Skogfruen Grip dagen!

Det er mye gult ute i naturen nå, det meste finner vi på trærne. Gule blader som snart ligger på bakken.

Men siden jeg er en soppelsker, må jeg jo velge velge kantarellene jeg fant i går, og det er ganske så fint å finne sopp så sent på året!

Men jeg må også ta med denne blomsten som jeg fant sist uke. Det er ikke så mye blomster ute nå, men denne vokste i veikanten, rett inntil asfalten. Det er så koselig å komme over slike fargeklatter- spesielt når det ikke er forventet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Takk igjen til deg, Frodith, for at du gir oss utfordringer!

Høstens fargeutfordring er det Frodith som gir oss. Utfordring nummer 1 er RØD.

Det må bli røde ospeblad samlet i et hjerte.❤️

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Takk til Margrethe for nok en helgeutfordring!
Ut på tur på jakt etter traktkantarell. Den er jo ikke lett å få øye på, men når du først finner den, finner du masser av den!
Men denne dagen finner jeg ikke noe. Går ikke der jeg vet den er, vil prøve litt nærmere hytta.
Trasker litt her, trasker litt der, men altså ikke noe traktkantarell.

Men så, se hva som skjuler seg blant gress og tørre blader på bakken! Noe som er mye bedre en traktkantarell!

En steinsopp! Denne er det mye mat i. God mat! Veldig god mat! Skal steke den til lunsj i morgen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Morsomt med utfordringer!

God morgen til deg!
Siste morgen hjemme før vi drar til hytta igjen.
En morgen hjemme skiller seg ut fra en morgen på hytta. Her hjemme kan jeg gå inn på et varmt bad og ta en dusj, på hytta blir det kroppsvask med kaldt vann. Alternativt må jeg vente til vannet blir varmet opp.

Videre går jeg her inn i en varm stue, på hytta tenner jeg opp i ovnen for å få en behagelig temperatur.
Begge steder nyter jeg stillheten og alenetilværelsen siden det alltid er jeg som står opp først.

 Stearinlys er tent, stemningen er lun og god begge steder. På hytta kan jeg nyte flammene og knitringen fra peisovnen, her hører jeg bare susen fra ventilasjonsanlegget.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Her hjemme kan jeg etter hvert nyte soloppgangen, på hytta må jeg vente til kvelden for å nyte solnedgangen.

Kontraster, ja, men fint begge deler.
Håper du også har en god morgen der du er!

Det ble langtur på oss i dag. Vi leverte bilen til service i Hokksund og gikk hjem igjen. På formiddagen gikk jeg til og fra styrketrening, så i dag har jeg virkelig fått mine skritt. Over 24 000!

På vei fra Hokksund kom vi over denne bjørka. Så vakkert pyntet!
Jeg er ikke sikker, men jeg tror det kan være villvin. Treet sto nede ved elva, ikke i noen hage, så det må være noen som evt. har plantet en villvin der.
Men uansett – dette var veldig dekorativt, synes jeg!

Må ta men noen bilder til fra turen. Vi gikk langs elva nesten hele veien, og det er så fint å gå her.

Turen er på litt over 12 kilometer.
Må innrømme at det var godt å være hjemme igjen!

Nok en oktoberdag med nydelig vær! Vi bruker formiddagen til å vaske leiligheten, men på ettermiddagen tar vi en tur ned til elva.

På vår vei dit, går vi forbi en hage med eple- og pæretrær.

Det ligger mange epler på bakken, og de ser helt fine ut. Eplene er ganske små,

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

men pærene er store. Det er synd at slikt bare blir liggende på bakken.

Når vi nærmer oss elva, kommer vi til et parti der det er mye osp. Flotte fargeklatter!

Snart er vi ved Ulverudbekken, og på begge sider er det løvtrær som danner en flott portal der bekken renner ut i Drammenselva.

Det er mange svaner på elva i dag, og her er det kanskje en familie som er ute på tur.

Det er vakkert her nede ved elva, vann fascinerer!

Lindetrærrne har fortsatt sine blader, men snart ligger nok også de på bakken.

Det er flere gode fotoidyller her nede.

En fin steinmur også!

