Det er noen uker siden jeg kjøpte meg nye løpesko, men jeg har erkjent at det ikke blir noen jogger av meg. Jeg jogget i et par uker, men etter hvert ble det slik at jeg lot være å gå ut om morgenen for å slippe å jogge!
Nei, da er det bedre å gå. Jeg går fort, men jeg tar meg tid til å se meg omkring. Når jeg jogger, blir det bare pusting og pesing, og jeg får ikke med meg noe av det rundt meg. Det er ikke slik jeg vil ha det.
I dag går jeg ut klokka halv åtte. Det er meldt mye regn, så jeg benytter anledningen før det bøtter ned.
Det er fortsatt grønt og frodig i skogen. Spesielt godt liker jeg de store bladene på hasseltrærne.
Jeg går bortover i lysløypa, og plutselig ser jeg denne skapningen foran meg. En salamander?
Selv om skogen fortatt er grønn, er det ett treslag som har mistet mye av løvverket, og det er bjørka. Bjørkeløv danner en fin tapet på bakken.
Denne steinen har jeg gått forbi x antall ganger. Her ser jeg tydelig at ulike bergarter ligger lagvis. Jeg husker jeg «lærte» om dette på gymnaset, men den gangen var jeg ikke interessert, pugget bare stoffet for å få min femmer, og jeg forsto ikke noe av det. Jeg lærte egentlig ikke noe som helst, men nå jeg skulle gjerne ha tilbrakt en dag med en som har kompetanse på området. Det er jo aldri for sent å lære noe nytt!
Jeg kommer etter hvert ned til bebyggelsen. Det ser ut som om sola prøver å trenge seg gjennom skylaget.
Knallgrønne lønneblader. Lønnetrærne er vel de som blir aller vakrest når høsten har tatt tak. Da blir de sprakende fargefontener i gult og oransje.
Heggen er tidlig ute med sine høstfarger,
En avblomstret ryllik. Slik egner seg godt i kranser til jul, men skal man bruke dem, lønner det seg å ta dem inn nå. Det samme gjelder for avblomstret reinfann. Begge gjør seg godt sammen med ulike typer av bartre.
Dette er også en avblomstret plante. Jeg er ikke sikker på hva det er, men når jeg nå ser bildet, ser jeg at jeg har fått med meg et kryp også, helt nederste til høyre.
Men altså – fortsatt grønt og fint i skogen!
Hjemme igjen! Nå har jeg laget meg en fin start på dagen- slik jeg liker det. Lag den en god dag, du også!
Jeg tenker det er stor forskjell på stille og urolig vann. Stille vann er mye vakrere enn urolig vann, det synes i alle fall jeg. Stille vann på hytta eller på stedet der jeg kommer fra. Store vann på hytta, elv på hjemstedet mitt.
Jeg vokste opp på en gård bare noen hundre meter fra denne elva, Numedalslågen. Hytta vår ligger i horisonten av bildet, noen kilometer fra stedet der dette bildet er tatt. Det er veldig vakkert her nede ved elva, og enda vakrere blir det etter hvert som høstfargene kommer.
Hyggelige minner dukker opp når jeg ser dette bildet. Jeg merker at jeg blir mer og mer glad i bygda der jeg vokste opp jo eldre jeg blir. Da jeg var ung, ville jeg bare vekk, jeg ville vekk fra bygda der alle visste alt om alle, jeg ville bort til et sted der jeg kunne være mer anonym. I dag tenker jeg det er trygt og godt i ei bygd der alle kjenner alle, der det er samhold og der folk er stolt av bygda si. Men sladden er kanskje fremdeles der…
Sommeren kom tilbake den første helgen i september. Helt nydelig! Vi har plukket kantareller, vi har felt et par trær, badet, og om kvelden har vi kost oss ved bålpanna.
På sopptur i fantastisk turterreng.
I tillegg til kantareller fant vi en del piggsopp, heldigvis markfri.
Etter et døgn med den største luksus i Speilhytta, er det fint å komme tilbake til vår egen hytte – med et helt annet luksusnivå. Men hva er egentlig luksus?
