Det er fredag morgen, det er fem grader, klokka er halv syv, og jeg er klar for en ny dag. En ny soloppgangsdag. Denne gangen skal jeg sammen med Liv Unni og Ann-Lis møte solen på Prins Oscars utsikt i Drammen.
Jeg blir hentet kvart over syv, og turen går til Spiraltoppen. Der setter vi bilen og begir oss på vei mot Prins Oscars utsikt. Det er fortsatt mørkt, men heldigvis er det lys på den første delen av strekningen.
Jeg tar et bilde mens vi går mot dagens turmål, og det ser ut som om vi kan få en fin soloppgang.
Etter tjuefem minutter er vi fremme. Det ser ikke så veldig lovende ut, det er rett nok et rødskjær på himmelen, men det er også skyet og litt dis eller tåke. Men blir det ikke soloppgang, vil det bli en flott morgenstund uansett. Vi skal nemlig tenne bål og spise frokost her!
Liv Unni og Ann-Lis fyrer opp bålet, og snart kan vi glede oss over å se flammene strekke seg mot himmelen. Jeg blir alltid fascinert av flammer, blir aldri lei av å se inn i et bål, en peis eller en bålpanne. De varmen fargene, i alle nyanser fra gult til fiolett, flammer som endrer seg hele tiden. Vakkert!
Himmelen endrer seg også.
Skyer kommer, og skyer går. De er rosa –
– og de er nesten gule.
Kaffen og brødskivene tas frem, og aldri smaker maten så godt som det den gjør ute i naturen, og spesielt nå, ved bålet. Kaffen er også på sitt beste!
Praten går lett, og snart tar det slutt på veden. Men det er ikke noe problem, damene har jo vært på tur før! Selv om det er ganske fuktig rundt oss, klarer vi å finne noen tørre greiner som gir nytt liv til bålet. Vi tørker også noe gammel ved som lå her da vi kom, den kan også snart legges på bålet.
Det ser ikke ut som om det blir så mye sol, og nå kunne vi ha pakket sammen og gått hjem igjen. Men nei, da, det gjør vi ikke. Det er jo så koselig her, og nå kjenner vi også varmen fra bålet. Vi blir derfor sittende, og det viser seg å være lurt-
-for plutselig skjer det noe. Sola klarer endelig å presse seg gjennom skylaget, og den speiler seg i vannet, i fjorden.
Det vakre, gule området blir stadig større,
og snart sender sola sine stråler ut over fjorden og landskapet rundt.
Snart går himmelen og fjorden i ett, det er bare så vakkert. Tenk at vi får oppleve noe sånt! Tenk om vi hadde gitt opp og gått hjem tidligere!
Vi blir sittende ennå en stund til, men snart er det tid for oppbrudd. Vi slukker bålet og begynner på hjemveien, men tar en annen vei tilbake.
Vi god nedover mot byen, og det rasler så fint løvet der vi går på stien. Rasle, rasle…
Ved siden av stien ser vi den grønne mosen der den ligger blant vissent løv, delvis opplyst av sola.
Mosen sprer seg også til røtter som ligger oppå bakken, den strekker seg oppetter en granstamme. For en vakker og intens grønnfarge!
Vi går ned mot byen, og nakne grener står der alene, med himmelen som bakgrunn, en himmel som nå har mistet sitt varme fargespill.
Snart kommer vi til kolonihagene, Bragernes kolonihager. De ligger idyllisk til på et område som heter Dalejordet, og området ble leid av Drammen kommune fra 1933. Området er delt i 40 parseller, og de varierer i størrelse, fra 250 til 450 m2.
Hyttene var opprinnelig på 15 m2, men senere er mange av dem blitt utbygget til 35 m2 som er den største tillatte størrelse.
Prisen på en hytte varierer alt etter standard og størrelse. Snittprisen i 2016 var på kr. 157.000, men det er ikke bare å kjøpe seg en hytte her. Her må du stå i kø, og ventetiden er på 10-20 år. Men er du så heldigvis at du får kjøpt deg en hytte med tilhørende parsell, kan du bo her hele sommeren, nyte livet og dyrke dine egne blomster og grønnsaker.
Her en enslig vakker rose, fotografert av Liv Unni.
Grønnkål som venter på å bli høstet.
Må også ta med et bilde av denne flotte høstastersen. Den er helt enorm i størrelse. Så flott!
Vi går enda litt nedover før vi starter turen oppover igjen.
Vi tar Zik-Zaken oppover, og det er et godt stykke å gå. Zik-Zaken heter egentlig Albumstien, og den går fra Bragernes torg og opp til Spiralen. Den ble påbegynt i 1877 og fullført tre år senere. Den ble anlagt i to etapper, først gikk den bare til Åspaviljongen.
Den slynger seg oppover, i en skikkelig sikksakk, og vi merker det etter hvert på pusten. Da er det godt å kunne stoppe opp litt å se på de flotte høstfargene vi fortsatt finner her.
Det kan være store oransje lønneblader eller små røde blader som i denne busken her.
I ellevetiden er vi tilbake på Spiraltoppen, og kan se tilbake på en flott tur. Vi kunne ikke ha fått en bedre start på dagen!
