Det er ikke lenger null grader, men fem varmegrader når Liv Unni og jeg starter dagens tur. Ullundertøy er godt å ha nå, ja, vi tar med oss vanter også. Vi bestemmer oss for ikke å ta med mat denne gangen, tenker det ikke vil være særlig fristende å sette seg ned nå som det er så kaldt.

Men soppkurv, det må vi ha med oss, vi skal nemlig på sopptur!
Kantareller og piggsopp regner vi ikke med å finne i dag, men traktkantareller er det mye av i skogen nå.

Vi er kledd i blått og rødt i dag, tenker det er viktig at vi ikke ligner på elg, hjort eller rådyr. Kanskje kan dette holde hjortelusfluene på avstand, men det viktigste er å signalisere for eventuelle jegere at vi ikke er dyr, men to spreke damer på sopptur!

Vi går ikke langt før vi finner dem, traktkantarellene. Først en klynge, så fem, ti og så hundre. Litt overdrevet, men finne vi først en klynge traktkantarell, er det svært mange i nærheten. Det gjelder bare å ha øynene sine med seg!

Traktkantarellene er lette å plukke, de er rene sopper som er lette å renske i etterkant.
Vi plukker oss oppover i retning skytebanen. Vi går utenfor stiene- traktkantarellen vokser blant mose og lyng, ikke i stiene.

På vår jakt etter soppene, har vi også øye for andre ting. Det er jo så mye vakkert å se nå!

Tyttebær for eksempel. Det er nå de er på sitt beste! De er godt modne, store og fine.

For ikke å snakke om de vakre ospebladene, i et varmt fargespekter. Herlig!
Vi snakker om lykke, hva lykke er, og vi er enige om at vi er heldige som ser alt det vakre rundt oss. Det er lykke det, og den koster ikke noe!

Vi kommer opp til skytebanen, og langs veien ser vi mange fargeklatter som denne.
Enda mer lykke!

På Ulverudbakk henger denne kransen fortsatt. Den er gammel, den! Så fin den er!

Vi har nå mye sopp i kurvene, og vi må ta en avgjørelse: Skal vi gå tilbake nå, eller skal vi fortsette til Gravningen? Hva tror du de spreke damene velger?

Riktig! De går videre, opp mot Glabakk.
Vi tar nå stien, og det er lett å gå her. Ja, selvsagt litt tungt i starten, men…

Det går jevnt oppover, og etter hvert kommer vi til denne lille røysa. Alltid koselig å komme hit da den forteller oss at det ikke er så langt opp til Glabakk.

Og så er vi der. Glabakk. Vi har begge hørt at dette stedet heter Glabakk fordi man er så glad når man kommer hit, ferdig med alle bakkene.

Kanskje stemmer det, vi er i alle fall glade, for nå er det bare å cruise fremover til vi kommer inn på skiløypa.

Vi finner en sopp på et tre, en kjuke. Den er bare dekorativ, ikke noe vi skal plukke med oss. Den kan se ut som en stor nese, synes jeg.

Etter en stund når vi skiløypa, følger den litt før vi tar av ned mot Gravningen.

Gravningen ligger der, vakker som alltid.
Vi angrer litt på at vi ikke tok med oss mat og drikke allikevel, det er jo egentlig ikke kaldt, og det hadde vært veldig koselig å tenne et bål ute, her eller et annet sted.

Men mat har vi ikke, og vi starter på hjemveien. Det går flere stier nedover, og vi velger en av dem fremfor å ta bilveien. Vi faller begge for denne mosekledde steinen, herlige grønne dotter på den grå steinen.

Det er fint å gå nedover, vått noen steder, men stort sett tørt og fint.

Vel hjemme igjen kan vi glede oss over mye deilig sopp. Ser du godt etter, ser du en vanlig kantarell  blant traktkantarellene. Vi fant noen av dem også!

Takk for turen, Liv Unni, gleder meg til den neste- med eller uten soppsanking.

Null grader og tåke på morgenen idag. Jeg finner frem ullundertøy, og når jeg er ferdig kledd- refleksselen.

Refleksselen er lett å ta på, og den lyser veldig godt opp slik at du blir godt synlig. Jeg trenger vel ikke opplyse om at jeg har tatt dette bildet fra nettet, men jeg tenker dette er greit når reklamen er på sin plass nå som det er blitt mørkt ute. Tåke gjør jo ikke sikten bedre akkurat.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Det var tett tåke under hele min morgentur i dag, men så plutselig, lettet den. Så vakkert!

Det varte dessverre ikke lenge, og da jeg var hjemme igjen, var tåka tilbake.

Skal ut på tur senere i dag- trenger ikke refleks da, men ullundertøy kommer nok godt med!

Men du- HUSK REFLEKS når du skal ut i mørket, da!