Jeg og sikkert mange andre tenker på materielle ting, men det å ha en hytte, uansett standard, er jo egentlig luksus i seg selv. Vi har ei hytte, et sted å reise til, vi har et fantastisk turterreng, og vi har familie på hyttene i nærheten. Vi kan gå lange turer, vi kan plukke bær og sopp, vi kan gå på ski og på truger. Vi feller trær, kubber, kløyver og stabler vår egen ved. Dette er luksus, tenker jeg.
Vi har ikke innlagt vann, vi har ikke strøm, men vi har vann i bekken, solcellepanel, aggregat og kjøleskap og komfyr på gass. Allikevel er jo dette luksus. Vi er privilegerte – og takknemlige.
Utsikten er fantastisk. Etter at vi kommer opp på hytta, setter vi oss ut med en kopp kaffe. Det er sjette september, og det er 20 grader i skyggen. Helt fantastisk! Men det ikke lang tid før jeg blir litt rastløs, og jeg bestemmer meg for å gå en tur. Hadde jo vært litt kjekt med litt sopp til middagen!
Enn så lenge har jeg mistet min faste turkamerat. Det er flere måneder siden Trond og jeg har gått tur sammen, en slitasjeskade i ryggen har satt en stopper for Trond. Så her går jeg tur, sammen med min egen skygge.
Høsten er på vei, og det merkes ikke minst på bregnene som har gått fra grønt til oransje. Snart går de ett steg videre, fra oransje til brunt.
Innimellom bregner og bartrær finner jeg kantareller, både de vanlige og traktkantarellene. Jeg går på bilvei hele tiden i dag, kun iført shorts og singlet. Beveger jeg meg særlig langt inn i skogen, vil jeg lett bli angrepet av hjortelusfluer, eller enda verre, flått. Har aldri vært eksponert for flått, har ikke sett en flått en gang, men de ekle hjortelusfluene har jeg kjent krype oppover nakken både i skogen og lenge etter at jeg har satt meg i sofaen.
Når jeg går langs bilveien, ser jeg gjerne ned i veien foran meg, men ser jeg meg rundt, oppdager jeg de vakreste tegninger på fjellet ved siden av veien. En fjellskrent kan være mosebevokst, grønn eller rød for den saks skyld, Selve fjellet kan være dekket av lav i grå, hvite, sorte eller brune nyanser. Vakkert.
Her et nærbilde.
Jeg går i skyggelagte partier store deler av turen, jeg går først mye nedover for så å gå opp igjen. Når jeg kommer opp i høyden igjen, ser jeg sola skinne på veien foran meg.
Jeg kommer opp til Vesle Stølevann, og høstfargene har inntatt myra.
Skrimfjella ser jeg bakgrunnen.
Fortsatt Vesle Stølevann. Dette bildet er tatt ved badeplassen vår.
Bare helt deilig med sol!
Enda mer sol! Skikkelig luksus, det!
Etter turen er det tid for middag. Jeg går ut i kjøkkenhagen og henter de siste poteter og tomater, vårløk og løpestikke tar jeg også med. Sopp har jeg jo fra skogen, så her blir det mye kortreist mat. Jeg har med elgkjøtt også, men det skal vi ha til middag i morgen. Elg som er skutt i skogen her.
Dette blir godt!
Dagen går mot kveld- mot vakre farger.
Lamper med solceller lyser opp i høstkvelden.
Godt drikke ved bålpanna.
Etter hvert er det på tide å gå til sengs.
Det er en luksus å kunne være på et slikt sted, selv om det er enkelt.
Det er luksus bare det å kunne gå tur, i sol som i dag, eller i regn eller tåke. Det er luksus å kunne leve i et land uten krig, det er luksus bare det å leve…
Hytta er veldig godt utstyrt, her er alt vi trenger, til og med salt, pepper, olje, te og kaffe. Sengetøy og håndklær.
I tillegg til oppholdsrom og kjøkken er det et lite bad med dusj, toalett og vask, og det er også en badstue her. Innefra ser vi ut via svære vinduer.
