26.08.19
Det er mandag kveld, klokka er kvart på åtte, og jeg bestemmer meg for å gå en liten tur. Tar med kniv og en pose i rumpetaska i tilfelle jeg finner noe sopp. Like etter at jeg har begynt å gå, møter jeg en nabo som har vært på Knabben. Hun spør om jeg skal til Knabben eller kanskje Nerdammen, men jeg svarer at jeg skal bare gå en liten tur og se etter steinsopp.
Det var altså tanken. Jeg går opp i lysløypa, og snart bestemmer jeg meg for å være like sprek som henne. Jeg vil gå til Nerdammen, eller i retning Nerdammen i alle fall.
Jeg kommer til parkeringsplassen i Nerdamsveien, og så begynner stigningen. Jeg går oppover og oppover, det er temmelig bratt. Snart er jeg på parkeringsplass nummer 2. Jeg bestemmer meg for ta tiden derfra og opp til vannet. Brukte denne strekningen som trening i fjor, men husker ikke persen min fra den gangen.
Jeg fortsetter oppover og oppover. Etter hvert passerer jeg en mann som plukker kanadagullris langs veien. Jeg begynne å plukke litt, jeg også, men det mister jeg tid på, og tenker jeg får ta litt på veien nedover igjen. Det begynner å bli litt mørkt, og jeg vurderer å snu, men du vet, å gi seg når man nesten er fremme, er ikke helt min stil.
Etter 31 minutter fra siste parkeringsplass er jeg oppe ved Nerdammen. Vet jeg gikk fortere på det beste i fjor, men nå har jeg jo et utgangspunkt for senere turer. Tenk om jeg kunne være så flink at jeg tok denne turen en gang i uka. Det hadde vært bra, det!
Ved vannet stopper jeg litt og tar noen bilder. Det er jo bare så vakkert!
Endene kommer helt bort til meg, men jeg har dessverre ikke noe mat til dem. Har ikke tatt med meg vann til meg selv en gang!
Det er blitt ganske mørkt nå, og jeg må derfor gå nedover igjen omtrent med en gang. Tar noen bilder til mens det fortsatt er relativt lyst.
Men det er langt igjen før jeg er hjemme. Jeg synes det er spennende å kjøre bil i skogen når det et mørkt. Da er det mulighet for å se dyr. Jeg er ikke fullt så tøff nå der jeg går i mørket helt alene….To biler passerer meg, ikke har jeg refleks heller.
Å plukke er gullris er ikke aktuelt – nå vil jeg bare hjem.
Det blir mørkere og mørkere, og heretter må jeg ha hodelykt når jeg går ut så sent som det jeg gjorde i dag.
Endelig kommer jeg til sivilisasjonen med de første gatelysene.
Etter ti minutter er jeg hjemme igjen.
Det ble en lang tur, 9 km, og jeg var borte en tIme og tre kvarter. Nå sitter jeg på terrassen og nyter den fine augustkvelden. Ha en fin kveld!