Vi forlater elva, og går over en stor gresslette på vår vei hjem. Der finner vi disse.
Matblekksopp. Dessverre finner vi bare to, men vi tar dem med hjem. Dette er en veldig god matsopp.
Vel, vi finner egentlig tre stykker, men den tredje er kommet for langt. Soppen må ha hvite skiver, når de begynner å bli svarte, er soppen for gammel.

Like før vi kommer hjem finner jeg denne vakre blomsten i veikanten. Ikke verst til å være så sent på høsten!
En fin tur i dag! Vel hjemme tilbereder jeg soppen. En delikatesse av en matsopp!

I dag regner det, en stor kontrast til gårsdagen med sol og deilig høstvær.
Hva gjør jeg da? Sitter inne? Fristende, det, men det gir ingen godfølelse. Det gir mag bare en daffefølelse, en følelse jeg ikke trives med.
Trond føler det på samme måte, så, derfor blir det ut på tur, for oss begge

Vi har ikke gått langt før vi ser denne blomsten skinne så flott med sin vakre gulfarge. Snakker om å være en gledesspreder på en skikkelig gråværsdag.

De røde ospebladene deler også sin skjønnhet med oss der vi går, og jeg må selvsagt lage et hjerte. For en nydelig farge!

Jeg har et lite håp om finne noe sopp, hadde vært godt til middagen, men foreløpig ser det dårlig ut.
Ser jo noen av denne sorten, men det er ikke den slags sopp jeg er ute etter. Men dekorativ, det er den!

Vi stikker bortom Huldreheim, den gamle husmannsplassen. Grunnmuren viser oss hvor huset sto den gangen. Her skulle jeg ønske det ble satt opp en informasjonstavle om livet på plassen den gangen det bodde folk her.

I tillegg til grunnmuren kan vi se ovnen de brukte til matlaging.

Men vi skal videre oppover.
Synes Trond passer så godt til høstfargene som omgir oss. Liker den jakka, kunne tenke meg en slik, jeg også, men får klare meg med dem jeg har. Kan ikke kjøpe ny jakke bare fordi den skal stå i stil med høstfargene!

Så, endelig finner vi litt sopp. Traktkantarell, ikke mye, men er vi heldige, finner vi mer etter hvert.

Det er ganske glatt mange steder i skogen nå, på bergflater og ikke minst på trebroer som denne.

På steder som dette unngår vi de glatte partiene og trekker heller inn i skogen. Inn i skogen der hjortelusfluene holder til….

Det er svært mange stier i skogen her, og det er stadig nye ting å oppleve. Plutselig kommer vi til denne idyllen, et sted med en bålplass og en liten bekk. Tankene går til min barndom, da lekte vi mye i skogen. Vi bygde hytter og de ble alltid bygd ved en bekk slik som her.

Vi forlater etter hvert skogen, og kommer ned i bebyggelsen igjen.

Nok en vakker fargeklatt dukker opp, og jeg må selvsagt ta bilde.

Etter et par timer er vi hjemme igjen. Det ble noen kilometer i dag også, og vi kan nyte ettermiddagen inne. Sko og sokker, samt ytterklær er klissvåte, men det gjør ikke noe når vi kan ta av oss alt det våte og ta på tørt tøy.

Og du, tror du vi fant noe mer sopp?
Jo, bittelitt, noen flotte piggsopper og litt mer traktkantarell.

Hjortelusfluene ble ikke med oss hjem denne gangen. Heldigvis.

Skal – skal ikke…  Eller?
I dag har jeg vært hos tannpleieren, null hull og lett på tå da jeg gikk derfra. Like glad hver gang det skjer!
Vi dro etterpå til skolen og hentet Leon og Tilia etter skoletid. Vi hadde lovet å ta dem med ut på middag, og det måtte vi jo holde!
Etter et godt hamburgermåltid kjørte vi dem hjem, og resten av ettermiddagen slappet vi av hjemme.
Vi hadde tenkt å gå en tur, men det var jo så godt å sitte i sofaen!

Men så tok vi tak, tok på oss treningstøy og refleks og gikk ut i den deilige høstkvelden. Det ble altså skal, ikke skal ikke!

Det blir fort mørkt nå, og vi er heldige som har lysløype like i nærheten.

