Det er to plussgrader når jeg går ut på dagens morgentur, denne gang til Knabben.

Soloppgangen sender de vakreste farger utover himmelen.

Det er tre dager siden jeg gikk her sist, og på de dagene har det skjedd store forandringer. Snøen smelter! I januar! Akkurat det har jeg ikke opplevd tidligere.

Det har smeltet mer jo lenge opp jeg kommer. Det er tydelig at det er mildere i høyden. Noen steder er det også helt vått.

Slik det er nå, pleier det å være i mars. Jeg som elsker våren, har jo ikke noe imot dette. Men all erfaring sier meg at vinteren ikke er over, det kommer nok mer snø.

Jeg skimter soloppgangen mellom trærne der jeg går oppover.

Kanskje jeg kommer opp akkurat i det sola står opp?

Åja, det er akkurat det som skjer. Sola kommer frem akkurat i det jeg kommer opp til Knabben! Det er nå jeg skulle ha hatt med kaffe slik at jeg kunnet ha tatt dagens første kopp mens jeg nyter dette. Men det har jeg ikke, det får holde med en slurk vann før jeg går nedover igjen der frokosten venter.

Må bare ta et bilde til, da!

Hjemme igjen er ikke sola kommet frem ennå, det ser heller ikke ut som om den har tenkt å komme i det hele tatt. Kanskje får skyene overtaket slik de fikk i går. Uansett, jeg har fått en fin start på dagen, jeg!

Tulipaner
Vårlige farger
I gult, oransje og rosa
Vakre

Måtte bare kjøpe
et par buketter, jeg!
Elsker dem!

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Det er ikke hver dag jeg gladelig spretter opp av senga og tar på meg treningstøyet…
I dag var en av de dagene. Mobilvekking halv syv, den ble stoppet av meg uten at jeg husker det. Klokka mi kom med sin diskret vekking 15 minutter senere, også den stoppet jeg, og det husker jeg.
Ville bare ligge litt til og litt til….

Hadde lyst til å droppe hele morgenturen. Men så var det det, da, at jeg visste det ville være helt greit når jeg først kom ut…

Klokka ti på halv åtte er jeg ferdig påkledd, og like etter er jeg ute av døra.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

For en morgen! Det er tre pluss, og soloppgangen er bare helt nydelig! Sola er ikke oppe ennå, men himmelen danner et tak av de vakreste farger! Lakserosa,  cerise, fiolett, lilla…

Må bare ta et nærbildet av den vakkert lyssatte busken.

Jeg går nedover veien. Skoleelever foran og bak meg. Lurer på om de registrerer den vakre himmelen? Gjorde jeg de da jeg var på deres alder? Nei, det kan jeg ikke huske. Tror det er noe som kommer med modenhet og alder.

Fargene endrer seg hele tiden.

Blåfargen får en mer fremtredende plass innimellom alle de andre fargene.

Nå kommer også gulfargen.

Gult og oransje.

Jeg tar et siste bilde før jeg er hjemme igjen.

Går ut på terrassen og tar et bilde. Fargene avtar litt-

før de igjen kommer tilbake med økt styrke.

Klokka er nå blitt ti på ni, og ennå har ikke sola kommet opp.

Klokka halv til er alle de vakre fargene nesten borte, og sola er i ferd med å forsvinne før den i det hele tatt kom opp.

Tenk hva jeg hadde gått glipp av dersom jeg hadde sovet til halv ti….

Det er ettermiddag når vi møtes, Liv Unni, Bente og jeg. Knabben er vårt turmål, og det skal vise seg at det blir en krevende tur fysisk. Jeg vet jo det fra før, men Liv Unni og Bente har ikke gått denne ruten tidligere.

Det er flere muligheter hvis du vil gå til Knabben, men jeg synes denne er den hardeste. Det er jo rett oppover, meter på meter. I tillegg er det bløt snø i dag, litt tyngre å gå enn om det hadde vært helt hardt.
Ekstra krevende er det også fordi vi har tunge ryggsekker. Vi må jo ha med oss ved til bålet!

