Skogfruen Grip dagen!

Mandag morgen, og jeg våkner til et fantastisk turvær! Sol og lite vind. Helt perfekt!

Klokka halv ti er vi i gang, Mari, Liv Unni, Ann-Lis og jeg. Fire flotte turdamer!
Først går vi lysløypa i retning Drammen.

Første mål er Gamledammen, og vi må følge med, for plutselig er stien der, stien som skal lede oss opp til Gamledammen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er temmelig bratt i starten, og pulsen stiger i takt med høydemetrene.

Det er derfor alltid fint å komme opp til stedet der vi har denne bergveggen ved siden av stien. Da er nemlig de verste oppoverbakkene bak oss- selv om det er et godt stykke igjen til Gamledammen.

En nydelig liten bekk renner ved siden av stien.
Fortsatt er det et stykke igjen!

Men så er vi der, ved Gamledammen.

Vannet ligget der, helt stille i dag. Vakkert!
Det er nesten så det er fristende å ta et bad, men unnskyldningen er at vi ikke har med badetøy og håndklær! Ellers hadde vi selvsagt hoppet uti!

Men vi skal videre, og neste mål er Kjøsterudsetra.

Nå er det ikke bare slik at vi strener av gårde, vi legger også merke til det som er rundt oss, som for eksempel denne laven her. Vet ikke hva den heter, ser ut som små sugekopper.
Sugekopplav? Neppe, men det er noe som heter begerlav. Kanskje det er det? Hvis du som leser dette vet hva det er, vil det være fint om du legger igjen en kommentar!

Vi tar en liten drikkerast der vi forlater Kamstrupløypa og starter på stien til Kjørsterudsetra, og vet du hva som skjer da?

Joda, da dukker Ronja Røverdatter opp. Plutselig er hun bare der! Vi spør om hun vil gå sammen med oss, men nei, det vil hun ikke. Hun sier hun allerede har en avtale med Birk.

Vi forlater derfor Ronja, og tar et bilde av myra med det lille tjernet før vi går videre.

Vi går nå i et lett og veldig fint terreng, og ikke lenge etter kommer vi til Kjøsterudsetra.

Jeg husker første gangen jeg var her, ble overrasket over plutselig å komme til denne hytta midt inne i skogen. Det er rett nok en fin setervoll her, men det er skog på alle kanter.

Nå er det bare 1,5 km til dagens tredje turmål, nemlig Goliaten.

Vi følger stien og tar med oss kvister og grener til bålet vi skal tenne når vi tar lunsjen vår. Vi finner til og med en vedkubbe som noen må ha mistet.

Og så, så er vi der!  Herlig!

Vi finner en flott rasteplass ved vannet, lager bål,

og tar frem matpakka.

Tror nesten ikke vi hadde kunnet finne en bedre rasteplass i dag!

Det var så deilig å sitte her,å kjenne sola varme.

Plutselig er hun der igjen, Ronja Røverdatter.

Eller er det Baktus? Eller Karius? Er nemlig ikke sikker på hvem av dem som har svart hår, jeg!
Vel, den svarthårede forsvinner like fort som hen kommer, og snart er vi fire alene på berget.

Men ute i vannet, der sitter Den lille havfrue, og følger på hva som skjer både til vanns og på land.

Etter en tre kvarters tid er det tid for å gå videre, vi pakker sammen, slukker bålet og tar med oss søppelet vårt. Sporløs ferdsel er tingen!

Men jeg må bare ta et siste bilde herfra før vi går videre.

Vi skal nå legge turen om Tiuern’n på vei til Nerdammen som blir dagens fjerde turmål.

Innen vi kommer til Tiur’n, passerer vi dette vakre mosepartiet. For en grønnfarge!
En av oss er uheldig og opplever et skikkelig gjørmebad, men dette tar jeg selvsagt ikke noe bilde av.
Det er slett ikke noe hyggelig å ligge der i gjørma, med smerter i hånda også, men jeg tror nok dette vil bli morsomt å tenke tilbake på senere:

«Husker dere gjørmeturen?»

