De siste årene har jeg blitt mer og mer glad i fargen grønn. Grønne planter inne, vintergrønt på terrassen og grønne gardiner både hjemme og på hytta.
Men mest av alt – grønt i naturen. Spesielt på denne tiden. Grønt tar tankene mine til våren, den beste av alle vi årstider, synes jeg. 💚
Men det kommer vel mer snø…
Februar kommer, og så mars, den første vårmåneden. Bare å glede seg!
Helgens utfordring er Fra jeg var liten.
Jeg er så heldig å ha et album fra jeg var liten. På de første bildene er jeg omtrent nyfødt, med masser av svart langt hår. Jeg hadde også krøller, og i en konvolutt har jeg håret fra første hårklipp.
Her er jeg tre måneder gammel, en skikkelig krølltopp!
Her er jeg blitt to år, og det er selveste julaften. Bildet er tatt hos mine besteforeldre på Hedemarken.
Tankene går videre til julaftener jeg husker. Jeg husker ikke så mange gaver, med unntak av gavene fra min bestemor. Hun strikket sokker til oss hver jul, og i den ene sokken lå det alltid en liten marsipangris.
Noe jeg også husker godt, er at mamma tok vare på det fine julepapiret. Hun brettet det pent sammen, og båndet rullet hun sammen på hånden. Dette tok hun vare på og brukte det neste jul når julegaver skulle pakkes inn.
Husker også at det tok evigheter før vi kunne åpne pakkene. Alt skulle vaskes opp og ryddes bort, og så skulle vi gå noen runder rundt juletreet. Julesanger ble sunget, en liten pause fulgte der vi fikk en julekurv hver med nøtter og twist i. Så noen flere julesanger – og så endelig gaveutdeling!
Vi fikk ikke mange gaver den gangen, men vi satte veldig stor pris på det vi fikk.
Av leker jeg hadde husker jeg spesielt to dokker og en bil, en gul folkevogn. Jeg husker også at jeg en gang jeg fikk en søt liten kattepus som kunne mjaue.
Lurer på om dagens barn vil huske lekene de hadde når de selv blir besteforeldre?
Det er to plussgrader når jeg går ut på dagens morgentur, denne gang til Knabben.
Slik det er nå, pleier det å være i mars. Jeg som elsker våren, har jo ikke noe imot dette. Men all erfaring sier meg at vinteren ikke er over, det kommer nok mer snø.
Tulipaner
Vårlige farger
I gult, oransje og rosa
Vakre
Måtte bare kjøpe
et par buketter, jeg!
Elsker dem!
Det er ikke hver dag jeg gladelig spretter opp av senga og tar på meg treningstøyet…
I dag var en av de dagene. Mobilvekking halv syv, den ble stoppet av meg uten at jeg husker det. Klokka mi kom med sin diskret vekking 15 minutter senere, også den stoppet jeg, og det husker jeg.
Ville bare ligge litt til og litt til….
Hadde lyst til å droppe hele morgenturen. Men så var det det, da, at jeg visste det ville være helt greit når jeg først kom ut…
Klokka ti på halv åtte er jeg ferdig påkledd, og like etter er jeg ute av døra.
Nå kommer også gulfargen.
Tenk hva jeg hadde gått glipp av dersom jeg hadde sovet til halv ti….
Det er ettermiddag når vi møtes, Liv Unni, Bente og jeg. Knabben er vårt turmål, og det skal vise seg at det blir en krevende tur fysisk. Jeg vet jo det fra før, men Liv Unni og Bente har ikke gått denne ruten tidligere.
Det er flere muligheter hvis du vil gå til Knabben, men jeg synes denne er den hardeste. Det er jo rett oppover, meter på meter. I tillegg er det bløt snø i dag, litt tyngre å gå enn om det hadde vært helt hardt.
Ekstra krevende er det også fordi vi har tunge ryggsekker. Vi må jo ha med oss ved til bålet!
Liv Unni og Anka i sola på vei opp.
Meter for meter, minutt for minutt, og det tar litt lengre tid å gå oppover enn det vi hadde regnet med. Vil vi rekke solnedgangen?
Vi får med oss de siste solstrålene på toppen. Herlig!
Ettermiddagssola er nærmest oransje, og farger snøen i samme, vakre farge.