Kvart på syv er jeg klar for dagens morgentur. Det er to grader, og det er tykk tåke.

Stemningsfullt!

Jeg veksler mellom ulike ruter, men går der det er gatelys.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

I dag går jeg en runde på nesten fire km.
Jeg går ned til den gamle riksveien, og her er det jeg kaller treet mitt. Det er selvsagt ikke mitt tre, det er bare et tre jeg liker så godt. Et flott lønnetre.

Det  blir ikke mange bilder i dag, til det ligger tåka for tykk.

Men det er ikke alltid det er tåke, og jeg skal nå ta deg med på turer der det ikke var tåke!

Slik ser det vanligvis ut når jeg starter. Bildet er tatt rett utenfor blokka der jeg bor.

Ikke langt fra der jeg bor ligger det som var Solberg spinneri. Fabrikkbygningene er gjort om til modere leiligheter, og jeg synes det er så koselig å gå her.

Leilighetene har en stor takhøyde inne, og alle leiligheter har en balkong utenfor stua. Noen leiligheter har to balkonger, noen også en terrasse,

Den gamle fabrikkpipa.

Det går mot senhøst og kuldegrader, men fortsatt er det blomster å se.
Nydelige georginer.

Enda flere georginer.

Her det det en hagehortensia som fortsatt er fin, selv om den delvis er vissen.

Piper mot en blå morgenhimmel er fint, det også!

Å gå i lysløypa er også et alternativ. Det er jo lys der også!

Mye løv ligger på bakken, og det danner et fargesprakende teppe.

Det gjør også nedfallsfrukt.

Her er det en skikkelig flott fargeklatt!

Så er jeg hjemme igjen!

Du lurer kanskje på hvorfor jeg går ut så tidlig på morgenen?
Det er fordi jeg er en morgenfugl, og jeg kan ikke tenke meg en bedre start på dagen! Bare helt herlig å ha gått en times tur før frokost!
Kanskje du vil prøve det, du også?

Det er alltid vemodig å pakke bort sommersesongen, og det gjør vi i dag, fredag. Sommersesongen strekker seg fra mai og et stykke inn i oktober, og så kommer vintersesongen. Den varer helt til mai igjen….

Det er mye som skal gjøres, og denne dagen er det heldigvis fint vær.

Det har vært kaldt i natt, det knaser når jeg går i gresset, og vannpyttene er dekket av et tynt islag.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Vi har liten bodkapasitet på hytta, og boden, den er full av ved! Skulle så gjerne ha hatt en terrasse med tak over! Men det har vi ikke, og møblene må oppbevares trygt for is og snø. Noen møbler kjører vi ned til gården til broren min, andre pakker vi inn i presenning.
Her er noen av møblene klare for å bli fraktet til gården.

Her pakkes møbler inn i presenning.

Vi har litt ved som ikke er kløyvet, det må også gjøres i dag.

Vi har masser av ved nå, alt er kløyvet for hånd.
I tillegg har vi boden full. Godt rustet for vinteren! Mye ved også for neste sesong.

Men det er mer som må gjøres. Det er noe som heter «Som man sår, høster man.» Det passer vel godt her, tenker jeg.

Staudene er klippet ned, løken er satt, og granbaret er på plass. Nå kan vinteren komme!

De siste grønnsakene tas inn. Det ble lite poteter i år, tror de druknet i alt regnet. Men vårløken, den blir alltid fin!

Etter at alt er gjort, tenner vi bålpanna en siste gang denne sesongen.

Vi sitter der en time, to timer-

og tre timer! Det er bare tre grader ute når vi trekker inn.
«De gærne har det godt» passer vel her, tenker jeg!

Dagen etter ryddes også bålpanna vekk. Den har gitt oss mye varme og hygge, den!
Bålpanneplassen står nå ribbet tilbake, klar til å ta imot oss igjen i mai neste år.

Litt etter begynner det å snø.
En sen høstsesong er nå startet, der hyggelige innekvelder erstatter utekvelder ved bålpanna. Blir fint det, også!

Etter to uker med sol og varme er det litt av en kontrast å komme opp til hytta i tåke og en temperatur rundt null. Ti grader inne er heller ikke så varmt. Men du hvor deilig det er å være her igjen!

Heldigvis ikke noe snø ennå!
Det er så koselig å se det er lys inne i hytta!

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Tåke skaper en helt spesiell stemning.

Det første vi gjør, er å tenne i ovnen, og da tar det ikke lang tid før temperaturen stiger.

Stearinlys bidrar også- både til varme og den rette hyttestemning.

Denne blomsten har klart seg i over en måned uten vann!

Hadde ikke trodd det, så jeg kjøpte med en roseplante i nydelige høstfarger.
Det er ikke lenger noen blomster ute nå, ikke høstblader eller røsslyng heller, så da er det godt vi har blomsterbutikker!

