04.03.21
Vinterferie med en skulder som ikke funker- hvordan blir det?
Jeg falt og skadet skulderen like før vinterferien, og det betyr at jeg ikke kan gå på ski. Egentlig er det helt OK siden jeg ikke liker å gå på ski…
Men jeg bør ikke falle, og jeg kan ikke bære så mye i den venstre hånden. Vi har ikke bilvei frem til hytta på vinteren, må gå 10 minutter for å komme til hytta. Det betyr at Trond må gå flere turer før alt er på plass. Inkludert mine blomster som jeg alltid må ha med. Denne gangen tulipaner i alle farger.
Stor er lykken når broren min ringer og spør når vi kommer opp- han vil hente meg og alt vi har med oss, på parkeringsplassen. Snakker om luksus! Det er også gøy å sitte på en sekshjuling, det synes i alle fall jeg. I morgen kommer også Leon sammen med resten av familien. For ham er det kjempestas med sekshjulinger og alt annet som grandonkel har.
Vinterferie på hytta er ensbetydende med sportslige aktiviteter. Men denne gangen altså uten ski for meg. Men det er jo noe som heter truger! Det funker jo veldig bra! Med truger kommer vi oss frem overalt, og vi har hele tiden godt feste.
Søsteren min, Solveig, ber meg med på trugetur til Høgstøle, og vi legger i vei. Vi går lett oppå skaren, vi kan følge skiløypa, men velger å ta en snarvei som tar oss rett opp i høyden. Her egner det seg ikke å gå på ski, men på truger er det langt enklere. Selv for meg som kan bruke bare den ene armen.
Det tar ikke lang tid før vi er oppe, og nå er det bare å nyte bortovergåingen mot toppen.
Det knaser litt under føttene, vi hører lyden av staver som treffer snøen. Utover der er det helt stille. Hjemme er det fuglesang, her oppe på fjellet hører vi ikke noe til det.
På Høgstøle har vi flott utsikt. Det er veldig klart nå, og viser et skip i Oslofjorden. Vi ser Norefjell, Knuten, Blefjell, og vi ser Gaustatoppen. Skrimfjella ligger ikke langt fra oss, med Styggemann som den høyeste toppen på 872 moh. Det er vakkert!
Vi ser Kongsberg, vi ser i retning Hokksund og Drammen, men vi ser ikke noe bebyggelse den veien. Vi ser skog og åser, og jeg har mange ganger lurt på om jeg fra Solbergvstden hjemme kan se Høgstøle. Det får jeg vel aldri svar på.
Vi forlater Høgstøle, og starter på hjemveien. Vi går ut mot kanten av Stølefjell, og snart har vi flott utsikt ned til Store og Lille Stølevann. Utpå kanten er det neste ikke snø, og her har vi flere ganger sett hoggorm i solsteken, men det er som regel i påskeferien. Enn så lenge nyter de livet i bolet sitt.
Snart står vi overfor turens store utfordring. Vi skal ned igjen, og vi satser på å gå rett ned slik at vi kommer ned ved hytta til Solveig. Det går en sti her, og vi følger den et stykke. Det er jo bratt her om sommeren, men det tenker vi ikke over. Vel, vi merker det jo når vi går oppover, men ikke nedover. Akkurat det er annerledes nå. Det føles veldig bratt og ufremkommelig her vi beveger oss nedover i urskogen.
Vi er inne i et vernet område der det ikke er tillatt å gjøre noe med skogen, Her er det gamle trær, svære trær, råtne trær og tørre trær. Her er det masser av skogskjegg, eller skjegglav heter det vel.
Solveig har rett nok to velfungerende skuldre, men hun blir allikevel gråere og gråere i håret etter hvert som vi beveger oss nedover. Det er tydelig at denne nedstigningen tar på!
Snart ser jeg Solveig ligge på alle fire. Det kan nesten se ut som om hun er vendt mot Mekka, men det er nok bare noe som skal fotograferes. Det stemmer det, det er et tre som har måttet gi opp og som har falt til grunnen.
Endelig er vi nede i skiløypa igjen, like ved hytta til Solveig, og vi kan se tilbake på en fantastisk flott tur. Det er utrolig hvor fin tur jeg kunne få bare ved å bruke den ene armen!
Men hyttetur er ikke bare sportslige aktiviteter. Hyttetur er innekos, stearinlys og peiskos.
Hytteturer er også å nyte solnedganger og den helt spesielle blåtimen.
Hyttetur er synonymt med bålpannekos!
Hyttetur er synonymt med besøk på nabohytta. Vi er tre søsken som har hytte like ii nærheten av hverandre. Vi spiser middag hos hverandre, og i kveld skal vi spise fondue hos broren min. Det smaker godt – blomkål, broccoli, tomater og loff dyppet i hvitvin med smeltet ost.
Sist men ikke minst- hyttetur er et avbrekk fra hverdagen, et sted der vi finner ro.
Heldige er vi som har en hytte å dra til.
I morgen venter vi med glede på besøk. Da blir hytta fylt med sønn, svigerdatter og barnebarn. Vi gleder oss!