Spisebord inne.
Fra badet.
Enda et bilde fra badet.
Boblebadet ble grundig renset, og snart er vi klare til å benytte det!
Jeg har gledet meg til dette i hele kveld, men etter nesten tretti minutter har jeg fått nok. Jeg er blitt grundig massert, i vann med en temperatur på nesten førti grader.
Det merkelige er at også Trond nyter boblebadet. Han har alltid sagt at noe slikt ikke er noe for ham, men i dag nyter han det til fulle. Ikke minst er det godt for den vonde ryggen hans.
Vi ser stjernehimmelen over oss slik jeg håpet på. Karlsvogna er der, slik den også er når vi er på hytta.
Det eneste jeg savner her, er en rentbrennende bålpanne. Da hadde vi kanskje ha sittet ute litt lenger.
Men nå går vi inn, tar en dusj, og det blir deilig å legge seg i en god seng. Og du, jeg anbefaler gjerne dette stedet- selv om det ikke var vasket da vi kom.
Etter en stopp på Nordbysenteret der vi kjøpte glutenfrie knekkebrød, pasta og spaghetti, er vi nå kommet frem!
Jeg visste at vi skulle til Østfold, og det kan jo være alt fra Svinesund og litt forbi Moss. Men vi kjørte forbi Moss, og forbi Vestby, og da er vi jo inne i Akershus!
Det er fort gjort å ta litt feil her, men vi er altså i Akershus, innerst i Bunnefjorden.
Etter x antall trappetrinn ned fra veien er vi kommet til Speilhytta. Det er ei hytte der ytterveggene er kledd med speil. Skikkelig stilig!
Utenfor hytta er det en stor terrasse, med en sittegruppe, et spisebord og jaccuzzi. Trond hadde valgt denne hytta da han vet jeg elsker å sitte i en jaccuzzi, sent på kvelden. Gleder meg til å sitte der og se stjernehimmelen!
Alt ser altså svært så lovende ut inntil vi åpner døra til hytta. Der blir vi møtt av en uoppredd seng, brukte håndklær og søppel i søppelbøtta. Det er helt tydelig at det ikke er vasket her. Skuffende!
Vi tar kontakt med ham som administrerer utleie av hytta. Han sier dette er en stor glipp og beklager så mye. Han tilbyr oss en refusjon i prisen om vi vasker selv, men det vil vi ikke. Vi gir tilbakemelding om at vi vil ha hytta vasket og selv da skal vi ha refusjon.
Personene som skal vaske, er en times tid unna, og da er det bare å vente. Jeg vasker utebord og utestoler, samt spisebord og stoler inne, og så setter vi oss ut. Hadde egentlig tenkt å lage middag med en gang, men nå blir den erstattet med en gin and tonic- til hytta er vasket. Ikke noen dårlig erstatning, det!
Jeg har med en liten duk og lys, og dette blir jo svært så koselig!
To timer har gått siden vi kom, og nå har de kommet, de som skal vaske. De er veldig hyggelige, og også de beklager, men det et ikke deres feil.
Så nå får vi bare sitte her og vente på at hytta og jaccuzzien er klar for oss.
Torsdag! Det er i dag jeg skal åpne bursdagsgaven min!
Dagen starter bra, sola er på vei opp, og den jager tåka vekk fra landskapet. Det er meldt sol og opp mot tretti grader i dag – i september! Vi kunne ikke ha vært heldigere med været!
Kvart på åtte drar vi hjemmefra, sydover på E18. Dersom du stusser over dette, kan jeg fortelle at vi legger turen til Østfold via Sandefjord og Strømstad. Vi tenker å ta en god lunsj på båten, samt handle litt taxfritt.
Det er mange tunneler på veien, de fleste av dem korte. Tunnelen mellom Mjøndalen og Drammen, Strømsåstunnelen, er den lengste med sine 3 496 meter. Den ble åpnet for ordinær trafikk i 2001.
