Hei hei!
Har du lyst til å følge meg på dagens tur?

Den vil gå en del oppover, en del nedover og litt bortover, til et par topper med en fantastisk utsikt, og til et par vakre vann. I tillegg mye vakker natur underveis.

Jeg går først lysløypa i retning Drammen. Jeg går ikke langt før duften av liljekonvall møter meg. Det er sjelden jeg kan plukke liljekonvall i juni, men takket være den sene våren kan jeg fortsatt plukke så mye jeg vil. Herlig!

Snart er det en annen duft som når meg. Også denne gangen en hvit blomst, nemlig hundekjeks. Visste du at du kan bruke denne til å farge ullgarn? Koker du opp blomsterkjernen, vil avkoket farge ullgarnet gult.

Jeg forlater lysløypa etter å ha krysset broa nedi dumpa, og følger stien som går langs Solbergelva. Det er ikke mye vann i fossen nå, det er bare så vidt vannet sildrer nedover berget.

Snart kommer jeg til en vakker og frodig lysning i skogen.

Dette er Huldreheim. Stedet kalles også Ulverudplassen. Dette er en gammel boplass, og den ble fraflyttet noen få år etter krigen. I dag er bare deler av grunnmuren tilbake- i tillegg til den gamle bakerovnen.

Her hadde de friskt vann i bekken, de hadde geiter og en liten kjøkkenhage der de dyrket jordbær. På nedsiden av huset hadde de en åker der de dyrket poteter og grønnsaker.

Bakerovnen ligger litt bortenfor ruinene.
Kanskje man kunne prøve den en dag? Men ikke nå- til det er skogbrannfaren for stor.

På Huldreheim er det flere bjørker som ligger på bakken, og her er det mange kjuker. Dette er en knuskkjuke. Den er veldig vanlig, den vokser på dødt treverk, helst trestammer av løvtrær, og du finner den oftest på bjørkestammer.

Jeg forlater Huldreheim og går videre oppover. Jeg kommer til skytebanen, og heldigvis skytes det ikke her på onsdager. På bakken ligger restene av leirduer, de danner en skikkelig fin mosaikk.

Ovenfor skytebanen ligger Ulverudbakk. Lurer på hvor lenge denne dekorasjonen har vært her? Den er rett nok blitt litt utvidet med noen hundesokker, men sløyfene og kransen har hengt der veldig lenge. Koselig, det!

Koselig er det også å lese at jeg har vært flink!

Mellom Ulverudbakk og Gladbakk går jeg omtrent hele tiden på fjell.
Hyggelig er det å se steinrøysa som forteller meg at det ikke er langt igjen til Glabakk.

Det er fort gjort å gå forbi Glabakk, ikke helt lett å se skiltet. Men når du kommer til de store steinene, er du der!
Når du er kommet hit, kan du være veldig glad- da er du ferdig med bakkene! Glabakk!

Det er fortsatt et stykke igjen til du kommer inn på Kamstrupløypa, men stien går her i et relativt flatt terreng.

I krysset her tar jeg mot Nerdammen, og da kommer jeg ganske så snart til en brun hytte. Her tar jeg stien som går til venstre, og jeg følger denne ned til Gravningen, et av mine favorittvann.

Gravningen.
Her pleier jeg å se ender, men ikke i dag. Kanskje like greit da jeg ikke har noe mat til dem.

Det er så fint å ta en rast på berget som forsvinner ut i vannet. Det er flere hytter langs vannet her, hytter med en fantastisk beliggenhet. Tenk å kunne ta et morgenbad rett utenfor hytta!

Fra Gravningen går jeg ned til parkeringsplassen, og følger veien bittelitt nedover. I veikanten lyser det gult – tiriltunge og engsoleie. Mange blomster har flere navn, det gjelder også disse to. Tiriltunge kalles også Maria gullsko, og engsoleie kalles smørblomst.

Like nedenfor parkeringsplassen forlater jeg bilveien og følger denne flotte «gata» ned mot Solbergelva.