Refleks må vi også ha, skal jo ikke gå i lysløypa hele tiden.
Er veldig godt fornøyd med dette refleksbeltet som jeg kjøpte for et par år siden.

Trærne feller blader for tiden, og de tørre bladene skaper en skikkelig raslelyd. En ekte høstlyd!

Vi legger turen om Batteriet, må jo ta noen oppoverbakker også. Vi ser at snøen ligger på Jonsknuten ved Kongsberg, og da vet jeg at det også er snø på hytta.
Håper den forsvinner ganske så fort igjen, trenger ikke vinter allerede nå!

Snakker stadig om at jeg skal ta med meg morgenkaffen hit opp og nyte den her.
Gjorde det en gang sammen med en venninne, tror det er fire fem år siden. Kanskje jeg skal gjøre det igjen snart?
Sender varme tanker til kommunen som har fornyet benkene her oppe. De er blitt skikkelig fine!

Turen går videre forbi skolen der jeg jobbet. Der står treet mitt, det jeg fikk i gave da jeg sluttet.

Vi går ned til hovedveien, og selvsagt innom kirkegården. Går alltid innom den når vi går her, og da tenner vi lys.
Det er så koselig å se at så mange tenner lys ved gravene.

Avslutter med et bilde av kirken.
Den er så fin der den står, opplyst i mørket.

Vi tar så strake veien hjem, i halv åttetiden er vi hjemme igjen. En deilig kveldstur på rundt seks kilometer. Er glad vi valgt skal i stedet for skal ikke!

Klokka er litt over syv denne søndagsmorgenen. Skal jeg sove litt til, eller skal jeg stå opp? Et blikk ut av vinduet, og valget er enkelt. Jeg skal stå opp, og jeg skal gå ut!

En slik soloppgang må jo bare nytes!

Det er lenge siden jeg har sett slike soloppganger. Vi har jo vært veldig mye på hytta de siste ukene, og der ser vi ikke soloppgangene slik som her.

Det er bare å ta på seg treningstøy å komme seg ut! 8 grader er det denne morgenen, men helt vindstille. Helt stille også. Jeg ser ikke et eneste menneske, ingen bilister som er på vei til jobb, heller.
For et fargespekter!

Det sier seg selv hvilken retning jeg velger for dagens morgentur.
Går jeg i retning Krokstadelva, har jeg soloppgangen i ryggen, så jeg må ha nesa vendt mot byen.

Så vakkert!

Jeg går ned til spinneriet, og det er fint å se at det er vann bekken igjen. Her har det lenge vært helt tørt. Her kan jeg også nyte omgivelsenes vakre høstfarger.

Villvinen er flott der den slynger seg oppover murveggen.

For en rødfarge!

Men det er jo soloppgangen jeg egentlig er mest opptatt av denne morgenen.
Nå er fargene blitt annerledes, gulfargen blir mer fremtredende, de lakserosa fargetonene er mer på vikende front.

Nå er den der, sola, men den skjules litt av skyene.
Fortsatt et flott fargeskue!

Nesten en time er gått siden jeg gikk ut, klokka er litt over åtte nå, og nå er det meste av de flotte fargetonene historie. Sola prøver å  trenge seg frem, presse seg gjennom skylaget.

Jeg tar et nytt bilde klokka ni. Sola er oppe, men alle de vakre fargetonene er ikke lenger å se.
Magien er borte, og de som står opp nå, har ikke fått med seg noe det vakre en tidlig morgen kan gi.

Helgens utfordring fra Margrethe er

En magisk soloppgang.

Hjemme kan jeg nyte de mest fantastiske soloppganger, og på hytta nyter jeg solnedgangene.
De blir finere og finere utover høsten, mer og mer fargerike.

Nå vil jeg dele en vakker soloppgang fra januar 2025.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De fleste soloppganger om vinteren starter som denne, så også denne januarmorgenen.

Jeg legger ut på min morgentur, og himmelen er vakker med sine gule, oransje og rosa fargetoner

Her også, men jeg kan se at lillafargen blir mer fremtredende.

Det blir mer og mer lilla og rosa!

Det er ikke ofte jeg ser disse fargene på min morgentur. Vakkert, rett og slett.