Etter vel tre timer ligger det siste kjøttet i fryseren!
Årets store dugnad er derved vel overstått.

Nå sitter vi ved peisovnen på hytta.

Da vi kom opp, var det bare seks grader inne i hytta. Det er tydelig at vinteren er rett rundt hjørnet.
Men takket være vår fantastiske ovn, har temperaturen steget med ti grader bare på en time!

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Litt hjelper det også med alle mine stearinlys.

God helg!

Jaktlaget til Trond er ferdige med årets jakt. De to første elgene ble felt i løpet av de to første ukene, den siste ble felt denne uken.

Elgen ovenfor hadde en slaktevekt på 247 kilo. En skikkelig okse.
Vi, søsteren min, svigerinnen min og jeg, skal ha halvparten, og skal altså forvandle 125 kilo elgkjøtt til karbonadedeig, grytekjøtt og grillkjøtt.

Vi startet onsdagen for vel en uke siden, da tok vi alt med unntak av låret. Det skal vi ta i dag.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det er alltid mye jobb, men det er hyggelig også. Vi står på kjøkkenet til svigerinnen min, men åpne vinduer, da det skal være kaldt der vi holder på. Søsteren min deler de store stykkene fra hverandre, renskjæring tas av svigerinnen min og meg. Av og til får vi også hjelp av Trond og broren min, det fikk vi den nevnte onsdagen.

Tidligere malte vi selv det som skulle bli karbonadedeig. Vi renskjærer kjøttet, det er ikke en eneste slintre igjen mår kjøttet skal males. Utstyrt med kvern på kjøkkenmaskinen satte vi i gang. Men hver gang stoppet det seg, kverna måtte renses, vi kunne igjen male litt før vi igjen måtte rense den. Dette kunne ta evigheter. Ny kvern ble kjøpt inn, men de samme problemene fortsatte.

De siste årene har vi tatt med oss det ferdig oppskårede kjøttet og kjørt til Bents Viltkjøkken. En koselig kjøretur på omtrent halvtimen, vi leverer kjøttet, dette males to ganger, og etter bare minutter har vi 30 kilo ferdig karbonadedeig. Fantastisk!

Kjøttstykkene deles i grillkjøtt og grytekjøtt, det er mørhetsgraden som avgjør hva som blir hva.

Det er jeg som hvert år tar ytrefileten. Det tar lang tid å renskjære den, men det er så tilfredsstillende  å se den ferdig renskåret!

I dag skal vi altså ta låret, og etter noen timers jobb vil vi være ferdig. Da kommer Trond og henter meg, og vi drar til hytta og nyter kvelden der!

Det er tirsdag morgen, og jeg er ute på min morgentur. Denne gangen til Batteriet.

Det er ekstra fin utsikt fra Batteriet denne gangen. Noen har vært her og fjernet trær /busker som de siste årene har tatt noe av utsikten. Sender en gode tanker og en stor takk til den eller de som har gjort dette!

I halv tolvtiden er jeg klar for ny tur. Jeg vil gå til Nerdammen via Glabakk. Jeg tar med meg litt kaffe, en kjekspakke, en kniv og en pose. Hva skal jeg med kniv og pose? Forsvare meg dersom en sint og frustrert elg kommer min vei?

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Nei, jeg må alltid ha med meg en kniv og en pose på denne tiden av året. Den stor soppsesongen er over, men det kan jo hende jeg finner noe!

Høstfargene møter meg med en gang jeg kommer opp i lysløypa. Spesielt er bringebærbladene vakre, synes jeg.

Jeg tar lysløypa til jeg kommer til broa over Solbergbekken, og der går jeg opp i skogen, på stien som tar meg til Huldreheim.

Jeg går ikke så veldig langt før jeg ser det var lurt å ta med kniv og pose. De første piggsoppene står der så i fine mosen, skikkelig innbydende og delikate er de.

Jeg har allerede nevnt de fargerike bringebærbladene. Her oppe i skogen møter jeg ospebladene som ligger på bakken. Røde, lilla, oransje og gule.
Jeg må bare sette dem sammen, som kronblad i en fin blomst, og grønne bregner får duge som blader.

Bjørkebaldene er fine de også, lyser så godt opp i naturen.

