24.11.19
Tur til kirkegården for å tenne lys i går, og planer om tur til Knabben i dag. Det blir ikke tur til Knabben- i stedet blir det besøk av Leon og Tilia, Øystein og Christine. Hyggelig med besøk!
Men rundt seks på ettermiddagen tar vi bilen opp til parkeringsplassen i Nerdamsveien, tar på oss hodelykter og legger i vei oppover. Det er helt spesielt å gå med hodelykt. Trærne blir så klare mot en mørk bakgrunn, det samme gjelder steiner og alt annet vi ser langs veien.
Det er helt stille, vi hører ikke annet enn lyden av skoene som treffer grusen og lyden av vann. Vann som sildrer i grøfta og etter hvert vann som renner i bekken i nærheten av veien. Det hadde jo vært spennende å høre et dyr, og enda mer spennende å se et dyr, men er det noen dyr i nærheten, merker vi i alle fall ikke noe til det.
Det er en ting til jeg hører, og det er pulsen min. Jeg hører den kanskje ikke, men jeg merker den i alle fall! Polarklokka viser at den er oppe i 158 på det meste. Det er nemlig temmelig bratt oppover her, og det er fin trening, i følge Trond. Jeg har flere ganger tenkt at jeg burde gå opp her to ganger i uken, men det har ikke skjedd så langt. Tenk om jeg kunne klare det! Karakterstyrke har jeg jo, og jeg er ganske så målbevisst, så jeg burde jo klare det. Vel vi får se…..
Snart er vi oppe på Eggebekk, og når vi kommer hit, føler jeg nesten at vi er fremme. Da er det bare et par svinger og bakker igjen før vi er oppe på den første parkeringsplassen.
Det er bommen ved den første parkeringsplassen her oppe som er målet. Det er her jeg sjekker klokka og ser hvor lang tid jeg har brukt.
26 minutter 22 sekunder
Vi går videre innover til Nerdammen, og her er det snø overalt. Det er is på vannet, men den bærer nok ikke hvis vi skulle gå på den.
Vi går bortover demningen, og jeg må ta et bilde av vannet som fosser ut av Nerdammen og ned i bekken som går nedover lia.
Vi snur her og går nedover igjen. Det er langt lettere å gå den veien, og pulsen holder seg på et lavt og behagelig nivå.
Til den som måtte lure, kan jeg si at det går fint å gå her med vanlige joggesko, men det er ikke dumt å bruke piggsko. Tror jeg vil ta det neste gang. For neste gang blir det, og jeg har bestemt meg for å gå denne turen to ganger i uken frem til jul. Nå har jeg gjort en skriftlig avtale, og den må jeg holde!
Det er vakkert nedover, og det oransje lyset skaper en spesiell stemning.
Tar med litt data fra turen og sier til meg selv:
Velkommen tilbake i uken som kommer!