Tåka ligger fortsatt nede i dalen, og vi håper jo at den forsvinner slik at vi kan se alle lysene når det blir mørkt.
Det er som om tåka kommer i bølger, den forsvinner, og kommer igjen mens den danner et spennende landskap.
Her griller vi pølser, og legger så på enda mer ved. Vi kan jo ikke ta med veden hjem igjen!
Sola har gått ned,
Vi ser mot Solbergmoen og Mjøndalen,
Bålet er i ferd med å brenne ut, det er blitt langt ut på ettermiddagen, og vi pakker sammen. Passer på å få med oss alt slik at andre skal kunne komme hit uten at det ligger noe søppel her. Synes generelt at folk er flinke til å rydde opp etter seg her oppe.
Vi går videre nedover, uten flere fall, og snart skal vi få en veldig hyggelig overraskelse. Plutselig er det mange små lys foran oss.
Vi kan snart se tilbake på en krevende og fantastisk fin tur. Så flott med solnedgang, med bål, med alle lysene nede i dalen, med månen og hjemturen i mørket. Så stemningsfullt!
Tusen takk til Liv Unni og Bente som ble med på denne turen. Takk til Liv Unni for ideen! Håper på flere turer sammen med dere!
Tirsdagen er her, en dag jeg har sett frem til. Jeg skal nemlig på dametur! Vi skal gå opp til Knabben, tenne bål, og kose oss i solnedgangen, samt gå i mørket ned igjen. Utsikten fra Knabben er bare helt fantastisk i mørket, med alle lysene nede i Solbergelva, Mjøndalen og Drammen.
Men så er det den tåka, da.
Når jeg går til trening i titiden, er det tykk tåke. Den ligger rett nok nedenfor der jeg bor, men den kan jo krype oppover.
Men jeg er en optimist! Vi skal opp i høyden i ettermiddag, til 350 moh, og dersom det fortsatt er tåke da, håper jeg vi har tåkehavet under oss. Det er faktisk veldig spektakulært, det også!
.
I slutten av november kommer lyslenkene i hager og på terrasser. De lyser så fint i mørket, sprer glede og skjønnhet til omgivelsene.
Vinterlys, eller er det julelys?
Jeg velger å kalle det vinterlys, for da kan vi ha dem lenger! Jula er jo over nå, men det er ikke vinteren.
Favoritten min er det naboen som har. Det kan jo nesten ikke bli vakrere enn dette! Så enkelt, så nydelig!
Lurer du på hvor meg bor? I fjerde etasje i den nærmeste blokka, helt til høyre.
Lenge leve vinterlysene!
De gjør vinteren lysere!
Dette har vært en uke med mye vær. I starten av uka var det mye uvær, for å si det sånn. Ufyselig vær -snø, så regn, tåke, sterk vind og så enda mer snø. Etter hvert kom sola sammen med mange kuldegrader.
Hvordan tror du det har gått med aktivitetsmålene mine?
Minst 15 000 skritt om dagen.
Jeg kan vel takke dette målet for at jeg har vært ute to ganger hver dag, de fleste dager en morgentur og en ettermiddagstur. Da været var på sitt verste, var det veldig fristende å tilbringe dagen innendørs, men målbevisst som jeg er, gikk jeg ut, i sterk vind, regn og issørpe.
Jeg har altså nådd målet mitt denne uken, og det er jeg godt fornøyd med.
Laveste antall skritt: 16 312
Høyeste antall skritt: 22 660
Totalt har jeg nå gått ni turer til Knabben. Målet er 210 turer i løpet av 2025.
Bra jobbet, tenker jeg! 😊
Det er mye spennende sport på TV i dag, så det tar litt tid før jeg kommer meg ut denne søndagsettermiddagen. Om et par dager skal jeg på tur med Liv Unni og et par damer til, og da skal vi på solnedgangstur til Knabben.
Tenker derfor at jeg tar en liten prøvetur i dag.
Sola har gått ned allerede når jeg begir meg i vei oppover. Har hodelykt i rompetaska- den blir nok god å ha når jeg skal gå i mørket ned igjen.
Men når jeg ser den andre veien, i retning Drammen, er det mer rosatime.
Dette er i alle fall blåtimen på sitt beste!
Nok en tur er tilbakelagt. Det er en helt spesiell stemning å gå i mørket – gleder meg til dameturen på tirsdag!