På Huldreheim går jeg bort til noen av de svære bjørkene som har måttet gi tapt. Skikkelige stammer! Masser av ved her, tenker jeg, men de har vel ligget så lenge at det er ikke sikkert av brennverdien er så god allikevel.

På stammene er det mange kjuker, veldig mange, og denne heter knuskkjuke.

Jeg liker meg så godt i dette terrenget. Stiene er brede og gode, furutrærne er så flotte med sine ranke stammer, og skogbunnen så grønn og myk.

Snart finner jeg også de første traktkantarellene. Ser du en, ser du gjerne en hel klynge, enda en klynge og enda en. Masser av sopp!

Jeg kommer til Ulverudbakk, og kan konstatere at jeg har vært flink enda en gang. Dessverre har skiltet delt seg i to. Det burde repareres, å erstatte det med et nytt, ville ikke være det samme.

Terrenget ender seg, her ligger stien rett på fjellet, og det er lyng på begge sider.

Det går greit oppover, selv om det er stigning hele veien nå. Når jeg kommer til denne varden, vet jeg at det ikke er så veldig langt til Glabakk.
Det er rart det med disse små vardene, noen lar seg irritere av dem, men jeg liker dem. Varder ble i sin tid brukt for å vise vei eller for å markere grenser. Jeg skjønner at det kan være forvirrende og direkte misvisende om man på fjellet lager varder utenom stiene merket med de røde T’ene. Det kan jo lede folk på villspor!
Men her i Finnemarka og på Skrim der vi har hytte, er det flere steder små varder langs stiene.
Tenk deg at du har med barn i skogen, barn som synes det tar veldig lang tid å komme fra Ulverudbakk til Glabakk. Da vet de at når de kommer hit, er det ikke så langt igjen. Kanskje kan man lage seg en liten varde litt tidligere også, som en milepæl underveis. Det trenger ikke være store varden, kanskje bare et par tre steiner ved stien.

Dessverre er det noen som har sparket borti eller på annen måte ødelagt denne varden.

Jeg samler steinene og prøver å sette den opp igjen. Det blir i alle fall litt bedre!

Jeg snur meg og ser nedover. Vakkert. I horisonten kan jeg også skimte Skrimfjella.

Og så, så er jeg der, på Glabakk. Herlig. Blir alltid glad når jeg kommer hit, da er nemlig bakkene tilbakelagt. Stigningene ligger bak meg, og jeg kan nå cruise innover. Det er fortsatt et stykke igjen, men det går lekende lett.
Plutselig er det noe som fanger min oppmerksomhet, noe gult delvis skjult av gress og dødt løv.
En kantarell! Vanligvis er det flere på samme sted, men her finner jeg bare denne. Mest sannsynlig er det noen som har plukket her tidligere.

Myrene er så vakre nå på høsten, de har fått en fin høstfarge.

Snart er jeg kommet dit hvor min sti møter den blåmerkede løypa som går fra Tverken til Nerdammen, og jeg går i retning Nerdammen. Finner ut at jeg ønsker en litt lengre tur, og velger å ta av mot Marivann.

Vakre Marivann, Og her passer det å ta en liten rast.
Kaffe og Bixit, det smaker godt.

Etter en liten pause, går jeg videre, men jeg må ta et par bilder til av Marivann før jeg går videre.
Fint i motlys!

Fra Marivann er det ikke langt til Nerdammen. Det er det som er så fint her, mange vakre vann på et relativt lite område.

Jeg må ta en tur bort til Damhytta, Turistforeningens nyeste hytte her oppe.

Det er den tidligere damhytta, som nå er gjort om til en liten turisthytte. Et oppholdsrom med en liten kjøkkenbenk, sovemuligheter er det også her.
Enkel standard, men for en beliggenhet!

Jeg tar bilveien nedover.

Langs veien kan jeg fortsatt plukke sommerblomster; rødkløver og ryllik, lenger nede også ormehode og kanadagullris.

I veikanten, på en veiskulder, er det masser av ospeblader. Fargerike og vakre.

Snart fire timer etter at jeg startet, er jeg nede på lysløypa igjen. Jeg må gå litt lenger enn det som strengt tatt er nødvendig. Jeg så nemlig noe tidligere i dag. Det er noe hvitt, noe som er spiselig, og som jeg vil ta med meg.