Vi tar en liten pust i bakken ved Dragomsteinen. Den er jo ganske så imponerende der den ligger, like ved stien.

Liv Unni og Anka i sola på vei opp.
Meter for meter, minutt for minutt, og det tar litt lengre tid å gå oppover enn det vi hadde regnet med. Vil vi rekke solnedgangen?

Det gjør vi!
Vi får med oss de siste solstrålene på toppen. Herlig!
Ettermiddagssola er nærmest oransje, og farger snøen i samme, vakre farge.

Vender vi blikket den andre veien, er fargene helt annerledes. Himmelen her er farget i ulike rosa toner.
Tåka ligger fortsatt nede i dalen, og vi håper jo at den forsvinner slik at vi kan se alle lysene når det blir mørkt.

Det er som om tåka kommer i bølger,  den forsvinner, og kommer igjen mens den danner et spennende landskap.

Vi tømmer sekkene våre for ved, lager et firkantbål, og tenner bålet.
Her griller vi pølser, og legger så på enda mer ved. Vi kan jo ikke ta med veden hjem igjen!

Vi sender en stor takk til den eller dem som har plassert denne benken her. Det er så fint å ha noe å sitte på, spesielt dersom man skal spise. Flott å nyte utsikten herfra også!

Bålet gir oss varme pølser, egentlig litt svarte,varme pølser, det gir oss varme,

og ren magi. Jeg tror aldri jeg blir lei av å se inn i flammer. De forandrer seg hele tiden, og fargene er så sterke og intense.

Sola har gått ned,

og månen har kommet opp.

Må selvsagt prøve å zoome litt, bildet blir grumsete, men fint allikevel, synes jeg.

Det blir mørkere, og mørkere, og utsikten blir finere og finere, synes vi.
Vi ser mot Solbergmoen og Mjøndalen,

og vi ser mot Solbergelva og Drammen.

Bålet er i ferd med å brenne ut, det er blitt langt ut på ettermiddagen, og vi pakker sammen. Passer på å få med oss alt slik at andre skal kunne komme hit uten at det ligger noe søppel her. Synes generelt at folk er flinke til å rydde opp etter seg her oppe.

Hodelyktene tennes, og vi starter på hjemveien. 1,5 kilometer med nedoverbakker ligger foran oss, og vi er glad vi har lykter. Måneskinnet hadde nok hjulpet litt, men det hadde nok blitt mye knall og fall dersom vi ikke hadde hatt lyktene.

Litt knall og fall blir det allikevel! Et fall bakover for Liv Unni som drar med seg Bente i fallet. Et mykt mykt fall i snøen, ingen blir skadet, og latteren sitter løst. Herlig!

Vi går videre nedover, uten flere fall, og snart skal vi få en veldig hyggelig overraskelse. Plutselig er det mange små lys foran oss.

Noen har montert en lyslenke i et grantre. Så vakkert! Midt i skogen!

Rundt halv seks nærmer vi oss lysløypa, og da er det ikke langt igjen.

Vi kan snart se tilbake på en krevende og fantastisk fin tur. Så flott med solnedgang, med bål, med alle lysene nede i dalen, med månen og hjemturen i mørket. Så stemningsfullt!

Tusen takk til Liv Unni og Bente som ble med på denne turen. Takk til Liv Unni for ideen! Håper på flere turer sammen med dere!

Tirsdagen er her, en dag jeg har sett frem til. Jeg skal nemlig på dametur! Vi skal gå opp til Knabben, tenne bål, og kose oss i solnedgangen, samt gå i mørket ned igjen. Utsikten fra Knabben er bare helt fantastisk i mørket, med alle lysene nede i Solbergelva, Mjøndalen og Drammen.

Men så er det den tåka, da.
Når jeg går til trening i titiden, er det tykk tåke. Den ligger rett nok nedenfor der jeg bor, men den kan jo krype oppover.

Kan ikke akkurat si at sikten er god!

