Klokka er syv når jeg går ut i mørket, det er 6 minus, votter og pannebånd er et must denne morgenen.
Det er helt snøfritt her hos oss, men rim på gresset.
Tåka ligger tykk over bebyggelsen.
Ganske snart er jeg på vei inn i mørket.
Men jeg har jo lommelykt!
Jeg går en strekning på ca 600 meter før jeg kommer til lysløypa, og med lykta går det helt greit!
Etter å ha gått rundt femten minutter nærmer jeg meg Batteriet. Er spent på om jeg vil se noe mer enn tåke i dag.
Jeg har flaks, tror jeg!
Tåka ligger der, den, som et mystisk slør brer den seg over elva. Vakkert! Det ville ikke ha blitt det samme uten tåka!
Her kunne jeg ha snudd, men jeg har tenkt meg til kirkegården i dag.
Jeg kommer til skolen der jeg jobbet, går ikke innom i dag, heller.
Kan jo ikke stikke innom hver gang jeg går her!
Sender varme tanker til Monica og tidligere kollegaer på skole og SFO og går videre.
Heldigvis er det bart og fint, ikke noe is, på gangveien nedover.
Jeg går inn på kirkegården, og etter en del strev får jeg tent lyset.
Jeg har flere varme tanker jeg, og nå går de til mine svigerforeldre som jeg var så glad i.
Kapellet ligger der, en liten kirke i seg selv.
Det er et rosa skjær på himmelen nå- kanskje blir det en fin soloppgang etter hvert.
På den andre siden av veien ligger kirken, Nedre Eiker kirke. Den ble ble innviet i 1860. Kapellet ble oppført i 1915 / 1916.
På kirkegården er det mange flotte lønnetrær. Selv uten bladverk er de vakre, synes jeg.
Etter å ha gått et stykke på hovedveien, er jeg nå på vei oppover mot skogen igjen. Himmelen er i ferd med å ta innta en nydelig rosa farge.
Himmelen blir vakrere og vakrere der jeg går hjemover.
Mens jeg går her, går tankene mine til en venninne som så gjerne skulle ha gått her og opplevd dette sammen med meg. Men det kan hun dessverre ikke. Men jeg har jo masser av varme tanker, og for tredje gang i dag sender jeg noen av dem til andre. Denne gang til henne, og år hun leser dette, vet hun selv at det er henne jeg tenker på.
For noen farger! Bare helt fantastisk!
Jeg blir aldri lei av å se slike soloppganger!
Etter godt og vel en time er jeg hjemme igjen. Må ta et bilde fra terrassen også.
Ikke nok med ett bilde!
Men som du ser, er fargene på vei bort.
Og snart, er de helt borte. Sola må gi tapt for skyene, og de som står opp i nitiden, vil ikke se noe annet enn dette. Tenk hva de har gått glipp av!
Men en skyet dag kan også bli fin! Lag deg selv en god dag! Det vil jeg gjøre!