Georginer og brunsnegler er ikke noen god kombinasjon for hagedyrkere, men på min terrasse, i fjerde etasje, er det ikke noen brunsnegler.Heldigvis!
Når høsten kommer, i oktober, tenker jeg, skal jeg ta knollene opp av jorda og legge dem i boden. I april skal jeg legge dem i ny jord, og jeg håper da jeg får glede av dem også neste år!
Etter at jeg var godt i gang med den lakserosa genseren min, skjedde det noe, noe veldig hyggelig!
Min yngste sønn og hans samboer kunne med stor glede fortelle at en liten gutt var på vei. Han er fortsatt inne i magen til mammaen sin, det vil han nok være i omtrent to måneder til.
Strikketøyet mitt ble selvsagt lagt til side, og jeg dro rett til garnforretningen. Babyull Lanett i lysegrønt. Så koselig å strikke babytøy igjen!
Jakka er ferdig, buksa er snart ferdig, lua og sokkene har jeg ikke begynt på ennå. Knapper og silkebånd må jeg også kjøpe.
Dette er tredje gangen jeg strikker til et barnebarn, og det er alltid vanskelig å vite hvor stort jeg skal strikke. Begge guttene mine var store ved fødsel, det samme gjelder for mine to første barnebarn. Jeg har valgt å følge oppskriften for 3-6 måneder, men blir dette også en baby på godt over fire kilo, blir det ikke lenge disse klærne passer. Men da får jeg bare strikke noe nytt senere!
Vi gleder oss til å bli besteforeldre enda en gang. Så heldige vi er! Mammaen og pappaen gleder seg, det sammen gjøre de andre besteforeldrene. Tenk så heldig lillegutt er som kommer i en familie der alle elsker ham allerede før han er født!
For noen måneder siden begynte jeg på en genser til meg selv. Den strikkes i et veldig tynt garn, og dette vil bli en varm, men en veldig lett genser. Dette vet jeg da det er den fjerde genseren jeg strikker i dette garnet.
Jeg hadde regnet med at den ville være ferdig på noen uker, men så skjedde det noe som gjorde at strikketøyet ble lagt vekk…
Jeg er veldig glad i å strikke, jeg liker for eksempel veldig godt å ha et strikketøy når jeg ser på TV. Generelt blir det mer TV-titting og strikking i vinterhalvåret på meg, om sommeren er jeg mer ute.
Denne sommeren har imidlertid TV’en stått på omtrent non stop, men det er ikke jeg som er i ivrigst, for å si det sånn. Nei, dette har vært en drømmesommer for Trond, EM i friidrett, Tour de France og nå OL.
Selv om jeg ikke er den ivrigste, har også jeg fått med meg noen sportssendinger. Hvorfor har jeg da ikke kommet lenger???
Fortsettelse følger.
En stor og en liten, en gammel mann og et lite barn, en oldefar sammen med sitt kjære oldebarn.
Jeg har dessverre ikke originalen til dette bildet, og må derfor bruke et bilde av programmet for pappas begravelse.
Men sykdom satte en stopper for det, og han døde i februar 2019. Jeg savner ham, og minnes ham i dyp kjærlighet.
Takk for utfordringen, Margrethe!
Heldige er vi som har ei hytte!
Vi har hatt denne hytta siden 1996, og den gir oss mye glede og gode opplevelser.
Nå sitter vi her ved bålpanna og nyter en deilig kveld.
Kveldens solnedgang.
Et glass rødvin nytes!
En fin kveld fra meg til deg.
Til gården jeg er fra, hører en seter. På stølen er det tre gårder som har sine seterhus.
Jeg husker pappa fortalte at han likte seg så godt på setra, at budeiene var så snille og at det alltid var godsaker å få når han kom på besøk.
Selv husker jeg at jeg fikk være med bestemor og bestefar på overnatting her. Den gangen var det ikke lenger seterdrift, seterhuset ble brukt som en hytte.
Jeg husker bestemor hadde med seg kjøpebrød og reinsdyrpølse. Det var stor stas for meg som ellers bare fikk hjemmebakt brød og spekepølse av elg.
