07.04.20

Påsken 2020 uten hytteferie – da må vi finne på noe annet. På XXL kjøper vi nye soveposer, soveposer som gir god komfort ned til 10 kuldegrader. Vi har hengekøyer fra før, så da er det bare å pakke sekkene og komme seg av gårde. 
Vi kjører opp til Nerdammen i halvfemtiden, og setter bilen på parkeringsplassen. 

Vi vil finne en plass i nærheten da vi har tunge sekker. Vi må også finne et sted der der det fortsatt er noe snø samtidig som det også er partier uten snø.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Vi bestemmer oss for Gravningen. Der er det gode muligheter for å finne ved, og vi finner en plass der det er litt fjell å sitte på. Ikke særlig bekvemt å sitte i snøen eller i lyngen. Vi setter opp hengekøyene, finner frem liggeunderlag og soveposer slik at alt er klart til vi skal legge oss.

Nå er det tid for en liten pause før vi starter vedsanking. Det smaker godt med en øl og et lite glass akevitt. 

Men så er det vedsankingen, da. Vi har med oss en halv sekk bjørkeved, men vi trenger mye mer. Det er mange tørre greiner på furutrærne, og de er lette å knekke. Det ligger en god del tørre greiner også på bakken. Det tar ikke lang tid før vi har samlet ganske mye, men det vil ikke være nok. Slike greiner vil brennne opp ganske så fort.

Like ved plassen står en tørrgran, eller kanskje det er en tørrfuru. Vi har med en liten sag, og det tar ikke lang tid før Trond har felt treeet. Treet deles opp i passende vedkubber, og heller ikke dette hadde vi klart uten sag. Sagen kjøpte vi for mange år siden, og den har vært med  oss på mange turer. Den tar liten plass, er ikke tung, og den er veldig skarp. Husker pappa skar seg stygt en gang, så det gjelder å være forsiktig! 

Etter endt vedsanking tar vi en kaffepause. Vi har med en liten gassbrenner, vannet blir fort varmet opp, og like etter nyter vi en god kopp kaffe og en Kvikklunsj. Dette er jo en sjokolade som alltid må være med på påsketur! Nå mangler vi bare soloen! Appelsiner har vi i sekken! 

Vi har nå vært her et par timer, alt er klart for en lengre bålkveld, og vi tar oss en tur i nærmiljøet. Vi går ned til Marivann, og opp igjen til Gravningen. Sola er i ferd med å gå ned, og det er svært vakkert. Isen har smeltet i strandkanten, så det tar nok ikke så veldig lang tid nå før isen går. 

Vi har laget en bålplass i snøen. Det er stor skogbrannfare på Østlandet nå, så vi må ta alle forholdsregler. Veden tar fyr med en gang, og snart er vi klare for grilling av pølser. Etterpå blir vi sittende ved bålet i tre timer, og vi deler en flaske rødvin mens det blir mørkere og mørkere rundt oss. 

Ikke langt fra plassen vår er det noen som har slått opp et telt. Vi har hørt at også de har sanket ved, knekking av greiner høres godt. Men vi tror ikke de har like god ved som det vi har, bålet slukkes i alle fall ganske fort, og snart ser vi at de er ute med hodelykt på jakt etter mer ved.

Klokka ti gjør vi oss klare for å gå til køys. Jeg har gledet meg lenge til dette, ligge i hengekøya, svinge stille frem og tilbake mens jeg ser på stjernene.
Det er fullmåne denne kvelden, i alle fall nesten, og vi ser Venus. Dessverre har det skyet til utover kvelden. Vi kan fortsatt se månen, men vi ser ikke en eneste stjerne. 
Jeg kommer meg greit oppi hengekøya, men liggeunderlaget skyves mot den ene kanten, og det er ikke helt lett å komme oppi soveposen. Det blir en del latter før jeg kommer meg på plass.

Jeg ser forsatt ikke noen stjerner, men det er veldig fint å ligge her uansett. Jeg hører svarttrosten, jeg hører ender, og jeg hører motorsykler og biler fra veiene nede i bygda. Det overrasker meg at jeg hører det helt hit opp, men det har sikkert noe med vindretningen å gjøre.

Jeg må ha sovnet ganske fort, men jeg våkner igjen etter en halv time eller noe sånt, og hva tror du jeg våkner til?  Det er noe som kan være veldig forfriskende, men ikke akkurat nå. En, to, tre og enda flere – regndråper! Jeg forsøker å gjemme meg helt inni soveposen, men der føler jeg meg veldig innestengt. Jeg bare må ha luft. 
Regndråpene blir til regn, soveposen blir våt utenpå, men heldigvis ikke inni. Vi har en tarp i sekken, men Trond har nok ikke mye lyst til å slå opp den akkurat nå. 