Så er vi der, ved Tiiur’n, det vakre hyttetunet. Jeg tar ikke bilde av stedet, kun av en vakker deltalj på vindskien ved taket. Et rødt hjerte!

Nå er det ikke langt til Nerdammen, og på veien dit ser vi dette treet, et tre som har gått ned i spagaten, trolig med hjelp av lynet.

Så er vi der, ved dagens fjerde turmål , vakre Nerdammen. Dette kunne jo ha vært et turmål i seg selv, men i dag går vi bare videre.

Det er nå utpå ettermiddagen, og sola ligger lavt der den følger oss på bilveien tilbake til bilen.

Etter seks timer er vi tilbake på parkeringsplassen, 14 kilometer er tilbakelagt, og vi kan se tilbake på nok en flott tur!
Neste gang vil vi legge ikke bare en ekstra genser, men også en ekstra bukse i sekken. Man kan jo aldri vite når det blir tid for et gjørmebad!

I ettertid viser det seg at gjørmebadet resulterte i brudd i hånda. God bedring sendes til den uheldige!

Velkommen til oss
kjære lille gutten min!
I dag skal jeg se deg for første gang
Du kan tro jeg gleder meg!

Du er omgitt av kjærlighet
Elsket av din mamma og pappa
allerede lenge før du var født

Elsket av dine besteforeldre
som sammen med din mamma og pappa
har gledet seg til å se deg
og kjenne din nydelige hud

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Du er heldig som blir født
i et land der det er fred og godt å leve
Men aller mest er du heldig
fordi du er født inn i en familie
der du alltid vil være omgitt av sterk kjærlighet

Ny helg og ny utfordring. Takk, Margrethe, for at du setter oss i sving! Dette engasjerer!
En benk kan være så mangt, men felles for de fleste av dem, er at du inviteres til å sette deg og ta en liten hvil.

Denne benken befinner seg i Spania, på et lite sted som heter Pozo Alcon. Det er en gammel benk, og det er nok mange som har tatt en hvil her. Liker sånne gamle benker, jeg!

Dette er også en benk, naturens egen steinbenk. Dette bildet er tatt på Aslakkane, ikke langt fra der jeg bor.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men en benk kan også være noe helt annet, og her er det jeg kan kalle en liten pyntebenk.
Denne har vi laget selv, og den står på bålpanneplassen vår på hytta. Her setter jeg alltid en lyslykt eller to, og her også en herlig sommerbukett.

Avslutningsvis tar jeg også med noe helt annet, nemlig en kjøkkenbenk! Dette er kjøkkenbenken vi har på hytta. Her har jeg alltid frukt, hvitløk og som regel også urter.

Dette var noen av mine benker, blir spennende å se hva dere andre deler.

Det er fredag morgen, det er fem grader, klokka er halv syv, og jeg er klar for en ny dag. En ny soloppgangsdag. Denne gangen skal jeg sammen med Liv Unni og Ann-Lis møte solen på Prins Oscars utsikt i Drammen.

Jeg blir hentet kvart over syv, og turen går til Spiraltoppen. Der setter vi bilen og begir oss på vei mot Prins Oscars utsikt. Det er fortsatt mørkt, men heldigvis er det lys på den første delen av strekningen.

Jeg tar et bilde mens vi går mot dagens turmål, og det ser ut som om vi kan få en fin soloppgang.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Etter tjuefem minutter er vi fremme. Det ser ikke så veldig lovende ut, det er rett nok et rødskjær på himmelen, men det er også skyet og litt dis eller tåke. Men blir det ikke soloppgang, vil det bli en flott morgenstund uansett. Vi skal nemlig tenne bål og spise frokost her!

Liv Unni og Ann-Lis fyrer opp bålet, og snart kan vi glede oss over å se flammene strekke seg mot himmelen. Jeg blir alltid fascinert av flammer, blir aldri lei av å se inn i et bål, en peis eller en bålpanne. De varmen fargene, i alle nyanser fra gult til fiolett, flammer som endrer seg hele tiden. Vakkert!

Himmelen endrer seg også.

Skyer kommer, og skyer går. De er rosa –

– og de er nesten gule.