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Men jeg er en optimist! Vi skal opp i høyden i ettermiddag, til 350 moh, og dersom det fortsatt er tåke da, håper jeg vi har tåkehavet under oss. Det er faktisk veldig spektakulært, det også!

Etter et par timer er jeg hjemme igjen etter treningen, og da er mye av tåka forsvunnet. Det lover bra for ettermiddagens tur. Gleder meg, jeg!

.

I slutten av november kommer lyslenkene i hager og på terrasser. De lyser så fint i mørket, sprer glede og skjønnhet til omgivelsene.

Vinterlys, eller er det julelys?
Jeg velger å kalle det vinterlys, for da kan vi ha dem lenger! Jula er jo over nå, men det er ikke vinteren.

Favoritten min er det naboen som har. Det kan jo nesten ikke bli vakrere enn dette! Så enkelt, så nydelig!

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Lyslenkene mine er også fine, synes jeg. De gir et varm gult lys der de slynger seg bortover.

Som du ser, er det ikke bare jeg som liker lyslenker. Alle leilighetene i blokka vår har lyslenker, og det er mange også i de andre blokkene.
Lurer du på hvor meg bor? I fjerde etasje i den nærmeste blokka, helt til høyre.

Lenge leve vinterlysene!
De gjør vinteren lysere!

Dette har vært en uke med mye vær. I starten av uka var det mye uvær, for å si det sånn. Ufyselig vær -snø, så regn, tåke, sterk vind og så enda mer snø.  Etter hvert kom sola sammen med mange kuldegrader.

Hvordan tror du det har gått med aktivitetsmålene mine?

Minst 15 000 skritt om dagen. 

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg kan vel takke dette målet for at jeg har vært ute to ganger hver dag, de fleste dager en morgentur og en ettermiddagstur.  Da været var på sitt verste, var det veldig fristende å tilbringe dagen innendørs, men målbevisst som jeg er, gikk jeg ut, i sterk vind, regn og issørpe.

Jeg har altså nådd målet mitt denne uken, og det er jeg godt fornøyd med.

Laveste antall skritt: 16 312
Høyeste antall skritt: 22 660

Det har også blitt fem turer til Knabben. Tre turer i nydelig vær, en i greit vær og en i ufyselig vær. Det store snøfallet gjorde at labbeløypa måtte tråkkes på nytt, og det var tungt. Men nå er labbeløypa hard og fin!

Totalt har jeg nå gått ni turer til Knabben. Målet er 210 turer i løpet av 2025.
Bra jobbet, tenker jeg! 😊

Det er mye spennende sport på TV i dag, så det tar litt tid før jeg kommer meg ut denne søndagsettermiddagen. Om et par dager skal jeg på tur med Liv Unni og et par damer til, og da skal vi på solnedgangstur til Knabben.
Tenker derfor at jeg tar en liten prøvetur i dag.

Sola har gått ned allerede når jeg begir meg i vei oppover. Har hodelykt i rompetaska- den blir nok god å ha når jeg skal gå i mørket ned igjen.

Fint når sola har gått ned også!  Ekte blåtime!

Men når jeg ser den andre veien, i retning Drammen, er det mer rosatime.

Det går oppover og oppover – som alltid – men så, så er jeg på toppen! Så vakkert!
Dette er i alle fall blåtimen på sitt beste!

Utsikten er flott, hadde blitt enda mer spektakulær om jeg hadde ventet litt til før jeg gikk ned igjen. Men, det er så kaldt at jeg går ned igjen ganske så fort. Vi planlegger bål på dameturen, da er det også meldt mye mildere, så det blir nok en litt annen opplevelse å være her da. Gleder meg!

Jeg tar på meg hodelykten når jeg skal gå ned igjen. Det er ikke helt mørkt ennå, men fint å kunne se labbeløypa i godt lys.

Månen skinner for meg, nesten fullmåne også!

Det blir mørkere og mørkere.

Snart er jeg nede ved lysløypa, og da er det ikke langt hjem.

Hjemme igjen!
Nok en tur er tilbakelagt. Det er en helt spesiell stemning å gå i mørket – gleder meg til dameturen på tirsdag!

