Romjul i vakkert vinterlandskap

28.12.20

Jeg våkner til nok en dag med regn. Et tynt snølag dekker bakken, og jeg ser at noen allerede har vært ute med hunden sin. Jula har så langt vært fin, vi har tilbrakt dagene med den nærmeste familien. Det har vært relativt lite fysisk aktivitet og mye kos. Har litt dårlig samvittighet for at innekos har tatt plassen for fysisk uteaktivitet, men det er hyggelig, da!
Men i dag skal vi til hytta! Vi hadde egentlig tenkt å dra i går, men da var det et ufyselig vær med snø og sterk vind. Vi valgte derfor å vente til i dag.

Vi kjører fra Solbergelva med regn og sludd piskende mot ruta, og det er ganske utrolig at vi snart skal være oppe i vårt vakre vinterland.

Etter tre kvarter er vi inne på Digerhaugveien og starter oppstigningen mot Støle. Vi kjører ikke langt før det er full vinter. Trær langs veien er tunge av snø og bøyer seg over veien. Det er nesten som om vi kjører inne i en gotisk katedral! Vakkert!

Vi ser også trær som ikke har klart presset. De er knekt, og ligger over veien. Heldigvis har dette skjedd før vi kommer, men jeg kan tydelig se for meg den jobben broren min og alle de andre som brøyter, har disse romjulsdagene.

Vi kommer til broa der veien krysser elva, og jeg ber Trond stoppe slik at jeg får tatt et par bilder.

Nå starter de verste stigningene, og det er bare å håpe at vi ikke møter noen slik at vi må stoppe eller i verste fall rygge. Tenker at dersom jeg hadde kjørt og hadde måttet rygge her, hadde jeg gått ut av billen og sagt at den andre sjåføren kunne overta…

Vi møter to biler der vi må kjøre til siden og stoppe, men heldigvis kommer vi greit i gang igjen. Vi møter først en traktor, og så en til, og det er broren min. Vi kan ikke stoppe, må bare kjøre videre, men et lite vink får vi til.

Vi kjører av Digerhaugveien, og begynner på veien opp til Støle. Den en nybrøytet, og det er bra, men oppe i de verste bakkene ser vi en traktor ligge utenfor veien. Senere på kvelden snakker jeg med broren min, og han forteller at to traktorer har kjørt ut denne dagen. Jeg tror ikke det er mange som vet hvor mye arbeid og slit som ligger bak nybrøytede veier på dager som denne.

Snart er vi oppe på parkeringsplassen. Om vinteren må vi gå herfra, vi legger mesteparten i sekkene, lar skiene stå igjen, og går bortover skiløypa. Sekkene er kjempetunge, og vi har bæreposer med mat i hendene. Vi håper at hyttenaboen er her slik at snarveien er oppgått, og det er den, heldigvis. Men bare opp til hytta deres…

De siste meterne går vi i løssnøen, og snøen går til langt opp på lårene. Men der, der er hytta, og det er bare så deilig å være her igjen!

Etter å ha tent opp i ovnene, pakket ut og lagt alt på rett plass, er det tid for å sette seg ned foran ovnen, med et glass øl og en akevitt. Det er et par minusgrader når vi kommer, men med vår superovn, tar det ikke lang tid før varmen kommer.

Hjemme er all julepynt i grått, grønt, brunt, gull og sølv, med på hytta er det rødfargen som råder.

Etter et par timer tar vi en tur ned til bilen for å hente ski og det vi ikke fikk med oss den første gangen. Det er så flott å gå her med lykt, helt magisk!