Kaffen og brødskivene tas frem, og aldri smaker maten så godt som det den gjør ute i naturen, og spesielt nå, ved bålet. Kaffen er også på sitt beste!

Praten går lett, og snart tar det slutt på veden. Men det er ikke noe problem, damene har jo vært på tur før! Selv om det er ganske fuktig rundt oss, klarer vi å finne noen tørre greiner som gir nytt liv til bålet. Vi tørker også noe gammel ved som lå her da vi kom, den kan også snart legges på bålet.

Det ser ikke ut som om det blir så mye sol, og nå kunne vi ha pakket sammen og gått hjem igjen. Men nei, da, det gjør vi ikke. Det er jo så koselig her, og nå kjenner vi også varmen fra bålet. Vi blir derfor sittende, og det viser seg å være lurt-

-for plutselig skjer det noe.
Sola klarer endelig å presse seg gjennom skylaget, og den speiler seg i vannet, i fjorden.

Det vakre, gule området blir stadig større,

og snart sender sola sine stråler ut over fjorden og landskapet rundt.

Snart går himmelen og fjorden i ett, det er bare så vakkert. Tenk at vi får oppleve noe sånt!
Tenk om vi hadde gitt opp og gått hjem tidligere!

Vi blir sittende ennå en stund til, men snart er det tid for oppbrudd. Vi slukker bålet og begynner på hjemveien, men tar en annen vei tilbake.

Vi god nedover mot byen, og det rasler så fint løvet der vi går på stien. Rasle, rasle…

Ved siden av stien ser vi den grønne mosen der den ligger blant vissent løv, delvis opplyst av sola.

Mosen sprer seg også til røtter som ligger oppå bakken, den strekker seg oppetter en granstamme. For en vakker og intens grønnfarge!

Vi går ned mot byen, og nakne grener står der alene, med himmelen som bakgrunn, en himmel som nå har mistet sitt varme fargespill.

Snart kommer vi til kolonihagene, Bragernes kolonihager. De ligger idyllisk til på et område som heter Dalejordet, og området ble leid av Drammen kommune fra 1933. Området er delt i 40 parseller, og de varierer i størrelse, fra 250 til 450 m2.

Hyttene var opprinnelig på 15 m2, men senere er mange av dem blitt utbygget til 35 m2 som er den største tillatte størrelse.

Prisen på en hytte varierer alt etter standard og størrelse. Snittprisen i 2016 var på kr. 157.000, men det er ikke bare å kjøpe seg en hytte her. Her må du stå i kø, og ventetiden er på 10-20 år.
Men er du så heldigvis at du får kjøpt deg en hytte med tilhørende parsell, kan du bo her hele sommeren, nyte livet og dyrke dine egne blomster og grønnsaker.

Her en enslig vakker rose, fotografert av Liv Unni.

Grønnkål som venter på å bli høstet.

Må også ta med et bilde av denne flotte høstastersen. Den er helt enorm i størrelse. Så flott!

Vi går enda litt nedover før vi starter turen oppover igjen.

Vi tar Zik-Zaken oppover, og det er et godt stykke å gå. Zik-Zaken heter egentlig Albumstien, og den går fra Bragernes torg og opp til Spiralen. Den ble påbegynt i 1877 og fullført tre år senere. Den ble anlagt i to etapper, først gikk den bare til Åspaviljongen.

Den slynger seg oppover, i en skikkelig sikksakk, og vi merker det etter hvert på pusten. Da er det godt å kunne stoppe opp litt å se på de flotte høstfargene vi fortsatt finner her.

Det kan være store oransje lønneblader eller små røde blader som i denne busken her.

I ellevetiden er vi tilbake på Spiraltoppen, og kan se tilbake på en flott tur. Vi kunne ikke ha fått en bedre start på dagen!

Rød er helgens utfordring fra Margrethe, og siden jeg er på hytta, ser jeg på hva jeg har her.
Det meste er oransje, som flammene i peisovnen, stearinlysene og genseren jeg har på meg.