Lys i vinduene må jeg også ha.
Ikke bare ett lys….

Ikke bare to lys heller….

men lys overalt!
Tror nok jeg er en lysoman…..

Nå er vi klare for å nyte kvelden og helgen på hytta. Det er meldt fint vær i morgen!

Med en gang jeg våkner, går tankene mine til det jeg skal senere i dag -jeg skal jeg til tannlegen!
Tror jeg kan kalle det traumer – minnene fra barndommens skrekkopplevelser kommer tilbake. Rart egentlig, for nå har jeg jo verdens beste tannlege!

I august var jeg hos tannpleieren, og røntgenbildene viste to hull, ett på hver side av mellomrommet mellom de to innerste jekslene i overkjeven. Siden tannlegen min først var på ferie og jeg selv skulle på ferie etterpå, måtte jeg vente helt til i dag med behandlingen.

Jeg sitter på bussen, og tenker på det som ligger foran meg. Ikke hyggelige tanker, akkurat. Når jeg litt senere sitter på venteværelset, har jeg mest lyst til å stikke av. Men gjør jeg det, må jeg betale for timen, i tillegg må jeg gjennom en ny periode der jeg gruer meg skikkelig. Nei, jeg får bare hoppe i det!

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Men hva er det jeg egentlig gruer meg for? Tannlegen er i tillegg til å være tannlege også en god venninne av meg. Hun vet hvordan jeg har det, og jeg vet at hun stopper dersom jeg ber henne om det. Å få sprøyte som setter bedøvelsen, gruer jeg meg ikke til. Det er bare bittelitt ubehagelig, men ikke vondt. Nei, det jeg er redd for, er at bedøvelsen ikke skal virke! Tenk om det plutselig gjør veldig vondt!

Dessuten er lyden ubehagelig. Den vekker gamle smertefulle opplevelser, og lyden kan jeg ikke gjøre så mye med. Vel, jeg kan jo ta på meg svære, polstrede øreklokker, men nei, jeg må finne på noe annet. Jeg bestemmer meg for å tenke positivt. For hvert sekund med boring, er jeg nærmere det å bli ferdig, og snart kan jeg gå ut fra tannlegekontoret med feilfrie tenner. Ikke alle bor har like fæl lyd, noen har en grov, brummende lyd, andre en veldig spiss, tynn lyd. Det er den spisse, tynne lyden som er verst.

Men i dag klarer jeg å tenke positivt, og etter en stund er jeg ferdig. Amalgamfyllingen er tatt vekk, hullene er behandlet og erstattet med plastfyllinger. Reidun, tannlegen min, spør om hun skal fjerne den siste amalgamfyllingen i tannen ved siden av. Det er ikke noe hull der, men siden jeg først er bedøvet, er det smart å gjøre det samtidig. Og tenk deg, jeg sier at det kan hun gjøre, helt frivillig sier jeg det.

Det hele er over på en time, da har vi snakket sammen også, sett på bilder av barn og barnebarn.
Det gjorde ikke noe vondt idet hele tatt, og jeg klarte å tenke positivt under boringen. Flink jente, det! Tenk om jeg nå kan huske det til neste gang, sette et positivt fokus og huske at bedøvelsen, den virker!

I mellomtiden skal jeg pusse tennene og bruke tannpirker hver dag.

Det er søndag,14 grader og sol. Et ypperlig turvær! Det er lenge siden jeg har gått tur i mitt nærområde nå, og jeg gleder meg til dagens tur. Soppkurv må jeg ha med, det kan jo hende jeg finner noe til middagen. En rød anorakk må jeg ha på meg slik at hjortelusflua ikke tror jeg er en elg!

Jeg ser ganske fort at det fortsatt er trær som ikke har tatt på seg høstdrakten. Hasseltreet venter ennå litt-

mens det er mange trær som allerede har tatt vinterdrakten på.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Jeg koser meg her jeg går oppover mot Knabben.

Jeg nyter høstens farger, her et lønnetre i sin gule høstdrakt.

Blodstorknebben er svært vakker om høsten,

mens denne fortsatt står i blomst.

Jeg finner den første soppen, en fin piggsopp.
Jeg ser etter de gule trompetsoppene, finner dem, men de er helt inntørket.

På Knabben er det noen som tar seg en rast, men jeg går videre. Har nemlig tenkt meg til Hoggsfjell i dag, jeg!

Fin farge også på blåbærlyngen!

Synes det alltid er så koselig å gå her, langs fjellveggen.

Jeg tar til venstre når jeg kommer opp på flata, og her er det så tørt og fint å gå. Herlig!

Det er fortsatt tyttebær her og der. Det er nå de smaker best, synes jeg.

Høimyr ligger der og venter på meg. Den oransje myrfargen er helt nydelig!

Denne fargen går igjen også i gresset langs stien.