Et mål om 15 000 skritt om dagen er bra- hadde jeg ikke hatt det, hadde jeg vært godt fornøyd etter turen til Knabben i dag. Det ble nemlig ikke noen morgentur på meg i dag. Sov lenge, lenge….

Men så var det de 15 000, da. Når vi setter oss ned for å se på skiskyting, viser fasiten kun 7 000, og jeg bestemmer meg for etterpå å gå til Storsenteret siden vi skal handle der etterpå.

Det går ikke så bra for de norske gutta, så jeg går ut før skiskytingen er ferdig.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Sola er gått ned, men himmelen er fin. Ikke av den dramatiske sorten i dag, det blir det aldri når himmelen er skyfri. Men den er gul og fin.

Jeg legger turen om kirkegården, et yndet fotomotiv i alt slags lys.

Bakfra

og forfra.

Jeg forlater kirkegården, og velger å gå over broa, selv om det betyr en god omvei. Dette fordi det er bedre fotomotiv langs elva! Typisk meg! Jeg har allerede gått en omvei siden jeg dro innom Solbergsenteret og bestilte frisørtime.  Men av omveier blir det også skritt!

I undergangen, før jeg kommer til broa, møter jeg to av mine tidligere naboer fra der vi bodde for 20 år siden, Gretha og Kjell Arve. Så koselig! De to er blitt skikkelig spreke, like glad i å holde seg i aktivitet som det jeg er.

Jeg stopper alltid opp her, tar et bilde, her ved Stensethøya. Nå ligger isen på vannet, og ingen ender er å se.

Like etter kommer jeg til broa, og de første endene dukker opp.

Bygningene på den andre siden av elva speiler seg så fint i vannet, og enda flere ender strømmer til!

Og så, så er jeg på den andre siden av elva. Nå kan jeg bare nyte å gå langs elvebredden her.

Det er ennå en stund til jeg kommer til Storsenteret, og avtalen var at jeg skulle ringe Trond når jeg kom dit. Han skulle da møte meg der. Men nå har jeg jo tatt diverse omveier, og plutselig ringer Trond. Han lurer på hvor det blir av meg?
Han er allerede på senteret, og min tur blir derfor avsluttet i og med at vi avtaler at han skal møte med på Shell-stasjonen.

Men jeg skal ikke klage, nye 9000 skritt er tatt, og  jeg har nådd dagens mål med god margin.

Nå skal vi dra hjem, lage god mat og nyte fredagskvelden!

Helgens utfordring dreier seg om glede, Det gjør meg glad.
Tusen takk til Margrethe som hver fredag gir oss ulike utfordringer.

Jeg blir glad for mange ting, jeg.

Jeg er glad i barnebarna mine
det er en kjærlighet så stor, så uendelig stor
Det er så godt å kjenne armene deres rundt halsen min,
å få en kjempegod klem

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg blir glad når jeg kan gjøre noe godt for andre,
når jeg ser at de blir glad for det jeg har gjort,
når jeg ser deres øyne stråle av glede

Jeg er glad i lyset, jeg
et levende lys på bordet,
flammer i ovnen,
flammer fra bålpanna,
Lyset fra sola,
når sola står opp og når den går ned
og når jeg kjenner dens varme

Jeg blir glad noe noen sier noe hyggelig til meg
gir meg en positiv tilbakemelding
På samme måte er jeg glad i å gi andre
rosende og hyggelige ord

Jeg er glad i naturen, jeg
glad og takknemlig for mine gode helse og fysikk
Jeg kan gå hvor jeg vil og når jeg vil-
naturens undere ligger der og venter på meg

Jeg er glad i menneskene rundt meg
i familien min, i storfamilien
Jeg er glad for at jeg har gode venner
og hyggelige naboer

Jeg er glad i blomster
og alt som vokser og gror
Mest av alt er jeg glad i den første, den gule-
blomsten som varsler starten
på en ny herlig vår

Jeg er glad i livet, jeg!