Vi kommer ombord en halv time før båten går, og restauranten er åpen allerede. Vi har allerede bestilt lunsj, og det var lurt, for her er det ikke noen ledige plasser.
Det er en svært rikholdig buffé, her er det mat for enhver smak. Det er også et godt utvalg for den som må ha glutenfri kost. Vi kan spise så mye vi vil, og vi beholder bordet under hele ovefarten på to og en halv time.
Til dessert er det også mye å velge i, men innen jeg kommer dit, er jeg allerede mett…
Det er litt herlig å se unger som velger sin favoritt-
Loff med sjokoladepålegg eller pannekake.
Dette får tankene mine til å gå tilbake da guttene våre var små. En av dem sa en dag følgende:
»Mamma, i dag kan dere bestemme hva vi skal ha til middag. Vi skal ha pannekaker, grøt eller vafler!»
Nå er klokka snart halv ett, og vi skal gå til bilen. Lurer veldig på hvor vi skal, jeg! Fortsettelse følger.
Etter å ha tilbrakt dagen innendørs, må jeg bare ta meg en tur ut. Dagens tur vil jeg legge til mitt vakre nærmiljø, og jeg håper du har lyst til å bli med!
Det regner tett, så jakke og caps blir dagens antrekk.
Jeg går først opp i skogen og følger lysløypa bortover. Liker meg godt her oppe, ser av og til rådyr her, men nå ser jeg bare skog – en blanding av løvtrær og bartrær.
Regnet gir masser av vann overalt. Her er Karindammen, en yndet plass for våre barnebarn. Fra Karindammen setter jeg kursen ned mot elva.
Høsttegnene er det flere av. Her hegg i de nydeligste høstfarger.
Nyper er også et høsttegn. Husker mamma laget syltetøy av slike nyper, og det var veldig godt.
Nok et høsttegn. Visne blader på våt asfalt.
Det er utrolig mye rognebær i år. Det er en del værvarsler knyttet til rognebærene- Er det mye rognebær, blir det lite snø da trærne ikke skal bære tungt to ganger i året. Er det mye rognebær, blir det mye snø da trærne allerede er vant til å bære tungt.
Jeg velger å tro på den første- ønsker meg en kort vinter med lite snø, jeg.
Snart vil dette lønnetreet stå i sin vakreste fargeprakt.
Parti fra Ulverudbekken.
En gul rosett blant alt det grønne.
Det er grått nede ved elva idag.
Båthavna.
Detaljbilde tatt ved Drammenselva.
Treskeferdig korn som roper på finvær! Eller, det er vel heller bonden som gjør det!
Enda mer treskeferdig korn.
Kjøsterudalléen – min favoritt blant alléer. Vakre lindetrær.
Og nå, snart hjemme!
Det ble en tur på 6,5 km i regnet. Deilig det! Håper du har hatt glede av å følge meg på turen!
Er du skeptisk til å gå ut i regnværet, kan jeg fortelle deg at det er herlig bare du kommer deg ut! Det er det å komme seg ut, som er vanskeligst! God tur!
For et par uker siden kjøpte jeg solsikker langs veien. Det var selvbetjening, kr. 50 for 15. Det var ikke oppgitt hva inntektene skulle gå til.
Veldig billig, syntes jeg.
Det ble to buketter, en hjemme og en på hytta.
Solsikker er så vakre, synes jeg. De sprer glede, varme og lys i en tid der høsten nærmer seg.
De jeg kjøpte, holdt seg fint i to uker. I går kjørte jeg forbi nok et sted der det var solsikker langs veien, i Øvre Eiker som sist gang. Denne gangen ble vi møtt av plakater der det sto at vi var velkomne til å plukke med oss en solsikke eller flere. Det var ikke oppgitt noen pris, men det sto også at dersom vi ville betale noe for dem, kunne vi vippse, og alle inntektene ville gå til Kirkens bymisjon.
Så bra! Da ble det til at vi betalte dobbelt så mye som sist gang. Et positivt tiltak! Og det beste av alt – vi har solsikker på bordet også to uker til!