Jeg håper at jeg vil sovne og at regnet vil gi seg. Jeg ligger og venter på søvnen – mens ansiktet vaskes av regn. Godt at coronaviruset ikke spres av regndråper! Jeg sjekker klokka, den er ikke tolv en gang! 
 

Neste gang jeg sjekker klokka, er den kvart på ett. 
Jeg roper forsiktig for å sjekke om Trond er våken. Det er han, og jeg foreslår at vi skal dra hjem. Men han synes ikke det er noen god ide… Vi måtte da ha gått hjem og hentet bilen dagen etter….

Heldigvis slutter det å regne etter hvert, og plutselig er det lyst. Jeg må ha sovnet like etter at det sluttet å regne. Klokka er ti over seks, og jeg står opp. 
Jeg tar en titt oppi køya til Trond. Det ser ikke ut som om det er noen oppi den. Jeg gir den en liten dytt, og merker fort at han er der. Tydelig at han har gjemt seg for regnet! 

Vi har mye ved igjen fra i går, den et blitt litt fuktig, men det er bare utenpå. Jeg tenner opp et nytt bål, Trond står også opp, og snart kan vi nyte en dårlig morgenkaffe ved bålet.
Vi drømmer oss inn i sommeren, vet at vi da vil ta med oss hengekøyene på nye eventyr, til Nerdammen, Gravningen, Goliaten eller andre steder i dette vakre området. 

Vi pakker sakene våre, passer på at det ikke ligger igjen noe etter oss og går mot bilen i soloppgangen. 
 

05.04.20

Jeg våkner til en grå dag med litt regn, men det gjør ikke noe. Det er nemlig meldt fint vær med en god dose sol dit vi skal i dag. Vi skal gå kyststien på Hurumlandet! 
Har aldri gått der før, så dette blir spennende! 

Vi skal møte søsteren min Holmsbu klokken tolv. 
Det er fortsatt grått når vi kjører utover, men så lenge det ikke regner, er det bra. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Det ef ikke ofte jeg er i Holmsbu, kanskje fem år siden sist gang. Det er veldig koselig her, synes jeg, med hvite hus og stakittgjerder. Et søk på Google forteller meg at det bor i underkant av 300 personer her, men i sommersesongen er det svært mange som trekker hit. I dag er det ikke noen turister å se, bare vi! 

Vi kjører videre mot Rødtangen, og parkerer ved campingplassen. Vi har nå kjørt i litt over en time fra Solbergelva, så vi trenger ikke å reise langt for å oppleve en helt annerledes natur enn den vi er vant med. 

Kyststien starter ved Rødtangen, og den ender ved Tofte. Den er litt over 10 km lang. Vi skal ikke gå så langt, kanskje 5 km eller noe sånt. Vi skal jo tilbake også! 

Jeg hadde trodd at stien ville gå langs strands hele tiden, men slik er det ikke. Den går langs stranda, i skogen og etter hvert også på bilvei. 

Snart kommer vi til en liten strand der det ligger svære steinblokker med lag av ulike bergarter. Har lært om dette på skolen en gang, men husker ikke noe av det. Nå nøyer jeg meg med å konstantere at det er spesielt og vakkert. 

Vi går videre, og det er ikke langt mellom vakre fotomotiv og fine strender. På strendene er det masser av fine steiner og skjell. 

Etter hvert ledes vi opp i høyden, og turen fortsetter på en bilvei. Kyststien er ikke lenger godt merket, og vi begynner å lure på om vi er på rett vei. Men så ser vi blå merker på trærne langs veien, og da skjønner vi at vi fortsatt er på kyststien. 

Vi har nå gått omtrent 5 km og bestemmer oss for å finne en rasteplass. Kartet forteller oss at vi nå har kommet til Knatvoldstranda, nærmere bestemt Rødsteinen. Her er det fint å raste. 

Innved land er det lunt, og vi finner et sted der det er fint å tenne opp et bål. 

Grilling av pølser er ett av turens høydepunkter. Som du ser, husket vi å ta med pølsene denne gangen! 

Etter å ha spist går vi bort til Knatvoldstranda camping. Plassen ligger flott til inne i en vik. Vi er alle tre enige om at det hadde vært fint å leie en av hyttene her en sommer. 

Turen går så tilbake igjen den samme veien som vi kom. Akkurat det kan jo høres litt kjedelig ut, men det er ikke det. Når vi går motsatt vei, ser vi landskapet fra en annen vinkel, og vi opplever og oppdager nye ting. 
Vi ser blant annet blomst jeg ikke har sett før. Solveig vet hva det er, det er en skjellrot.
Jeg vil gjerne finne ut mer, og Google hjelper meg enda en gang. Skjellrot er en snylteplante. Fra jordstengelen går det ut røtter som trenger inn i røttene til blant annet hassel og or. Fra disse trærne får skjellrota alt den trenger: vann, fotosynteseprodukter og mineralnæring.