Men sofaen som jeg nå sitter i, en tidlig lørdag morgen, den er rød!
Må jo også ta med noe fra høstens turer-

Vakkert løv

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vakre bringebærblader

Nedfallsfrukt

Drikkeflaske

Tyttebær

Nyper

Rart hvordan minnene strømmer på når jeg ser de ulike bildene- husker turene og hvor bildene ble tatt.

Avslutter med et bilde fra Tyrkia. Stuepiken vår, Sevgi, ble veldig glad for at vi ga henne tips og skrev en hilsener til henne  på tyrkisk.
Dette gjorde vi tre ganger i løpet av oppholdet, og vi fikk hyggelig hilsen tilbake hver gang. En gang gikk vi også en rose.

Helgens utfordring er utført, og jeg kommer med en ny til deg som leser dette:

Gled en eller flere av menneskene rundt deg i dag!

Tusen takk til deg, Margrethe, som hver uke legger ut en utfordring til dine medbloggere.

Det er tåke, grått så langt øyet kan se. Vel, det er ikke langt i dette været, men grått er det altså. Hva ville jeg har gjort hvis jeg var hjemme? Hadde kanskje gått en liten tur, men hadde nok brukt en del tid til strikking eller lesing. Kanskje hadde jeg vasket leiligheten?  Pusset vinduer?
Men nå er jeg altså på hytta, og sammen med Trond og søsteren min, Solveig, er vi klare for tur. Ull under, turklær, hatt på hodet og gummistøvler er mitt antrekk i dag.

Først går vi til Ivarsbu. Lang vannet er det vanligvis mange gode fotomotiver, men nå kan jeg ikke engang se vannet. Men fine steiner, da!

Siden jeg ikke kan se vannet, blir det til at jeg legger merke til andre ting. Rare trær, for eksempel. Trær som deler seg i to og vokser tett i tett eller trær som vokser helt inntil hverandre i starten og som gir hverandre litt luft etter hvert.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ved Ivarsbu snur Trond, og Solveig og jeg går videre.

Store Stølevann fylles sakte opp igjen, men det er fortsatt en god del igjen før vannstanden blir som den var før.

Stemningsbilde ved Ivarsbu. Nydelig myrfarge nå om høsten.

Svarttjern – fortsatt tåke, men nå kan vi i alle fall se vannet!

Fortsatt Svarttjern.

Utrolig hvor vakker en stein kan være!

Nok en stein- og tåka letter!

Plutselig er tåka borte, og vannet ligger der, helt stille.

Vi går rundt vannet, Svarttjern har mange fine plasser der man kan telte eller bare tenne et bål.
Tre øyer også, men ikke så lett å komme seg dit.

Her er det en liten odde. Hadde vært fint med en hengekøye og et bål her!

Solveig står her på den omtalte odden. En fin plass!
Vi er nå kommet til enden av vannet, der bekken går ned til det lille tjernet nedenfor.

Vi følger bekken nedover.

Her er vi kommet ned til det lille tjernet.
Det er så fint der det ligger, rett nedenfor Dulpenatten.

Vi går videre, følger bekken som går fra dette lille tjernet, og snart kommer vi til broa som tar oss over bekken.

Da går vi oppover! Dulpenatten neste!

På Dulpenatten er tåka kommet tilbake, ikke noen vits i å ta utsiktsbilder derfra, men en selfie blir det!

Her tar vi av fra hovedstien og går ned til Vesle Stølevann.

 Stemningsbilde fra vesle Stølevann.

Tilbake på hytta! En flott tur på tre timer, i tåke, klarvær og tåke igjen!

Det er ikke lenger null grader, men fem varmegrader når Liv Unni og jeg starter dagens tur. Ullundertøy er godt å ha nå, ja, vi tar med oss vanter også. Vi bestemmer oss for ikke å ta med mat denne gangen, tenker det ikke vil være særlig fristende å sette seg ned nå som det er så kaldt.

Men soppkurv, det må vi ha med oss, vi skal nemlig på sopptur!
Kantareller og piggsopp regner vi ikke med å finne i dag, men traktkantareller er det mye av i skogen nå.

