Hadde lyst til å sove lenge i dag…

Det er ikke hver dag jeg gladelig spretter opp av senga og tar på meg treningstøyet…
I dag var en av de dagene. Mobilvekking halv syv, den ble stoppet av meg uten at jeg husker det. Klokka mi kom med sin diskret vekking 15 minutter senere, også den stoppet jeg, og det husker jeg.
Ville bare ligge litt til og litt til….

Hadde lyst til å droppe hele morgenturen. Men så var det det, da, at jeg visste det ville være helt greit når jeg først kom ut…

Klokka ti på halv åtte er jeg ferdig påkledd, og like etter er jeg ute av døra.

For en morgen! Det er tre pluss, og soloppgangen er bare helt nydelig! Sola er ikke oppe ennå, men himmelen danner et tak av de vakreste farger! Lakserosa,  cerise, fiolett, lilla…

Må bare ta et nærbildet av den vakkert lyssatte busken.

Jeg går nedover veien. Skoleelever foran og bak meg. Lurer på om de registrerer den vakre himmelen? Gjorde jeg de da jeg var på deres alder? Nei, det kan jeg ikke huske. Tror det er noe som kommer med modenhet og alder.

Fargene endrer seg hele tiden.

Blåfargen får en mer fremtredende plass innimellom alle de andre fargene.

Nå kommer også gulfargen.

Gult og oransje.

Jeg tar et siste bilde før jeg er hjemme igjen.

Går ut på terrassen og tar et bilde. Fargene avtar litt-

før de igjen kommer tilbake med økt styrke.

Klokka er nå blitt ti på ni, og ennå har ikke sola kommet opp.

Klokka halv til er alle de vakre fargene nesten borte, og sola er i ferd med å forsvinne før den i det hele tatt kom opp.

Tenk hva jeg hadde gått glipp av dersom jeg hadde sovet til halv ti….

3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg