På dagens sopptur ser jeg plutselig noe som vekker min oppmerksomhet.

På enden av en tømmerstokk er det masser av sopp, ikke spiselig sopp men sopp som gjerne kommer på døde trær. Artsorakelet forteller meg at dette er sølvglanssopp.

Det ligger en hel stabel med løvtrær her, og de har ligget her lenge. Jeg skjønner ikke hvorfor  stokkene ikke blir hentet- nå blir de ødelagt, stokkene som kunne ha blitt den beste ved. Ved som kunne ha varmet i en kald vinter.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er sopp på flere av stokkene, det er jo dekorativt, da. Naturens egen kunst. Bølgende kunst, men dette burde ikke ha skjedd. Disse stokkene skulle ha vært kubbet, kløyvet og tørket nå.

Her er det mer ved, ferdig kubbet er den også. Den har ligget her enda lenger. Ikke noen sopp på den, men ikke særlig brennverdi heller, skulle jeg tro.
Her er det altså noen som har kubbet stokkene, lagt kubbene på stokker for at de ikke skulle ligge rett på bakken. Men hvorfor i all verden har de ikke tatt med seg veden hjem?

På min første tur i dag kom jeg over disse trærne. De har falt ned i løpet av natten, og ligger over lysløypa. Her er det mye potensiell ved!

Før vi kjøpte leilighet, brukte vi ved til oppvarming. Vi hadde vedovn i to etasjer, og hentet ved fra skogen tilhørende gården jeg er fra. I tillegg fikk vi lov til å høste ved i skogen i nærheten av der vi bodde. Dette gjaldt kun vindfall slik som trærne ovenfor. Vi kappet trærne i kortere stokker, og bar dem hjem der vi kubbet dem ferdig. Så var det kløyving, og vi stablet veden i hagen. Alltid fint å kunne lage vår egen ved, syntes vi, og det gjør vi fortsatt. Vi har jo masser av ved på hytta.

Hadde vi hatt en vedovn her hjemme, hadde vi tatt kontakt med kommunen og spurt om vi kunne fjerne disse trærne og ta veden som takk. Men vi har ikke noen vedovn, og motorsaga er på hytta.
Håper noen andre får glede av den!