Vi er kledd i blått og rødt i dag, tenker det er viktig at vi ikke ligner på elg, hjort eller rådyr. Kanskje kan dette holde hjortelusfluene på avstand, men det viktigste er å signalisere for eventuelle jegere at vi ikke er dyr, men to spreke damer på sopptur!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi går ikke langt før vi finner dem, traktkantarellene. Først en klynge, så fem, ti og så hundre. Litt overdrevet, men finne vi først en klynge traktkantarell, er det svært mange i nærheten. Det gjelder bare å ha øynene sine med seg!

Traktkantarellene er lette å plukke, de er rene sopper som er lette å renske i etterkant.
Vi plukker oss oppover i retning skytebanen. Vi går utenfor stiene- traktkantarellen vokser blant mose og lyng, ikke i stiene.

På vår jakt etter soppene, har vi også øye for andre ting. Det er jo så mye vakkert å se nå!

Tyttebær for eksempel. Det er nå de er på sitt beste! De er godt modne, store og fine.

For ikke å snakke om de vakre ospebladene, i et varmt fargespekter. Herlig!
Vi snakker om lykke, hva lykke er, og vi er enige om at vi er heldige som ser alt det vakre rundt oss. Det er lykke det, og den koster ikke noe!

Vi kommer opp til skytebanen, og langs veien ser vi mange fargeklatter som denne.
Enda mer lykke!

På Ulverudbakk henger denne kransen fortsatt. Den er gammel, den! Så fin den er!

Vi har nå mye sopp i kurvene, og vi må ta en avgjørelse: Skal vi gå tilbake nå, eller skal vi fortsette til Gravningen? Hva tror du de spreke damene velger?

Riktig! De går videre, opp mot Glabakk.
Vi tar nå stien, og det er lett å gå her. Ja, selvsagt litt tungt i starten, men…

Det går jevnt oppover, og etter hvert kommer vi til denne lille røysa. Alltid koselig å komme hit da den forteller oss at det ikke er så langt opp til Glabakk.

Og så er vi der. Glabakk. Vi har begge hørt at dette stedet heter Glabakk fordi man er så glad når man kommer hit, ferdig med alle bakkene.

Kanskje stemmer det, vi er i alle fall glade, for nå er det bare å cruise fremover til vi kommer inn på skiløypa.

Vi finner en sopp på et tre, en kjuke. Den er bare dekorativ, ikke noe vi skal plukke med oss. Den kan se ut som en stor nese, synes jeg.

Etter en stund når vi skiløypa, følger den litt før vi tar av ned mot Gravningen.

Gravningen ligger der, vakker som alltid.
Vi angrer litt på at vi ikke tok med oss mat og drikke allikevel, det er jo egentlig ikke kaldt, og det hadde vært veldig koselig å tenne et bål ute, her eller et annet sted.

Men mat har vi ikke, og vi starter på hjemveien. Det går flere stier nedover, og vi velger en av dem fremfor å ta bilveien. Vi faller begge for denne mosekledde steinen, herlige grønne dotter på den grå steinen.

Det er fint å gå nedover, vått noen steder, men stort sett tørt og fint.

Vel hjemme igjen kan vi glede oss over mye deilig sopp. Ser du godt etter, ser du en vanlig kantarell  blant traktkantarellene. Vi fant noen av dem også!

Takk for turen, Liv Unni, gleder meg til den neste- med eller uten soppsanking.

Null grader og tåke på morgenen idag. Jeg finner frem ullundertøy, og når jeg er ferdig kledd- refleksselen.

Refleksselen er lett å ta på, og den lyser veldig godt opp slik at du blir godt synlig. Jeg trenger vel ikke opplyse om at jeg har tatt dette bildet fra nettet, men jeg tenker dette er greit når reklamen er på sin plass nå som det er blitt mørkt ute. Tåke gjør jo ikke sikten bedre akkurat.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det var tett tåke under hele min morgentur i dag, men så plutselig, lettet den. Så vakkert!

Det varte dessverre ikke lenge, og da jeg var hjemme igjen, var tåka tilbake.

Skal ut på tur senere i dag- trenger ikke refleks da, men ullundertøy kommer nok godt med!