I dag er deg jeg som baker brød…
Her var det før i tiden to rom, et stort og et lite.
I det store rommet var det spisebord og fire stoler, en grue og to køyesenger.
I det lille rommet ble melka oppbevart. Mener de også laget ost i dette rommet.
Jeg husker at onkelen min de siste ti-femten årene han levde, snakket mye om livet på setra. Dessverre lyttet jeg ikke, og i dag er det for sent. Nå er det ikke lenger noen å spørre om livet på setra. Tanten min lever fortsatt, men hun opplevde ikke like mye av seterlivet.
«Hsr du tatt med kopper?» spør Trond.
«Neiiii, det har jeg glemt!»
Dette har vi opplevd tidligere også! Da ble det ikke noe kaffe på oss.
Det er alltid så godt å spise ute!
Hei igjen!
Som du kanskje har fått med deg, har jeg vært på sopptur i dag. Fant masser av sopp!
Jeg tar med meg soppen ned til demningen, renser den der jeg har tilgang til vann.
Det er så mye bedre å komme tilbake til hytta med nyrenset sopp!
Jeg sitter der, minuttene går og blir til en halv time og til en time. Det er ganske stille selv om fossen er like i nærheten. Dette skyldes liten vannføring.
Men utsikten er fin, da!
Vannet renner over demningen i bakgrunnen og over berget ved siden av meg.
Plutselig brytes stillheten av plaskelyder. Hva i alle verden er det?
Dersom jeg vil ha ørret til forrett i dag, må jeg drepe den. Men jeg har knapt nok drept en fisk før!
Trond tar den jobben, han dreper dem ved å slå knyttneven mot hodet, men det vil nok ikke jeg klare. den er så sleip at den vil bare skli ut av hendene på meg.
Det er ingen stein i nærheten, jeg må være rask nå så den ikke svømmer ut i den store dammen.
Hva kan jeg drepe den med?
Soppkniven blir løsningen. Jeg klarer å holde den fast, selv om den er aldri så sleip, og ganske så snart er halsen skåret over. Hvis en fisk har en hals da.
Vel tilbake på hytta legger jeg den i folie, salter og peprer den, legger en smørklatt inni sammen med urter fra kjøkkenhagen. Snacks!
Ikke verst å få en fin ørret uten fiskestang!
Vanligvis er det slik at jeg går en stund, finner en kantarell, to og så tre. Går litt videre, og finner noen til. Tenker alltid at jeg må ta de jeg finner, alle monner drar, osv De små kantarellene lar jeg stå, de kan vokse seg store og glede meg selv – eller andre – senere. Men noen ganger vokser de så tett at de må tynnes, og da tar jeg også de små.
I dag legges turen til Skrimtraktene. Kan jo ikke si akkurat hvor, men det er kjente trakter for meg.
Det er plutselig kantareller OVERALT! Jeg vet jeg kunne ha plukket mye mer, men kurven ble tung og nesten full etter hvert.
Tenker på Trond også, han er med på tur, men kan ikke gå langt grunnet smerter i ryggen, så etter omtrent en time bestemmer vi oss for å gi oss.
Jeg skal innrømme at jeg har klaget litt på sommerværet, men uten regn hadde det ikke blitt mye sopp! Tror aldri jeg har funnet så mye på så kort tid før. Bare helt herlig!
Jeg går tur så å si hver dag, mange ganger går jeg med trening som mål, andre ganger bare for å nyte omgivelsene. Idag skal jeg gå en nyteomgivelsenetur.
Jeg har to motivatorer, jeg. Det er to smilefjes som tar imot meg på vei opp til Knabben.
Jeg tenker disse to lyser opp hverdagen til andre også, det er jo alltid hyggelig å treffe på noen med så strålende smil! Dessverre er det noen som ikke har sansen, og det skjer flere ganger at smilefjesene er spredt for alle vinder. Men steiner er det nok av, jeg samler på vei oppover, og lager meg nye motivatorer dersom de er ødelagt.
Avslutter med å ønske deg en god tur, uansett hvor du ferdes.
Velger du å gå til Knabben med start fra Myrabakken, vil du underveis altså bli ønsket velkommen av disse to.
