Etter vel tre timer ligger det siste kjøttet i fryseren!
Men takket være vår fantastiske ovn, har temperaturen steget med ti grader bare på en time!
Litt hjelper det også med alle mine stearinlys.
Klar for avslutningen av årets store dugnad.
Jaktlaget til Trond er ferdige med årets jakt. De to første elgene ble felt i løpet av de to første ukene, den siste ble felt denne uken.
Vi, søsteren min, svigerinnen min og jeg, skal ha halvparten, og skal altså forvandle 125 kilo elgkjøtt til karbonadedeig, grytekjøtt og grillkjøtt.
Vi startet onsdagen for vel en uke siden, da tok vi alt med unntak av låret. Det skal vi ta i dag.
Tidligere malte vi selv det som skulle bli karbonadedeig. Vi renskjærer kjøttet, det er ikke en eneste slintre igjen mår kjøttet skal males. Utstyrt med kvern på kjøkkenmaskinen satte vi i gang. Men hver gang stoppet det seg, kverna måtte renses, vi kunne igjen male litt før vi igjen måtte rense den. Dette kunne ta evigheter. Ny kvern ble kjøpt inn, men de samme problemene fortsatte.
I dag skal vi altså ta låret, og etter noen timers jobb vil vi være ferdig. Da kommer Trond og henter meg, og vi drar til hytta og nyter kvelden der!
En fin tur i vakre høstfarger.
Det er tirsdag morgen, og jeg er ute på min morgentur. Denne gangen til Batteriet.
Nei, jeg må alltid ha med meg en kniv og en pose på denne tiden av året. Den stor soppsesongen er over, men det kan jo hende jeg finner noe!
Jeg tar lysløypa til jeg kommer til broa over Solbergbekken, og der går jeg opp i skogen, på stien som tar meg til Huldreheim.
Jeg har allerede nevnt de fargerike bringebærbladene. Her oppe i skogen møter jeg ospebladene som ligger på bakken. Røde, lilla, oransje og gule.
Jeg må bare sette dem sammen, som kronblad i en fin blomst, og grønne bregner får duge som blader.
Det er rart det med disse små vardene, noen lar seg irritere av dem, men jeg liker dem. Varder ble i sin tid brukt for å vise vei eller for å markere grenser. Jeg skjønner at det kan være forvirrende og direkte misvisende om man på fjellet lager varder utenom stiene merket med de røde T’ene. Det kan jo lede folk på villspor!
Men her i Finnemarka og på Skrim der vi har hytte, er det flere steder små varder langs stiene.
Tenk deg at du har med barn i skogen, barn som synes det tar veldig lang tid å komme fra Ulverudbakk til Glabakk. Da vet de at når de kommer hit, er det ikke så langt igjen. Kanskje kan man lage seg en liten varde litt tidligere også, som en milepæl underveis. Det trenger ikke være store varden, kanskje bare et par tre steiner ved stien.
Dessverre er det noen som har sparket borti eller på annen måte ødelagt denne varden.
Plutselig er det noe som fanger min oppmerksomhet, noe gult delvis skjult av gress og dødt løv.
En kantarell! Vanligvis er det flere på samme sted, men her finner jeg bare denne. Mest sannsynlig er det noen som har plukket her tidligere.
Snart er jeg kommet dit hvor min sti møter den blåmerkede løypa som går fra Tverken til Nerdammen, og jeg går i retning Nerdammen. Finner ut at jeg ønsker en litt lengre tur, og velger å ta av mot Marivann.
Kaffe og Bixit, det smaker godt.
Fint i motlys!
Enkel standard, men for en beliggenhet!
Dette er god sopp, men den må plukkes bare når den er helt hvit inni. Den blir rosa etter hvert, for så å bli svart som blekk. Tar du på den da, vil den svarte fargen smitte av på fingrene dine.
Håper du likte å følge meg!
Før snøen kommer
Det er onsdag kveld, og vi sitter ved bålpanna.
Jeg elsker å sitte der, kjenne varmen og se inn i flammene. Blir aldri lei av det.
Tidligere i dag klippet jeg ned noen stauder, tok opp sommerblomster og satte tulipanløker. Det blir fint til våren!
De siste liljene skal jeg ta med hjem og sette i en vase. Håper de da slår ut i full blomst!
Fjerne alle røtter, og så er kassene klare for neste sesong.
Vi skal prøve noe nytt i år. Vi skal lage en vedbinge under et grantre. Her vil det komme mindre snø enn det vil komme der den andre veden vår ligger.
Dette året lå det i påsken en og en halv meter snø oppå uteveden vår, det var helt ekstremt med snø.Vi fikk derfor ikke tatt noe ved utenfra før et godt stykke ut i mai.
Men med en vedbinge under et grantre, tror vi at vi lettere kan få tak i den.
Vi er ikke vant med slikt arbeid, verken jeg eller Trond, og det viser jeg at vi har tenkt litt feil da vi kappet til materialene. Men vi gjør bare en liten endring, og da går det greit.
Med min Kindling Cracker fra Espegard går denne jobben som en lek.
Må si det hadde vært fint å ha en utebod!
Høstferien er snart over nå, vi satser på flere hyttehelger før snøen kommer, men nå er i alle fall alt klart. Vemodig, men dette er jo årets gang. Men som tidligere skrevet -det kommer en ny vår!
Men hvor i all verden blir det av stien?
Det er søndag, det er nydelig vær og vindstille, og da passer det fint med en tur i høyden. Mannfolka er på jakt, og Solveig og jeg vil ta oss en tur til Høgstøle.
Vi tar derfor den blåmerkede løypa oppover.
Skikkelig gubbeskjegg.
I enden av dette tar vi en liten unnselig sti som tar oss ut på pynten.
Vi går inn på sommerløypa igjen, og her møter vi to kjekke karer som har overnattet på Høgstøle.
Vi forteller dem at vi skal prøve å finne den alternative stien som går til Høgstøle. Dette har vi også prøvd før, uten å lykkes. Kanskje klarer vi det denne gangen?
Vi går siste biten opp til fjellet. Nesten opp, i alle fall.
Vi kommer opp til de første tjernene, og her ser vi Skrimfjella med Styggemann til høyre i horisonten.
Fortsatt kan vi se deler av stien, og for sikkerhets skyld sjekker jeg kartet igjen.
Er vi fortsatt on track?
Nei, vi er off track.
Tidligere har jeg prøvd å gå akkurat der kartet viser at stien går, men der er det ikke noen sti….
Snart ser vi Hesteskoen nedenfor oss på venstre hånd. De små vardene tar oss dit, og det er ikke dumt, det heller!
Eller kanskje de har lagt igjen ved for at de selv skal komme tilbake?
Vi griller pølser og nyter kaffe og sjokolade etterpå. Livet er godt!
Utsikten er også helt fantastisk.
Vi ser Gaustatoppen. Nydelig!
Vi tar den blåmerkede løypa ned igjen , i retning Ivarsbu. Vi tar av fra denne før vi starter nedstigningen der vi gikk opp. Vi går i stedet rett ut på pynten og følger denne i langs Vesle Stølevann. Det går en sti her, og denne ender ved parkeringen ved Vesle Stølevann.
(Pauser medregnet)
Kan så absolutt anbefale denne turen! Og – kanskje akkurat du finner stien?