Men du- HUSK REFLEKS når du skal ut i mørket, da!

Kvart på syv er jeg klar for dagens morgentur. Det er to grader, og det er tykk tåke.

Stemningsfullt!

Jeg veksler mellom ulike ruter, men går der det er gatelys.

I dag går jeg en runde på nesten fire km.
Jeg går ned til den gamle riksveien, og her er det jeg kaller treet mitt. Det er selvsagt ikke mitt tre, det er bare et tre jeg liker så godt. Et flott lønnetre.

Det  blir ikke mange bilder i dag, til det ligger tåka for tykk.

Men det er ikke alltid det er tåke, og jeg skal nå ta deg med på turer der det ikke var tåke!

Slik ser det vanligvis ut når jeg starter. Bildet er tatt rett utenfor blokka der jeg bor.

Ikke langt fra der jeg bor ligger det som var Solberg spinneri. Fabrikkbygningene er gjort om til modere leiligheter, og jeg synes det er så koselig å gå her.

Leilighetene har en stor takhøyde inne, og alle leiligheter har en balkong utenfor stua. Noen leiligheter har to balkonger, noen også en terrasse,

Den gamle fabrikkpipa.

Det går mot senhøst og kuldegrader, men fortsatt er det blomster å se.
Nydelige georginer.

Enda flere georginer.

Her det det en hagehortensia som fortsatt er fin, selv om den delvis er vissen.

Piper mot en blå morgenhimmel er fint, det også!

Å gå i lysløypa er også et alternativ. Det er jo lys der også!

Mye løv ligger på bakken, og det danner et fargesprakende teppe.

Det gjør også nedfallsfrukt.

Her er det en skikkelig flott fargeklatt!

Så er jeg hjemme igjen!

Du lurer kanskje på hvorfor jeg går ut så tidlig på morgenen?
Det er fordi jeg er en morgenfugl, og jeg kan ikke tenke meg en bedre start på dagen! Bare helt herlig å ha gått en times tur før frokost!
Kanskje du vil prøve det, du også?

Det er alltid vemodig å pakke bort sommersesongen, og det gjør vi i dag, fredag. Sommersesongen strekker seg fra mai og et stykke inn i oktober, og så kommer vintersesongen. Den varer helt til mai igjen….

Det er mye som skal gjøres, og denne dagen er det heldigvis fint vær.

Det har vært kaldt i natt, det knaser når jeg går i gresset, og vannpyttene er dekket av et tynt islag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi har liten bodkapasitet på hytta, og boden, den er full av ved! Skulle så gjerne ha hatt en terrasse med tak over! Men det har vi ikke, og møblene må oppbevares trygt for is og snø. Noen møbler kjører vi ned til gården til broren min, andre pakker vi inn i presenning.
Her er noen av møblene klare for å bli fraktet til gården.

Her pakkes møbler inn i presenning.

Vi har litt ved som ikke er kløyvet, det må også gjøres i dag.

Vi har masser av ved nå, alt er kløyvet for hånd.
I tillegg har vi boden full. Godt rustet for vinteren! Mye ved også for neste sesong.

Men det er mer som må gjøres. Det er noe som heter «Som man sår, høster man.» Det passer vel godt her, tenker jeg.

Staudene er klippet ned, løken er satt, og granbaret er på plass. Nå kan vinteren komme!

De siste grønnsakene tas inn. Det ble lite poteter i år, tror de druknet i alt regnet. Men vårløken, den blir alltid fin!

Etter at alt er gjort, tenner vi bålpanna en siste gang denne sesongen.

Vi sitter der en time, to timer-

og tre timer! Det er bare tre grader ute når vi trekker inn.
«De gærne har det godt» passer vel her, tenker jeg!

Dagen etter ryddes også bålpanna vekk. Den har gitt oss mye varme og hygge, den!
Bålpanneplassen står nå ribbet tilbake, klar til å ta imot oss igjen i mai neste år.

Litt etter begynner det å snø.
En sen høstsesong er nå startet, der hyggelige innekvelder erstatter utekvelder ved bålpanna. Blir fint det, også!