På veien tilbake mot Rødtangen, går værmeldingen i oppfyllelse, og solen kommer frem! 
Herlig! Det gir flere fine fotomotiv, og det er Solveig som har tatt de to første bildene. 

Langs stranda ser vi masser av finslepne steiner. Tenker det ville være kjempefint å være her en dag og plukke stein. Ville ha hatt med meg sterkt hurtigtørkende lim og så ville jeg ha laget steintroll. 

På stranda er det også annen stein – svære steiner i flere farger og med ulike overflater. Igjen tenker jeg at jeg burde ha vist støtte interesse da jeg hadde naturgeografi på videregående. Da hadde jeg sikkert visst mer om dette også. 

Tilbake på Rødtangen ser vi et svanepar, og med dem avslutter jeg denne bloggposten. En kjempefin tur langs kysten som jeg vil anbefale for dere alle! 

05.04.20

Påskeferie – velkommen som alltid. De siste ukene har vært spesielle. En skole som vanligvis samler 250 mennesker, har de siste tre ukene samlet bare ti personer- noen elever, assistenter, avdlingsleder Kjersti og meg. Elevene har hatt hjemmeskole, og lærerne har gjort en fantastisk flott jobb. De har brukt all sin kreativitet på å lage gode og varierte oppgaver til elevene, og de har brukt mye tid hver dag på å gi støtte og omsorg til hver enkelt elev- og til foresatte. 

Det har vært en bratt læringskurve for oss alle, ikke minst når det gjelder bruk av digitale hjelpemidler. Det er bra, og jeg tenker dette får konsekvenser for samhandling også etter at krisen er over. Videomøter fungerer veldig godt, og i stedet for å reise inn til byen, lete etter en parkeringsplass og betale dyrt for denne, kan vi nå ha møter på Teams. Vi er rundt 90 skoleledere som deltar i møtene, og det er ikke noe problem. 
En dag deltok jeg i fire møter, rektormøte, sonemøte, partnerskolemøte og til sist skoleledermøte, alt fra personalrommet på jobben, og det gikk kjempefint. Tenk hva vi kan spare av tid og reiseregninger!  
Tenk hva samfunnet som helhet kan spare! Mange har nå erfart at videokonferanser kan erstatte fysiske møter, og når vi vet at mange bruker fly for å dra på møter rundt omkring i landet og verden for øvrig, ser vi muligheten av store besparelser både med tanke på milijø og økonomi. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Elevene har hatt digitale møter med lærerne og hverandre, og det har åpnet for nye muligheter å samarbeide på. Det har vært rørende å se hvor glad de har blitt for å se hverandre og for å se lærerne sine, Ja, Kjersti og jeg synes også det er kjempekoselig å se de ansatte når vi har møter med dem på Teams. 

Men det er flere ting som er annerledes denne påsken. Når vi går tur, går vi ut av stien når vi møter andre. Møter vi kjente, blir vi stående langt fra hverandre og snakke. Å gi noen en klem, er ikke aktuelt. Ikke en gang barnebarna får en klem av oss nå. Vi vasker hender til de blir helt tørre, og vi tenker over hva vi tar på. 

Selve påskeferien blir også annerledes. Vi har alltid vært på hytta i påsken, så lenge jeg kan huske. Vi er tre søsken som har hytte ved siden av hverandre, og barn, svigerbarn og barnebarn samles. Vi samles til felles middager, og vi arrangerer Stølespelen med ulike konkurranser. Vi koker pinnekjøtt ute på påskeaften, og vi nyter livet i og utenfor skiløypene. 
Men slik blir det ikke i år. Nå blir det hjemmepåske, og det blir fint det også, tenker jeg. Det kommer til å bli mye friluftsliv i nærmiljøet, og kanskje kan vi finne nye stier og oppleve nye områder.  Hvis vi holder avstand og er nøye med renslighet, kan vi også gå på tur med barn, svigerbarn og barnebarn. 

Det blir en påske med minimalt av påskepynt. Påskepynten er på hytta, den, ja hytta er forresten ferdig pyntet til påske. Blir rart å komme dit i mai eller juni og se påskekyllinger på bordet! Måtte ha litt her hjemme også, og kjøpte noen fine påskeegg som lyser fint opp om kvelden. 

Men det er en ting som ikke er annerledes denne påsken, og det er tulipanene. De er like vakre som de pleier å være! 
Med disse vakre blomstene ønsker jeg dere alle en riktig god påske!