steinene fjernet, vi har fylt på jord og sådd plen. Bare å gledeleg nå til alt blir grønt og fint!
På mine turer i nærmiljøet legger jeg også merke til at det er mange som tenker lenger enn til sin egen hekk eller sitt eget gjerde.
Det gir et pent og velstelt inntrykk når man holder det i orden helt til man når veien eller fortauet.
Det er, imidlertid, ikke alle som tenker i de baner…
Vi tenker slik, og holder det pent og ordentlig.
Skråningene ved siden av og mellom blokkene er veldig bratte, men også disse prøver vi å vedlikeholde ved hjelp av gressklipper og gresstrimmer.
En av beboeren hos oss har også jobbet med stien som tar oss til lysløypa, og i starten av denne har han også klippet gresset.
Til slutt vil jeg takke alle ildsjeler som tar på seg slikt arbeid til glede for oss alle, både vi som bor her og for dem som går tur her. Samtidig oppfordrer jeg alle til å se litt også utenfor sin egen hage.
Blomster i urner – spanske margeritter og eføy denne gangen.
Jeg har også georginer, to forskjellige. Knollene kjøpte jeg i Berlin, på Grüne Woche, i januar. Blir spennende å se hvordan de blir!
Tomater og persille må jeg også ha.
Terrassen ble innviet i går kveld. Et glass alkoholfri hvitvin smakte godt!
Jeg sitter her og bare nyter. Tenker på hvor heldig jeg er og på hvor mye som skal skje i nærmeste fremtid. Et nytt barnebarn, en gutt, er ventet i løpet av en uke. Bryllup på eldste sønn og svigerdatter i juli. Yngste sønn og svigerdatter flytter fra Oslo til Drammen i august. Godt å få hele flokken samlet!
Men i dag skal jeg nyte en flott maidag. Det første blir en morgentur med Aisha. En fin dag til deg fra meg!
Jeg har gått min morgentur i flere år, og som regel har Trond akkurat stått opp når jeg er tilbake. I dag våkner vi tidlig begge to, og tenk, han blir med på morgentur! Koselig!
Vi ringer på hos Elin, og tar med oss Aisha. Hun ser litt morgentrett ut, kommer rett fra senga si, men hun er glad for å se oss og glad for å bli med på tur.
Det er så deilig ute nå. 15 grader allerede! Det er også veldig grønt og frodig. Spesielt vakkert er det når sola skinner på bladene og jeg tar bilde i motlys.
Oppe på Batteriet er de viltvoksende rosene snart i blomst.
Også nede i Solbergelva står rosene i knopp. Rosa rugosa. Snart vil de dele sin deilige duft.
Men nå er det syrin som sprer sin intense duft.
Prestekragen er et hjertelig gjensyn. Det er lite duft forbundet med den, men den er for meg sommerens blomst. Som i fjor kommer den nå også allerede i mai. Det er nesten synd at sommerblomstene kommer så tidlig- da blir det mindre blomstring i juli.
Men for all del- jeg nyter dem uansett!
Jeg tar med meg prestekrager til min første sommerbukett. Jeg kunne selvsagt ha tatt med meg andre blomster i buketten, men jeg synes prestekragene er så flotte alene.
Håper du også kan plukke deg en bukett av prestekrager!
Trond er godt fornøyd med sin morgentur. En runde på nesten fem kilometer i dag gir en flott start på dagen!
Terrassen vår er ute av drift! Vel, det går vel ikke an å si akkurat det, men den kan iallfall ikke brukes for tiden. Vi må nemlig beise gulvet. Slikt tar tid…
Først må vi flytte alle møbler og putekasse over til den ene siden. Så skal det skrapes, vaskes grundig, og så skal det tørkes. Alle møbler over på den andre siden igjen før samme prosedyre blir tatt på den delen der det først var møbler.
Vi kunne selvsagt ha beiset og gjort oss helt ferdig med den ene siden, men det var varslet regn så derfor gjorde vi alt klart til beising på hele terrassen.
I går beiste vi den ene siden, og i dag skal vi ta den andre. Da vil terrassen være klar til bruk igjen i morgen. Det gleder jeg meg til! Jeg skal også kjøpe flere blomster.
Som du sikkert allerede har sett og skjønt, er det Trond som har tatt jobben. Jeg har kun vært medhjelper denne gangen. Tidligere er det jeg som har gjort det siden jeg ikke jobbet- men nå er også han pensjonist. Godt det!
Nå er det liljekonvalltid, og her, i Solbergelva, er det masser av dem. Jeg plukket de første for et par uker siden, og jeg kan nok plukke et par uker til. Jeg må bare plukke på ulike steder da ikke alle blomstrer på samme tid.
Dette bildet tok jeg på gårsdagens tur. Som du ser, er det her liljekonvall så langt øyet kan se!
Ikke alle klarer å gå i skogen, ikke alle liker å gå i skogen, heller, og da er det fint å kunne gi bort en bukett eller to. Det har jeg gjort, og jeg skal love deg at det blir satt pris på!