Det er matblekksopp!
Dette er god sopp, men den må plukkes bare når den er helt hvit inni. Den blir rosa etter hvert, for så å bli svart som blekk. Tar du på den da, vil den svarte fargen smitte av på fingrene dine.

På turen min fant jeg noen flere kantareller og også en rødskrubb. Sammen med piggsoppen, traktkantarellene og matblekksoppen blir dette en god blanding til brødskiven.

Det smaker godt etter en ganske lang tur denne flotte dagen.

Håper du likte å følge meg!

Det er onsdag kveld, og vi sitter ved bålpanna.
Jeg elsker å sitte der, kjenne varmen og se inn i flammene. Blir aldri lei av det.

Vi sitter her, på skinnfeller, inntullet i pledd. Noen ville kanskje kalle det galskap….

I slutten av måneden legges bålpanna inn for oppbevaring og tas ikke i bruk før i påsken igjen. De store, gode bålpannestolene våre kjøres allerede nå ned til gården for vinteren. Kan ikke si jeg gjør dette med glede, men det er bare å glede seg til våren igjen!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det er en del oppgaver for skal gjøres før vinteren kommer.

Tidligere i dag klippet jeg ned noen stauder, tok opp sommerblomster og satte tulipanløker. Det blir fint til våren!

Jeg legger granbar oppå, som en ekstra beskyttelse. Pent blir det også!
De siste liljene skal jeg ta med hjem og sette i en vase. Håper de da slår ut i full blomst!

Kjøkkenhagen må også avvikles. Jeg tar inn de siste tomatene og vårløken, og så er det bare å fjerne all overgrodd dill og ruccola, klippe ned gressløk, oregano og løpestikke.
Fjerne alle røtter, og så er kassene klare for neste sesong.

Boden er fylt opp med ved, tre lag helt til taket. Det holder et godt stykke inn i 2024, men neppe ut påskeferien. Vi tar ved utenfra helt til snøen kommer. Heldigvis er det mye igjen ute.

Vi skal prøve noe nytt i år. Vi skal lage en vedbinge under et grantre. Her vil det komme mindre snø enn det vil komme der den andre veden vår ligger.
Dette året lå det i påsken en og en halv meter snø oppå uteveden vår, det var helt ekstremt med snø.Vi fikk derfor ikke tatt noe ved utenfra før et godt stykke ut i mai.
Men med en vedbinge under et grantre, tror vi at vi lettere kan få tak i den.

Vi har kjøpt materialer på Kongsberg, og da er det bare å sette i gang.
Vi er ikke vant med slikt arbeid, verken jeg eller Trond, og det viser jeg at vi har tenkt litt feil da vi kappet til materialene. Men vi gjør bare en liten endring, og da går det greit.

Her er bingen nesten ferdig, og Trond beiser den.

Og nå er også veden på plass!

Småved til opptenning må vi også ha.
Med min Kindling Cracker fra Espegard går denne jobben som en lek.

Denne står nå ved siden av ovnen, resten av småveden ligger i boden.

Bålpannestolene skal altså kjøres til gården, men alle de andre møblene må oppbevares her. Vi pakker dem inn i presenning. Møblene ved hytteveggen kan lett tas frem igjen i påsken.
Må si det hadde vært fint å ha en utebod!

Høstferien er snart over nå, vi satser på flere hyttehelger før snøen kommer, men nå er i alle fall alt klart. Vemodig, men dette er jo årets gang. Men som tidligere skrevet -det kommer en ny vår!

Det er søndag, det er nydelig vær og vindstille, og da passer det fint med en tur i høyden. Mannfolka er på jakt, og Solveig og jeg vil ta oss en tur til Høgstøle.

Denne gangen legger vi turen om Ivarsbu. Vi tenker vi kanskje kan gå langs vannet på høyre side og så prøve en alternativ rute opp på fjellet, men det er kommet for mye vann til at det lar deg gjøre.
Vi tar derfor den blåmerkede løypa oppover.

Det er rene urskogen her, området er fredet, og trærne får vokse slik de selv vil. Bartrær og løvtrær om hverandre, den ene stammen tykkere enn den andre.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Noen av trærne har også grått skjegg, grått skjegg som kryper nedover stammen.
Skikkelig gubbeskjegg.

