Helgens utfordring fra Margrethe er Stille vann.
Jeg tenker det er stor forskjell på stille og urolig vann. Stille vann er mye vakrere enn urolig vann, det synes i alle fall jeg. Stille vann på hytta eller på stedet der jeg kommer fra. Store vann på hytta, elv på hjemstedet mitt.
Det er veldig vakkert her nede ved elva, og enda vakrere blir det etter hvert som høstfargene kommer.
Hyggelige minner dukker opp når jeg ser dette bildet. Jeg merker at jeg blir mer og mer glad i bygda der jeg vokste opp jo eldre jeg blir. Da jeg var ung, ville jeg bare vekk, jeg ville vekk fra bygda der alle visste alt om alle, jeg ville bort til et sted der jeg kunne være mer anonym.
I dag tenker jeg det er trygt og godt i ei bygd der alle kjenner alle, der det er samhold og der folk er stolt av bygda si. Men sladden er kanskje fremdeles der…
Vakkert sted med stille vann ❤️ Jeg tror mange har det som deg, at du lengter bort fra bygda når de er unge, og søker tilbake senere i livet.
Ja, det er nok slik. Man ser andre verdier når man blir ordentlig voksen! 🤗
Så vakker og det vil jeg også trives bedre I et slik sted:)
Ja, det er veldig vakkert, Ligaya. 🤗
Et nydelig bilde av “vår” Lågen! Tusentakk for at du tok utfordringa – klem <3