Denne store steinen ønsker meg velkommen til Aslakkane.

Aslakkane med Hoggsfjell i bakgrunnen.

Det er et nydelig turterreng oppover stien mot Hoggsfjell, og her tror jeg det er sopp. Det ser i alle fall slik ut! En soppentusiast som meg kjenner igjen terrenget der det er sopp å finne.

Plutselig ser jeg dem, traktkantarellene. Det som er spesielt med disse soppene, er at de ikke er så lett å få øye på, men så fort du ser noen, ser du med en gang masser av dem!

Det er bratt oppover her, men nå nærmer jeg meg toppen.

Jeg tar til høyre når jeg kommer opp, og nå er jeg snart ved stedet der mange kvier seg litt for å gå.

Nå er jeg her! Dette partiet er veldig smalt, på  den ene siden er den bratte fjellveggen, og på den andre siden går det rett ned, langt ned.
Spektakulært ja, men ikke farlig.

Utsikten fra Hoggsfjell er fantastisk.

Her tar jeg dagens rast.

Soppen må tilberedes før den kan spises.

Etter en kort rast går jeg i retning Tretjernsåsen før jeg tar stien som går ned til Flatdammen.

Jonashytta ligger ved stien.
Nå er det ikke langt igjen til vakre Flatdammen.

Og så er jeg her! Du skjønner sikkert hvorfor jeg liker meg her!

Det er så fint her!

Vender jeg blikket nedover, ser jeg Solbergbekken renne nedover berget.

Jeg følger bekken et lite stykke før jeg går mot bilveien.

Må jo bare ta et bilde av disse bringebærbladene!

Det går flere stier nedover, men i dag velger jeg å ta bilveien.

Eggebekk.

Siste etappe går i lysløypa.

Naturens eget hjerte ligger der, i de vakreste høstfarger!
Det er akkurat som om de vakre bladene håper jeg hatt en fin tur og at de vil ønske meg velkommen tilbake.

Håper du har hatt glede av å følge meg på turen!

For ti dager siden, en onsdag i slutten av september, er jeg en liten elgokse som går en tur i skogen. Jeg var 12 kilo da jeg ble født, og nå er jeg allerede 320 kilo. Ikke å veldig mye det, men så er jeg heller ikke så gammel. I starten fikk jeg bare melk fra mammaen min, og da la jeg på meg en kilo om dagen. Etter tre uker begynte jeg å spise planter i tillegg til melken. Mammaen min lærte meg hva jeg kunne spise, og det var bra, for allerede etter fire måneder måtte jeg klare meg på egenhånd.

Denne dagen går jeg omkring og nyter naturen og de flotte høstfargene. Om våren spiser jeg friske skudd av urter og blader. Ferskt, nytt gress er også veldig godt. Om sommeren er bjørkeløv favorittmaten min, men jeg liker også veldig godt andre løvtrær. Litt senere på sommeren spiser jeg geitrams,  bringebær, blåbær og røsslyng.

Om vinteren spiser jeg kvist av løvtrær, i tillegg spiser jeg også furubar. Einer liker jeg også godt. Om vinteren er ikke maten like næringsrik, og jeg mister fort en del av vekten min da. Tvillingbroren min klarte seg ikke den første vinteren, og han døde. Jeg var heldig og klarte meg både den første og den andre vinteren.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Denne dagen går jeg altså rundt i skogen, tar en munnfull løv her, og en munnfull der. Sola skinner, og alt et egentlig ganske så kjekt.

Men så hører jeg en hund. Den er først langt borte, og så kommer den nærmere. Jeg er først litt nysgjerrig, men så tenker jeg at dette også kan være farlig for meg. Kanskje hunden vil angripe?

Jeg begynner å løpe, hunden følger etter, og snart ser jeg en mann som sitter helt stille. Han har en ren slags kjepp i hendene. Hva skal ha med den? Plutselig kommer jeg på noe mammaen min  fortalte meg, og jeg skjønner at dette er en jeger, en elgjeger….

Øyeblikket etter er jeg i mitt andre liv, i elgehimmelen. Her fraktes jeg ut av skogen på en sekshjuling. Ned til gården, og inn på kjølerommet. Der skal jeg henge noen dager, og så vil noen hente meg der.

Dagen for henting er kommet, og jeg blir brakt til en annen gård. Her er det tre damer og en mann som skal forvandle meg til grillkjøtt, grytekjøtt og karbonadedeig. De holder på i mange timer, , og de fortsetter dagen etter. Til slutt er de ferdige, og jeg blir lagt i fryseren.

Er det synd på meg, synes du? Neida, det er det ikke. I året som kommer kan mine menneskevenner nyte gode middager der jeg er hedersgjest, og siden jeg er deres hedersgjest, blir det mer mat på mine elgvenner som fortsatt holder til i skogen.