Ekstra fin blir liljekonvallen en tidlig morgenstund når sola skinner gjennom vinduet.
I Frankrike selges buketter av liljekonvall på gata første mai hvert år. Liljekonvallen er Finlands nasjonalblomst, og i England heter den Lilly of the valley. Så det er ikke bare her til lands vi kan nyte denne vakre blomsten med den nydelige duften,
Helgens utfordring fra Margrethe er Perfekt lys. Tankene går til soloppganger og solnedganger, det har jeg mange bilder av. Jeg har også flere naturbilder der sola gir flott effekt også på dagtid.
Men stearinlys er jo også perfekte lys!
Dette bildet tok jeg i romjula, på hytta. Bildet ble tatt en tidlig morgen da bare jeg var oppe. Slike morgener er bare helt nydelige. Stearinlys, kaffe og varme i ovnen. Helt stille. Ren nytelse.
Det har gått rundt en uke etter at jeg skadet fingeren under vedkløyving. Den er ikke bra, men den er bedre. Jeg kan iallfall strikke igjen! Trond har kommentert det at jeg ikke har strikket. Han merker det spesielt under TV-titting. «Rart å se deg se på TV uten å ha et strikketøy i fanget!»
Jeg har nå begynt med en sommergenser til meg selv. Det er jo lite heldig at jeg har gått glipp av en uke med strikking, men jeg kan jo håpe at den er klar til midten av juli eller noe sånt.
Her er det mye telling! I den første hullraden må jeg være svært nøyaktig. Jeg var klar over det, men allikevel klarte jeg å gjøre en feil. Dette merket jeg ikke før jeg var halvveis inne i den andre hullraden. Da var det bare å rekke opp, og jeg måtte rekke opp alt ned til der rillene sluttet. Det er nemlig svært vanskelig å rekke opp og starte igjen midt inne i et slikt mønster.
Men nå er jeg i gang! Jeg har lært meg mønsteret utenat, og jeg ser hvordan det henger sammen. Da er det mye lettere med en gang å oppdage feil.
Da er det bare å sette seg ned i sofaen og nyte Sommerhytta med strikketøy.
Nå har vi kløyvet ved i to dager, og nå er all veden stablet. Alt er gjort for hånd, med unntak av motorsag til å felle trærne og kubbe dem.
Dette er kløyveøksa Trond bruker. Den er ganske så tung – og skarp.
Denne bruker jeg. Den ser ganske så ufarlig ut sammenlignet med øksa. Det er den også, men den er farlig nok når man bruker all kraft og fingeren treffer den tykke jernringen!
Jeg har fortsatt en finger jeg ikke kan bruke- pekefingeren på høyre hånd. Kan ikke strikke- akkurat det savner jeg. Ellers klarer jeg det meste med en hånd og fire fingre.
Her ligger kubbene, klare til å kløyves.
Og her er all veden stablet. Masser av ved! Godt jobbet, sier jeg! 😀
Det er tirsdag morgen, klokka er syv, og jeg har akkurat stått opp. Ute skinner sola, og den skinner også inn gjennom vinduet. Inn på min vakre bukett av liljekonvall.
Dette er en perfekt hyttemorgen! Dett er bare fem grader ute, litt for kaldt til å sette seg i solveggen med et kryssord og en kopp kaffe. Men det kommer senere i sommer!
Kunne uansett ikke ha løst noe kryssord ute nå. Skadet nemlig pekefingeren på høyre hånd under kløyving i går. De to ytterste leddene er blå, og oppå fingeren er det ikke noe hud, bare et åpent sår.Det gjorde skikkelig vondt, banking og verking om hverandre. Gjør ikke vondt nå, men fingeren er stiv og jeg kan verken skrive eller strikke. Blir nok ikke mer kløyving på meg i dag, men jeg kan stable ved, det går nok fint!
Det er mandag, 18.mai, og vi er tilbake på hytta. I går var vi i Hokksund og så på barnetoget, fikk et lite glimt av våre kjære. Det går så fort, og det er så mange, men heldigvis klarte jeg også å få tatt et bilde av begge to. Etterpå var vi på skolen der femte trinn hadde underholdning. Jeg visste de skulle synge, men at de hadde hele fem syttendemaisanger på programmet, visste jeg ikke. Dersom du regner med hele tre vers av Ja vi elsker blir det åtte. Alt dette hadde ungene lært utenat, og de var så flinke til å synge!
Tilhørerne skulle bare ha visst hva som ligger av øving i forkant! Jeg vet, siden jeg selv har jobbet i skolen. Her skal alle tekster læres, melodier skal øves inn, klassen skal synge, og til slutt skal de synge sammen med tre andre klasser. Her trengs det gode lærere, og ikke minst en engasjert og dyktig musikklærer!
Men nå er syttende mai over for denne gang, og vi er på hytta. Skal kløyve resten av kubbene, bære inn en del ved fra i fjor og fylle kamrene med fersk ved. En fortsettelse på det jeg kaller vårens vakreste eventyr.
