30.01.22
Jeg har hørt om Huldreheim, har lett etter plassen tidligere, og i dag vil jeg prøve å finne den ved å angripe fra en annen vinkel. Jeg har tenkt å gå stien fra lysløypa mot skytebanen og finne plassen derfra.
Jeg går lysløypa i retning Aronsløkka, og ved Møllebroa møter jeg en av naboene i blokka. Vi slår av en prat, og er enige om at vi begge nyter å være ute dette flotte vårværet. Måtte det bare vare, tenker jeg! Men det er meldt snø neste uke….
Jeg tar av der stien går opp mot Marivann og Kamstrupløypa. Det er litt istete, men med piggsko går det bra! Noen steder er det også ganske så bart. Nydelig!
Jeg følger stien nesten opp til skytebanen, og tar av til venstre og så til venstre igjen. Og plutselig er jeg der, på Huldreheim, og der jeg har vært flere ganger før! På kartet jeg bruker på mobilen står det Ulverudplassen, mens på et kart jeg har hjemme, står det Huldreheim. Jeg skjønner nå at det er to navn på dette stedet.
Kjekt å ha flere kart, da!
Huldreheim var en husmannsplass under Ulverud gård, og det bodde folk her helt frem til 1950-tallet. De som bodde her, hadde friskt vann i bekken, de hadde geiter, og en kjøkkenhage. De dyrket jordbær, poteter og ulike grønnsaker.
Plassen ble ryddet av Solberg skole i 2007. Dette var gjennom prosjektet Rydd et kulturminne i regi av Norsk Kulturarv. Plassen burde ha vært ryddet også nå, flere store bjørker er brukket og ligger over plassen.
Jeg tenker det er viktig å holde slike kulturminner ved like. Fint hadde det også vært om det kunne settes opp et skilt som fortalte litt om plassen. Vi kan jo lese om plassen på nettet, der er det en del informasjon, men et skilt som forteller at man er på rett plass, kunne gjerne ha vært satt opp her.
Jeg kommer fra en gård, og det var to husmannsplasser under gården vår. Dette var lenge før min tid, men pappa viste meg hvor de lå. Fortsatt kan vi se antydning til ruiner der, men plassene er ikke ryddet. Tror ikke jeg ville finne plassene i dag Kanskje jeg ville ha funnet dem med hjelp av broren min, men om de var blitt merket med et skilt og ryddet, ville de kunne være der også for fremtidige generasjoner.
Jeg husker jeg syntes det var spennende og veldig rart at noen hadde bodd langt oppe i skogen. De hadde hatt dyr der, og de hadde til og med dyrket grønnsaker og epler der oppe!
Vel, det var en liten digresjon. Tilbake på Huldreplassen finner jeg rester av grunnmuren. Det skal også være rester av en bakerovn her, men den finner jeg ikke. Jeg ser det jeg tror har vært en kjeller, den ligger under bjørketrærne. Jeg må nok ta en tur tilbake når det ikke lenger er snø her. Bakerovnen vil jeg i alle fall prøve å finne.
Jeg har tidligere sett etter sopp her, men har ikke funnet noe særlig. Men i dag finner jeg sopp her, dog ikke den type sopp jeg pleier å plukke. Her er det masser av kjuker, de er ikke spiselige, men der er jo ganske dekorative, da!
Men jeg har tenkt meg videre. Må jo ta en tur til Nerdammen i dag også, Jeg går via skytebanen opp til Glabakk. Det sies at stedet har fått sitt navn da folk var så glade da de var kommet opp bakkene at de ga stedet det passende navnet Glabakk.
Uansett, oppe er jeg når jeg kommer hit, og glad blir jeg bare jeg ser skiltet. Det går jo ikke an ikke å bli glad av et navn som dette!
Snur jeg meg, kan jeg også nyte sola som skinner mellom trærne.
Nå er det ganske flatt innover, men det er ennå et stykke før jeg kommer til Kamstrupløypa og før jeg tar av mot Marivann. Jeg tar en litt annen runde denne gangen, går via Gravningen til Marivann. Håper at det er oppgått sti nede ved Marivann, men det blir jeg som går opp den! Etter hvert går jeg ut på vannet, satser på at isen bærer også meg!
Sola ligger lavt nå, og den vil snart forsvinne i horisonten. Vakkert.
Jeg kommer snart til Nerdammen, og her må jeg selvsagt ta enda flere bilder. Først av badeplassen vår. Om fire måneders tid vil vi igjen kunne nyte badelivet her. Det blir herlig, det! Gleder meg!
Jeg tar isen over Nerdammen også. Det er store sprekker her og der, men jeg vet at isen er trygg selv om det måtte knake her og der, men det gjør det ikke denne gangen.
Flotte fotomotiver er det her også, og jeg må ta bilder selv om det gjør at jeg begynner å fryse på høyrehånden. Jeg tar ett bilde, går litt til, ett til. og så enda ett. Ikke rart at høyrehånden blir kald!
Det er null grader når jeg kommer til enden av vannet, og jeg begir meg på hjemveien. Hjemveien er rundt fire og en halv kilometer, for det meste nedoverbakker.
Etter tre timer er jeg hjemme igjen.
På en slik dag hadde jeg gjerne sett at Trond kunne gå tur sammen med meg, da skulle vi ha hatt med kaffe og niste- og kanskje ha gått enda lenger. Men han sitter hjemme, og der har han sittet en uke nå. Kommer til å sitte der enda et par uker, tenker jeg. Ribbeinsbrudd. Synes litt synd på ham, han er jo en aktiv type, han også, men denne uken har han er pers på 400 skritt på en dag! Frem og tilbake i stua. Du kan tro han kjeder seg!
