Det er søndag, det er nydelig vær og vindstille, og da passer det fint med en tur i høyden. Mannfolka er på jakt, og Solveig og jeg vil ta oss en tur til Høgstøle.

Denne gangen legger vi turen om Ivarsbu. Vi tenker vi kanskje kan gå langs vannet på høyre side og så prøve en alternativ rute opp på fjellet, men det er kommet for mye vann til at det lar deg gjøre.
Vi tar derfor den blåmerkede løypa oppover.

Det er rene urskogen her, området er fredet, og trærne får vokse slik de selv vil. Bartrær og løvtrær om hverandre, den ene stammen tykkere enn den andre.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Noen av trærne har også grått skjegg, grått skjegg som kryper nedover stammen.
Skikkelig gubbeskjegg.

Lønnetrærne er en av høstens favoritter. Grønne, gule, oransje og røde blader danner et fargesprakende teppe med himmelen som bakgrunn. Vakkert!

Det er bratt oppover, men det går fort. Det tar ikke lang tid før vi er oppe på det første flate platået.
I enden av dette tar vi en liten unnselig sti som tar oss ut på pynten.

Store Stølevann er vakkert- selv om det nå er nedtappet.

Vi går inn på sommerløypa igjen, og her møter vi to kjekke karer som har overnattet på Høgstøle.
Vi forteller dem at vi skal prøve å finne den alternative stien som går til Høgstøle. Dette har vi også prøvd før, uten å lykkes. Kanskje klarer vi det denne gangen?

Vi går siste biten opp til fjellet. Nesten opp, i alle fall.

Stien vi nå skal gå, tar av til venstre når vi kommer nedenfra.

I starten er stien tydelig i terrenget. Ikke noe problem i det hele tatt.

Jeg sjekker med kartet, og vi er on track.

Vi kommer opp til de første tjernene, og her ser vi Skrimfjella med Styggemann til høyre i horisonten. 

Men nå starter problemene. Stien forsvinner, kommer til syne og forsvinner enda en gang. Så ser vi den ikke lenger. Men vi ser noen små varder, varder vi tror vil ta oss på rett vei.
Fortsatt kan vi se deler av stien, og for sikkerhets skyld sjekker jeg kartet igjen.

Er vi fortsatt on track? 
Nei, vi er off track.

Tidligere har jeg prøvd å gå akkurat der kartet viser at stien går, men der er det ikke noen sti….

Snart ser vi Hesteskoen nedenfor oss på venstre hånd. De små vardene tar oss dit, og det er ikke dumt, det heller!

Det er vakkert her nede. Har nesten ikke vært her om sommeren, det er mest vinterstid vi er her. Trond og jeg har teltet her en gang, og vi bestemmer oss nå for å raste på plassen der vi teltet.

Her har det vært noen engler før oss, engler som har lagt igjen ved til dem som kommer etter.
Eller kanskje de har lagt igjen ved for at de selv skal komme tilbake?

Uansett, vi har ved vi har tatt med fra hytta, og vi lager bål etter alle kunstens regler.

Vi setter kaffekjelen på bålet, og tankene går til Svante og hans sang. Vi ser rett nok ikke noen Nina som kommer naken ut –

men snart er kaffen klar.
Vi griller pølser og nyter kaffe og sjokolade etterpå. Livet er godt!

Vi nyter utsikten fra der vi sitter. Trær og berg speiles i det blikkstille vannet. Vi ser fisk som vaker, og ender som svømmer. De er tydeligvis skeptiske til oss, holder seg på trygg avstand.

Etter å ha rastet en times tid, fortsetter vi mot Høgstøle. Vi går rett opp fra vannet, og kommer til et nytt vann. Her har vi ikke gått før. Spennende!

Nydelig speiling også her.

Jeg har allerede nevnt lønnebladene, men det er ikke bare de som gleder oss med flotte høstfarger. Nede på bakken ser jeg disse små plantene.

Disse også. Så intense, så vakre!

For ikke å snakke om tuer av bjørneskjegg!

Det er et flott terreng å gå i, mye fjell. Tørt og fint, stort sett.

Utsikten er også helt fantastisk.
Vi ser Gaustatoppen. Nydelig!

Vi ser Blefjell, Jonsknuten og Norefjell.Vender vi blikket den andre veien, ser vi Oslofjorden.

Snart er vi på toppen, på Høgstøle, 750 meter over havet.

Vi tar den blåmerkede løypa ned igjen , i retning Ivarsbu. Vi tar av fra denne før vi starter nedstigningen der vi gikk opp. Vi går i stedet rett ut på pynten og følger denne i langs Vesle Stølevann. Det går en sti her, og denne ender ved parkeringen ved Vesle Stølevann.

Praktfull utsikt hele veien her.

Etter en tur på litt over åtte kilometer er vi hjemme igjen, nesten fem timer etter at vi startet.
(Pauser medregnet)

Kan så absolutt anbefale denne turen! Og – kanskje akkurat du finner stien?