Mandag morgen, og jeg våkner til et fantastisk turvær! Sol og lite vind. Helt perfekt!

Klokka halv ti er vi i gang, Mari, Liv Unni, Ann-Lis og jeg. Fire flotte turdamer!
Først går vi lysløypa i retning Drammen.

Første mål er Gamledammen, og vi må følge med, for plutselig er stien der, stien som skal lede oss opp til Gamledammen.

Det er temmelig bratt i starten, og pulsen stiger i takt med høydemetrene.

Det er derfor alltid fint å komme opp til stedet der vi har denne bergveggen ved siden av stien. Da er nemlig de verste oppoverbakkene bak oss- selv om det er et godt stykke igjen til Gamledammen.

En nydelig liten bekk renner ved siden av stien.
Fortsatt er det et stykke igjen!

Men så er vi der, ved Gamledammen.

Vannet ligget der, helt stille i dag. Vakkert!
Det er nesten så det er fristende å ta et bad, men unnskyldningen er at vi ikke har med badetøy og håndklær! Ellers hadde vi selvsagt hoppet uti!

Men vi skal videre, og neste mål er Kjøsterudsetra.

Nå er det ikke bare slik at vi strener av gårde, vi legger også merke til det som er rundt oss, som for eksempel denne laven her. Vet ikke hva den heter, ser ut som små sugekopper.
Sugekopplav? Neppe, men det er noe som heter begerlav. Kanskje det er det? Hvis du som leser dette vet hva det er, vil det være fint om du legger igjen en kommentar!

Vi tar en liten drikkerast der vi forlater Kamstrupløypa og starter på stien til Kjørsterudsetra, og vet du hva som skjer da?

Joda, da dukker Ronja Røverdatter opp. Plutselig er hun bare der! Vi spør om hun vil gå sammen med oss, men nei, det vil hun ikke. Hun sier hun allerede har en avtale med Birk.

Vi forlater derfor Ronja, og tar et bilde av myra med det lille tjernet før vi går videre.

Vi går nå i et lett og veldig fint terreng, og ikke lenge etter kommer vi til Kjøsterudsetra.

Jeg husker første gangen jeg var her, ble overrasket over plutselig å komme til denne hytta midt inne i skogen. Det er rett nok en fin setervoll her, men det er skog på alle kanter.

Nå er det bare 1,5 km til dagens tredje turmål, nemlig Goliaten.

Vi følger stien og tar med oss kvister og grener til bålet vi skal tenne når vi tar lunsjen vår. Vi finner til og med en vedkubbe som noen må ha mistet.

Og så, så er vi der!  Herlig!

Vi finner en flott rasteplass ved vannet, lager bål,

og tar frem matpakka.

Tror nesten ikke vi hadde kunnet finne en bedre rasteplass i dag!

Det var så deilig å sitte her,å kjenne sola varme.

Plutselig er hun der igjen, Ronja Røverdatter.

Eller er det Baktus? Eller Karius? Er nemlig ikke sikker på hvem av dem som har svart hår, jeg!
Vel, den svarthårede forsvinner like fort som hen kommer, og snart er vi fire alene på berget.

Men ute i vannet, der sitter Den lille havfrue, og følger på hva som skjer både til vanns og på land.

Etter en tre kvarters tid er det tid for å gå videre, vi pakker sammen, slukker bålet og tar med oss søppelet vårt. Sporløs ferdsel er tingen!

Men jeg må bare ta et siste bilde herfra før vi går videre.

Vi skal nå legge turen om Tiuern’n på vei til Nerdammen som blir dagens fjerde turmål.

Innen vi kommer til Tiur’n, passerer vi dette vakre mosepartiet. For en grønnfarge!
En av oss er uheldig og opplever et skikkelig gjørmebad, men dette tar jeg selvsagt ikke noe bilde av.
Det er slett ikke noe hyggelig å ligge der i gjørma, med smerter i hånda også, men jeg tror nok dette vil bli morsomt å tenke tilbake på senere:

«Husker dere gjørmeturen?»

Så er vi der, ved Tiiur’n, det vakre hyttetunet. Jeg tar ikke bilde av stedet, kun av en vakker deltalj på vindskien ved taket. Et rødt hjerte!

Nå er det ikke langt til Nerdammen, og på veien dit ser vi dette treet, et tre som har gått ned i spagaten, trolig med hjelp av lynet.

Så er vi der, ved dagens fjerde turmål , vakre Nerdammen. Dette kunne jo ha vært et turmål i seg selv, men i dag går vi bare videre.

Det er nå utpå ettermiddagen, og sola ligger lavt der den følger oss på bilveien tilbake til bilen.

Etter seks timer er vi tilbake på parkeringsplassen, 14 kilometer er tilbakelagt, og vi kan se tilbake på nok en flott tur!
Neste gang vil vi legge ikke bare en ekstra genser, men også en ekstra bukse i sekken. Man kan jo aldri vite når det blir tid for et gjørmebad!

I ettertid viser det seg at gjørmebadet resulterte i brudd i hånda. God bedring sendes til den uheldige!