Nede ved elva kommer jeg til nok et vann jeg er glad i, nemlig Flatdammen. Jeg kaller det Flatdammen, tror kanskje at den egentlige Flatdammen ligger litt nærmere Nerdammen.

Synes det alltid er så fint å komme hit, det er så stille og fredelig her. I dag er vannstanden veldig lav, det pleier å være mer vann her.

Jeg skal krysse elva her, har nemlig tenkt meg opp til Hoggsfjell.
I dag er det ingen sak å komme tørrskodd over!

Men først skal jeg ha lunsj. I dag er det gresk salat på menyen. Den ser ikke så veldig delikat ut her, den er blitt kastet frem og tilbake i plastboksen, men den smakte helt nydelig! Fint å sitte her og se bortover mot Flatdammen.

Stien opp til Hoggsfjell går inn i skogen her. Dette er en mye smalere sti enn de jeg har gått på så langt. Helt i starten er det rett nok en traktorvei, men den ender fort opp i en smal sti.

Ikke lenge etter Flatdammen kommer jeg til Jonashytta. Fint å ha mulighet til å søke ly for regnet her. Hvis du vil, kan du også overnatte her!

Stien tar meg oppover mot Hoggsfjell, og etter femten minutter er jeg oppe. Her er det et stikryss, og jeg tar her til venstre da jeg vil ut til utsiktspunktet.

Litt lenger bort møter jeg et par, Liv og Karsten. Vi slår av en lengre prat, og jeg tenker at det alltid er hyggelig å møte nye mennesker ute på tur, mennesker som er like glad i naturen som det jeg er.

Langs stien treffer jeg på denne furua. Hver gang jeg passerer spesielle furuer, tenker jeg på Marit, en annen finnemarkatraver, som er veldig glad i furuer.

Det er et fin terreng her oppe, koselig å gå bortover, og snart ser jeg at jeg nærmer meg utsiktspunktet. Kan skimte det mellom trærne.

Her går det rett ned, best å holde seg godt innenfor kanten. Utsikten er fantastisk, her ser jeg Drammenselva omgitt av vakker natur på begge sider. Drammensfjorden ligger til venstre i bildet.

På en stokk ligger en liten stein med påskriften Stå på! Koselig!
Tankene mine går tilbake til koronatiden og alle de små steinene med påskriften Alt blir bra igjen!

Jeg skal nå ned til Aslakkane, og har to muligheter. Jeg kan gå litt tilbake og ta stien som går ned på baksiden, eller jeg kan ta stien på bildet. Den går på utsiden. Jeg har aldri gått her før, synes det ser veldig ekkelt ut, det er jo stupbratt rett utenfor stien. Det ser i alle fall slik ut!
Men i dag vil jeg allikevel gå her, det er jo ikke sikkert det et så ille.

Men det er skummelt, i starten. Det er svær bratt, og det gjelder å holde øynene på stien, og å se minst mulig til siden.
Selvsagt går det bra, og like etterpå går stien inn i et flott og trygt terreng.

Jeg kommer til et nytt stikryss, og tar til venstre ned mot Aslakkane.

Aslakkane.

Det er svært tørt her nå, det er bare så vidt det renner litt vann nedover berget.

Jeg nærmer meg slutten av turen nå, siste lille stopp blir på Knabben.
Langs stien er det noen steinrøyser, alltid koselig å passere dem.

Må jo ta et bilde fra utsikten her også!

Avslutter denne bloggposten med et bilde av planten ormehode. Denne er det mye av i området her, men jeg har ikke sett den så mange andre steder. Hadde faktisk aldri sett den før jeg flyttet til Nedre Eiker.

Dette er en tur jeg kan anbefale. Den er på litt over 11 km, og jeg brukte fire timer alle pauser inkludert. Den er ikke særlig krevende, men det er jo stigning opp til Glabakk og fra Flatdammen og opp til Hoggsfjell. Totalt 530 høydemeter, med start og avslutning i Myrabakken.