28.03.22
Jeg våkner til pent vær og fuglekvitter. Herr Svarttrost står på taket til naboen og prøver å få kontakt med frøken Svartrost som holder til i en av palmene i nærheten. Hannen er lett å kjenne igjen. Den er helt svart, men nebbet er gult, og den har en vakker sang. Bak hver trille ligger et ønske om å imponere en fulglefrøken.
Fugler, også svarttrosten, har forresten ulike lyder i sitt repertoar. De har lyder for å varsle andre om fare, de kommuniserer når de er i flokk, og de synger om våren for å forsvare sitt territorium og for å lokke til seg en make.
Vi nyter nok en deilig frokost, og snart er Ann-Britt og jeg klar for dagens tur. Vi vil gå omtrent samme sted som sist gang, men vil nå oppleve enda mer av det fantastiske som parken og omgivelsene kan by på.
Først går vi gjennom den første parken vi kommer til. Her det det bare helt utrolig frodig. Dersom jeg hadde kommet tilbake om et par måneder, ville alt ha vært tørt og brunt slik det er i sydligere strøk på sommeren.
Men nå er gresset grønt, og blomstene ønsker oss velkommen i all sin fargeprakt. Gule, hvite, rosa og blå.
Snart ser vi også en nyplantet palme. Så liten, og så søt.
Rundt en av de store palmene vokser det sukkulenter. Sukkulenter er planter som kan lagre vann i bladene sine. Dette gjør at de tåler en del tørke.
I parken er det også samleobjekter som jeg kan ta med hjem. Hjemme har jeg ovale, tynne steiner fra Tyrkia, og jeg har lavastein og kongler fra Tenerife. Konglene hjemme plukket jeg på vei opp til Teide, og de er kjempesvære, mye større enn dem jeg finner i parken her. Men et minne er et minne, så jeg tar med meg en kongle til minne om denne flotte parken.
På peishyllen har Ann-Britt et glass med skjell, plukket på den fine stranda her nede.
Før vi forlater parken, må jeg ta bilder av en mur som omgir parker på den ene siden. Som jeg fortalte i et tidligere blogginnlegg, har alle mur rundt huset sitt her. En hvit mur ville ha vært en stor kontrast til parkens grønne prakt, og derfor har husets eier fått malt muren med naturmotiv.
Det er veldig dekorativt, og ekstra fint er det der det er et tre som ser ut til å fortsette over søylerekkverket og ned på den andre siden. Men det er omvendt, det er et tre inne i hagen som vokser over rekkverket og møter treet som er malt på muren.
Natur og kunst forenes!
Langs muren er det kaktus med gule blomster, og det er en annen kaktus som ligner på fikenkaktus. Jeg vet ikke hva denne heter, men er det noen katuskydige blant mine lesere, tar jeg gjerne imot tilbakemelding.
Vi går ut av parken og opp en gate, Calle de la Isla Portichol.
Alle gatene her heter Calle, men calle er altså det spanske ordet for gate.Ordet casa betyr hus, og dermed er dagens spanskleksjon over.
Den omtalte gaten tar oss til den store parken, El Recorral. Dette er egentlig et naturreservat, Her lagres avløpsvann, vannet blir regenerert og gjenbrukt og brukes til vanning av hager og parker. Det er også et nødreservoar.
Arbeidet med dammer og fossefall startet i 2018. Mange arbeidstimer er lagt ned, og nå er det etablert en park der fauna og flora trives perfekt. Mange fugler har begynt å hekke her, og amfibier som frosk er en indikasjon på at vannet er av god kvalitet.
I dammene ser vi fisk. Et par står på en bro og mater fiskene, dette er visst ikke lov, men det er jo til glede for oss da, Tror ikke vi ville ha sett fiskene ellers.
Snart kommer også noen ender som vil ha sin del av maten. Noen av dem er ikke det jeg vil kalle vakre, de er svarte og hvite, og hodet er delvis rødt.
Stokkand er det også her. Som i fugleverdenen ellers, er det hannen som har de fineste fargene. Vi ser et par som har etablert seg på en stein i vannet. De er så søte der de ligger ved siden av hverandre.
Det er et rikt fugleliv her, fuglekvitter høres over alt. Snart hører vi også to haner, de sitter oppe i hvert sitt tre og kommuniserer med hverandre. Ved en nærmere titt ser vi at den ene hanen har to senoritas, mens den andre sitter alene i treet sitt. Den som sitter alene, gir tydelig uttrykk for at det er urettferdig at den andre har to.
Snart kommer den som har to damer ned på bakken, og like etter hopper også en av damene hans ned.
Vi forlater hanene og kommer til parkens lille bibliotek. Her kan du ta en bok og sette deg ned for å lese, har du med deg en bok du allerede har lest, kan du bytte den ut med en av de andre bøkene som er her.
Kan tenke meg det er en god opplevelse å sitte her ved dammen mens man nyter en stille lesestund- vel og merke et godt stykke fra de rivaliserende haner.
I parken er det også en natursti. Her hadde det vært en fordel å kunne spansk!
Det kan ikke jeg, men jeg kan i alle fall glede meg over en kreativ måte å lage en post på!
Men når det er sagt, noen ord kjenner jeg igjen fra fransk eller engelsk.
Jeg tror spørsmålet har med oksygen å gjøre. Hva er det nødvendig å produsere for at en person skal kunne leve? Eller noe sånt!
Ett sted er det også det vi kaller en tuftepark. denne går vi forbi, men vi stopper et annet sted der vi kan trene med apparater. Fint for meg- får nesten abstinens en uke borte fra treningsstudioet.
Før vi forlater selve parken, må jeg ta noen bilder av dammene og de små fossefallene.
For ikke å snakke om de vakre stråene og blomstene.
Vi går ut av parken og mot en høyde, og der oppdager vi noen huler. Ann-Britt tar en titt inn, det er mye søppel inni der, og det ser ikke særlig innbydende ut. Men artig å se allikevel!
Vel oppe på høyden går det stier på kryss og tvers. Vi vet ikke helt hvor vi skal gå, og det er jo det som er spennende.
Vi kommer etter hvert inn på en blåmerket sti, og følger den. Den tar oss ut av området, og plutselig er vi ved bebyggelsen igjen. Vi er nå der det bygges nye hus, og jeg tar noen bilder av de lekre hvite husene.
Jeg lurer litt på hvor lenge de vil holde seg så hvite, men de er skikkelig lekre.
Noen hus er lekre, andre har sjarm, og jeg synes de eldre husene er langt mer sjarmerende.
Vi går nå hjem igjen, men jeg må ta med et siste bilde av en som er ute og jobber. Det er ikke noe merkinga gata, og jeg lurer på hva norske HMS-agenter ville ha sagt om dette.
Tror vi skal være glade for at vi i Norge har fokus på helse, miljø og sikkerhet.
Dette er min siste bloggpost fra Spania for denne gang.
Jeg er takknemlig for denne uken hos Ann-Britt og Bjørn, er glad for hva jeg har fått oppleve, og jeg gleder meg til et nytt besøk, kanskje på høsten en gang.
Tusen takk for meg!