For ti dager siden, en onsdag i slutten av september, er jeg en liten elgokse som går en tur i skogen. Jeg var 12 kilo da jeg ble født, og nå er jeg allerede 320 kilo. Ikke å veldig mye det, men så er jeg heller ikke så gammel. I starten fikk jeg bare melk fra mammaen min, og da la jeg på meg en kilo om dagen. Etter tre uker begynte jeg å spise planter i tillegg til melken. Mammaen min lærte meg hva jeg kunne spise, og det var bra, for allerede etter fire måneder måtte jeg klare meg på egenhånd.

Denne dagen går jeg omkring og nyter naturen og de flotte høstfargene. Om våren spiser jeg friske skudd av urter og blader. Ferskt, nytt gress er også veldig godt. Om sommeren er bjørkeløv favorittmaten min, men jeg liker også veldig godt andre løvtrær. Litt senere på sommeren spiser jeg geitrams,  bringebær, blåbær og røsslyng.

Om vinteren spiser jeg kvist av løvtrær, i tillegg spiser jeg også furubar. Einer liker jeg også godt. Om vinteren er ikke maten like næringsrik, og jeg mister fort en del av vekten min da. Tvillingbroren min klarte seg ikke den første vinteren, og han døde. Jeg var heldig og klarte meg både den første og den andre vinteren.

Denne dagen går jeg altså rundt i skogen, tar en munnfull løv her, og en munnfull der. Sola skinner, og alt et egentlig ganske så kjekt.

Men så hører jeg en hund. Den er først langt borte, og så kommer den nærmere. Jeg er først litt nysgjerrig, men så tenker jeg at dette også kan være farlig for meg. Kanskje hunden vil angripe?

Jeg begynner å løpe, hunden følger etter, og snart ser jeg en mann som sitter helt stille. Han har en ren slags kjepp i hendene. Hva skal ha med den? Plutselig kommer jeg på noe mammaen min  fortalte meg, og jeg skjønner at dette er en jeger, en elgjeger….

Øyeblikket etter er jeg i mitt andre liv, i elgehimmelen. Her fraktes jeg ut av skogen på en sekshjuling. Ned til gården, og inn på kjølerommet. Der skal jeg henge noen dager, og så vil noen hente meg der.

Dagen for henting er kommet, og jeg blir brakt til en annen gård. Her er det tre damer og en mann som skal forvandle meg til grillkjøtt, grytekjøtt og karbonadedeig. De holder på i mange timer, , og de fortsetter dagen etter. Til slutt er de ferdige, og jeg blir lagt i fryseren.

Er det synd på meg, synes du? Neida, det er det ikke. I året som kommer kan mine menneskevenner nyte gode middager der jeg er hedersgjest, og siden jeg er deres hedersgjest, blir det mer mat på mine elgvenner som fortsatt holder til i skogen.