06.10.20

Enda en regnværsdag, men aldri en dag uten en tur! Det blir ikke noen lang tur i dag, og vi vil også i dag prøve å unngå å gå på stier med glatte berg og sleipe røtter. 

Vi satser på å være trygge for hjortelusflua også i dag. Vi har begge sprutet litt ekstra parfyme på halsen for å kunne holde den unna. Håper det virker denne dagen også! 

Vi går opp i lysløypa, og følger denne i retning Åssiden. Vi krysser Solbergelva, og den er skikkelig stor nå. Godt det er høye rekkverk på broa! 

Snart kommer vi til Einars minnebenk, og jeg lurer fortsatt på hvem Einar er eller var. Er det en benk til minne om ham, eller er det en benk der han selv kan sitte eller har sittet mens han har kost seg med gamle minner? Hyggelig uansett å se en slik koselig minnebenk langt oppe i skogen. 

Etter hvert kommer vi til svabergene der det også er en flott utsikt mot dalen. Jeg må ta et bilde av Mari mens hun nyter utsikten over Solbergelva -og ser rett inn i tåkeheimen! 

Det er utrolig mange fine blader som ligger på bakken, og inspirert av min tidligere kollega, den herlige Hilde Beate, lager Mari og jeg et lite et hjerte av bladene.

Hilde Beate er svært kreativ og lager mye vakkert av det naturen byr på. Må her legge inn et bilde av noe hun laget til meg på femtiårsdagen min. Kjempefint, synes jeg! 

Det er veldig vått i terrenget, og det er også steder der veien ligger mer eller mindre under vann. Jeg liker jo å tulle litt, og i dag møter vi en kjekk mann i det vi kommer til en skikkelig vanndam. Han krysser først og kommer over til vår side. Jeg sier følgende: «Ja, her et det vått. Tror nesten du må bære oss over, jeg!» 

Jeg tror faktisk han hadde gjort det også, som den gentlemannen han ser ut til å være! Men vi ler det bort, han skjønner at vi tuller. Men hyggelig uansett med en liten prat før vi går videre.

Etter å ha gått nesten 4 km, er vi der Kjøsterudjuvet starter. Det er fortsatt stengt grunnet rasfare, men nå er Kjøsterudbekken så stor at vi kunne ikke ha gått der uansett. 

Vi går ned stien som går parallelt med bekken, og etter hvert tar vi av mot Brøttet. Jeg husker godt den gangen jeg falt bakover og slo hodet i fjellgrunnen litt lenger ned. Det var vått den gangen også, og i tillegg var det litt grønske på fjellet. Et slikt fall gjør at jeg heller går en trygg omvei enn å utsette meg for noe slikt en gang til. 
 
Vel nede går vi forbi kapellet og gjennom minnelunden og kirkegården før vi kommer ned på riksveien. Det er fine blomsterurner foran kapellet, blomster i alle farger både i minnelunden og på kirkegården ellers.

Når vi kommer ned til riksveien, går vi mot Solbergelva igjen. Vi krysser broa som går over veien, og ser du godt etter, ser du det er en pike på broen. Piken, det er Mari, det! 

Vi fortsetter nå langs riksveien til vi kommer til rundkjøringen, og der tar vi ned mot industriområdet. Kan tenke meg at Mari lurer på hvorfor jeg drar henne hit ned, men hun vet jo ikke hvilken perle hun vil møte her nede. 

Det er selvsagt området ved båthavna jeg vil vise henne.  Dessverre er det tåke i dag, men det er fint uansett, da! 

På plenen finner vi mye blekksopp. Denne må ikke forveksles med den delikate og velsmakende matblekksoppen. Den finner vi dessverre ikke i dag. 

Vi går Killingrudalleen opp til Solbergsenteret, og derfra tilbake til Bergås terrasse. Killingrudalleen er alltid vakker, og jeg må avslutte med et bilde av Mari- unter den Linden. 

Etter en tur på drøye to timer, 9,5 km i regnvær, er det helt nydelig å komme inn i en varm leilighet, ta av seg alt det våte tøyet og nyte en varm dusj. 
Nok en fin tur!