Lønnetrærne er en av høstens favoritter. Grønne, gule, oransje og røde blader danner et fargesprakende teppe med himmelen som bakgrunn. Vakkert!

Det er bratt oppover, men det går fort. Det tar ikke lang tid før vi er oppe på det første flate platået.
I enden av dette tar vi en liten unnselig sti som tar oss ut på pynten.

Store Stølevann er vakkert- selv om det nå er nedtappet.

Vi går inn på sommerløypa igjen, og her møter vi to kjekke karer som har overnattet på Høgstøle.
Vi forteller dem at vi skal prøve å finne den alternative stien som går til Høgstøle. Dette har vi også prøvd før, uten å lykkes. Kanskje klarer vi det denne gangen?

Vi går siste biten opp til fjellet. Nesten opp, i alle fall.

Stien vi nå skal gå, tar av til venstre når vi kommer nedenfra.

I starten er stien tydelig i terrenget. Ikke noe problem i det hele tatt.

Jeg sjekker med kartet, og vi er on track.

Vi kommer opp til de første tjernene, og her ser vi Skrimfjella med Styggemann til høyre i horisonten. 

Men nå starter problemene. Stien forsvinner, kommer til syne og forsvinner enda en gang. Så ser vi den ikke lenger. Men vi ser noen små varder, varder vi tror vil ta oss på rett vei.
Fortsatt kan vi se deler av stien, og for sikkerhets skyld sjekker jeg kartet igjen.

Er vi fortsatt on track? 
Nei, vi er off track.

Tidligere har jeg prøvd å gå akkurat der kartet viser at stien går, men der er det ikke noen sti….

Snart ser vi Hesteskoen nedenfor oss på venstre hånd. De små vardene tar oss dit, og det er ikke dumt, det heller!

Det er vakkert her nede. Har nesten ikke vært her om sommeren, det er mest vinterstid vi er her. Trond og jeg har teltet her en gang, og vi bestemmer oss nå for å raste på plassen der vi teltet.

Her har det vært noen engler før oss, engler som har lagt igjen ved til dem som kommer etter.
Eller kanskje de har lagt igjen ved for at de selv skal komme tilbake?

Uansett, vi har ved vi har tatt med fra hytta, og vi lager bål etter alle kunstens regler.

Vi setter kaffekjelen på bålet, og tankene går til Svante og hans sang. Vi ser rett nok ikke noen Nina som kommer naken ut –

men snart er kaffen klar.
Vi griller pølser og nyter kaffe og sjokolade etterpå. Livet er godt!

Vi nyter utsikten fra der vi sitter. Trær og berg speiles i det blikkstille vannet. Vi ser fisk som vaker, og ender som svømmer. De er tydeligvis skeptiske til oss, holder seg på trygg avstand.

Etter å ha rastet en times tid, fortsetter vi mot Høgstøle. Vi går rett opp fra vannet, og kommer til et nytt vann. Her har vi ikke gått før. Spennende!

Nydelig speiling også her.

Jeg har allerede nevnt lønnebladene, men det er ikke bare de som gleder oss med flotte høstfarger. Nede på bakken ser jeg disse små plantene.

Disse også. Så intense, så vakre!

For ikke å snakke om tuer av bjørneskjegg!

Det er et flott terreng å gå i, mye fjell. Tørt og fint, stort sett.

Utsikten er også helt fantastisk.
Vi ser Gaustatoppen. Nydelig!

Vi ser Blefjell, Jonsknuten og Norefjell.Vender vi blikket den andre veien, ser vi Oslofjorden.

Snart er vi på toppen, på Høgstøle, 750 meter over havet.

Vi tar den blåmerkede løypa ned igjen , i retning Ivarsbu. Vi tar av fra denne før vi starter nedstigningen der vi gikk opp. Vi går i stedet rett ut på pynten og følger denne i langs Vesle Stølevann. Det går en sti her, og denne ender ved parkeringen ved Vesle Stølevann.

Praktfull utsikt hele veien her.

Etter en tur på litt over åtte kilometer er vi hjemme igjen, nesten fem timer etter at vi startet.
(Pauser medregnet)

Kan så absolutt anbefale denne turen! Og – kanskje akkurat du finner stien?