Vanligvis er det slik at jeg går en stund, finner en kantarell, to og så tre. Går litt videre, og finner noen til. Tenker alltid at jeg må ta de jeg finner, alle monner drar, osv De små kantarellene lar jeg stå, de kan vokse seg store og glede meg selv – eller andre – senere. Men noen ganger vokser de så tett at de må tynnes, og da tar jeg også de små.

I dag legges turen til Skrimtraktene. Kan jo ikke si akkurat hvor, men det er kjente trakter for meg.

Jeg finner først fire, ikke en, to eller tre. De er så vakre der de står, blant mose og gress.

Jeg går ikke langt før jeg finner en hel klynge, og denne etterfølges av mange klynger, noen små, noen store.
Det er plutselig kantareller OVERALT! Jeg vet jeg kunne ha plukket mye mer, men kurven ble tung og nesten full etter hvert.

Tenker på Trond også, han er med på tur, men kan ikke gå langt grunnet smerter i ryggen, så etter omtrent en time bestemmer vi oss for å gi oss.

Jeg renser soppen nede ved demningen, det tar laaang tid, og tilbake på hytta, veier jeg soppen. Litt over tre kilo! Kjelen tar seks liter, og den er mer enn full. Så gøy!

Jeg finner også en steinsopp, noen rødskrubb, en sleipsopp, noen piggsopp og fåresopp. Dette blir tilbehør til dagens middag.

Jeg skal innrømme at jeg har klaget litt på sommerværet, men uten regn hadde det ikke blitt mye sopp! Tror aldri jeg har funnet så mye på så kort tid før. Bare helt herlig!