Det er vinterferie for barnebarna, og da passer det godt med et besøk hos bestemor og bestefar. Vi henter Leon og Tilia på ettermiddagen, og tar først en tur i butikken. Vi skal handle inn til dagens middag, samt litt til i morgen. Det er greit å gjøre dette sammen med ungene – de vet hva de helst vil ha! 😃 (Ja, de blir litt bortskjemt!)
Vi stikker hjem til oss, pakker sekk og henter ved i garasjen. Så er vi klare for en sen ettermiddagsutflukt.
Rett nedenfor blokkene er det en bålplass og en fin akebakke. Vi finner frem vedkubber og opptenningsved, og så skal bålet tennes. Leon gjorde dette sist gang vi var på båltur, så han er blitt rene proffen. Tilia får også prøve, men hun synes det er skummelt å holde i en brennende fyrstikk. Neste gang er hun nok litt tøffere, hun også.
Vi går opp til Batteriet i dag. Sola er ennå ikke kommet nede i dalen, men den lyser opp fjellene i horisonten.
Men her oppe på Batteriet er det sol. Nydelig!
I ettermiddag skal vi hente Leon og Tilia, og de skal være her til i morgen ettermiddag. Det blir koselig!
Vi drar til hytta senere i morgen ettermiddag. Værvarselet stemte altså ikke i dag, og jeg håper det heller ikke stemmer for resten av ferien- med unntak av lørdag! Men uansett – det er koselig å være på hytta!
Dagen starter helgrått, med store snøfiller som legger seg på bakken. Men plutselig lyses leiligheten litt opp, og jeg kaster et blikk ut av vinduet. Sol! Stor glede!
Trond og jeg skal hente Aisha litt før elleve i dag, og det passer utmerket. Sola er fortsatt på himmelen, den slåss med skyene og prøver å finne sin plass.
Vi henter Aisha, og legger turen oppover i skogen,. Her går vi i en labbeløype der bare en person har har gått før oss i dag. Det litt tungt å gå i nysnøen, men deilig å være ute uansett!
Aisha trives også, selv om snøen fester seg til bena hennes.
Sola skinner også her i Hundremeterskogen.
Snart er vi borte ved Kaffeberga, og nå er himmelen nesten helt blå, men det er over oss.
Litt lenger bort ligger skyene tett.
Vi ser at sola er her oppe i høyden, nede i dalen er det ikke sol i det hele tatt. Det er som om byen ligger under et lokk av skyer og tåke.
Vi går en runde i skogen, men finner ut av vi også ønsker å gå litt også på brøytede veier.
Vel nede i bebyggelsen igjen er veiene brøytet, men det er allikevel tungt å gå her. Det er akkurat som om skoene sitter igjen på bakken for hvert skritt vi tar.
Det er faktisk tyngre å gå her enn det det er var i labbeløypene!
Etter å ha gått ute et par timer er er vi hjemme igjen. Blå himmel når jeg ser denne veien –
-og ganske så grått den andre veien. Sola forsvinner helt etter hvert, men det var kjempekoselig å ha den på besøk de timene det varte!
Så er vi her igjen! Vi fikk to fine dager sist uke, men nå snør det igjen. Grått så langt øyet kan se, svære snøfiller kommer ovenfra.
Ja, jeg vet at det fortsatt er februar og vinter, det er bare det at vi nå i snart to måneder har hatt dårlig vær. Kaldt og grått, med få unntak. Vil ha sol, jeg!
Det er vinterferie her nå, og vi kommer nok til å dra opp til hytta om et par dager- selv om værmeldingene er lite oppmuntrende. Godt å være deg uansett!
Plutselig ser jeg mer enn de vakre stripene. Jeg ser rådyr! Det er tre av dem, ikke langt fra hverandre. Aisha står ved siden av meg, ser dem, men bjeffer ikke. Dyrene spiser uforstyrret, de ser meg, men lar seg ikke forstyrre.
Må bare ta et stripebilde til før vi går videre!
Vi går inn i Hundremeterskogen, og her står trærne tett. Det er ikke mange solstriper som kommer gjennom her, men akkurat her er det en lysning.
Vi går opp til Dragomsteinen og videre til Kaffeberga.
Sola skinner så vakkert her, men tåka har lagt seg over byen. Skyer blir det hele tiden flere av, og jeg tror nok at den som meldte gråvær i dag, vil få rett. Men enn så lenge er det bare å nyte dette synet!
Turen går videre ned til spinneriet, og etter å ha passert spinneriet, ser jeg plutselig dette ekornet sitte i et lite kjerr. Aisha reager ikke på dette heller, og jeg kan stå og se på det så lenge jeg vil.
Etter en og en halv time er jeg hjemme igjen, og som duser, er det ikke mye sol igjen. Skyene vil nok vinne nok en gang!
Men jeg, jeg er takknemlig for de flotte opplevelsene jeg har fått denne morgenen-tre rådyr, et ekorn og en vakker soloppgang!
Det er så fint å ha Margrethe som gir oss utfordringer. Det gir oss noe å skrive om! Det utfordrer også vår kreativitet – det er artig å se hvor mange ulike løsninger som kommer frem!
Hardt og mykt. Mykt, da tenker jeg på min egen mage- «Bestemor, magen din er så myk!
Vet ikke om jeg helt skal betrakte det som positivt for min egen del, kunne jo like å ha en litt hardere mage, jeg, da! 😂
Først laget jeg kosestrømper. De har jeg tenkt å gi til en venninne av meg. Hun og mannen hennes inviterer venner til skisprinten i Drammen. De har fra leilighetens terrasse utsikt rett ut i skiløypa, og det er derfor veldig fint å være der den dagen. Ja, ellers også! De serverer tapas til alle som er invitert, veldig godt og veldig hyggelig! Synes hun derfor fortjener kosestrømpene.
Sist uke fikk jeg en bestilling fra min kjære nabo, Anita. Hun ønsket seg leggvarmere i grått og kanskje beige. Jeg kjøpte garn i beige, grått og hvitt og laget mønster etter hvert som jeg strikket dem. Synes de ble fine, jeg! Håper hun vil like dem! 🤗
Minus18 grader for to dager siden, og 0 grader når jeg legger ut på morgenens tur. Det er varslet fint vær i dag, men nå rundt kvart på åtte, er det ikke mye sol å se.
Tåka ligger tykk, og byen skimtes i horisonten. Men deilig er det uansett, og det er fint å gå i labbeløypa som de første i dag, Aisha og jeg.
Vel hjemme igjen er det snart tid for femmila, og den må jeg jo se! Gratulerer til Klæbo! Skiskyting fellesstart får jeg også med meg, før jeg går ut igjen for dagens andre tur. Denne gangen sammen med Trond og selvfølgelig også Aisha.
Nå skinner sola, og den varmer også! Helt nydelig er det! Rene påskestemningen! Tror dette er andre gang siden nyttår at Aisha er ute uten dekken. Hun er nok veldig glad for å slippe å ha noe på ryggen!
Nyklippet og fin er hun!
Sola skinner, altså, og snøen smelter. Og jeg, jeg er kjempeglad! Våren er her! Håper jeg, iallfall! ☀️☀️☀️
Det har snødd litt hver uke siden nyttår, noen uker hver dag også, men heldigvis har det ikke vært mye snø som har kommet ovenfra. Det betyr at det heller ikke er mye snø som skal smeltes vekk.
Det er dessverre varslet dårlig vær fremover hva sola angår, men det er varslet varmegrader utover i neste uke. Varmegrader, det betyr snøsmelting, det, selv om sola uteblir.
Vi legger turen ned til elva, og her ser vi at dyr har testet isen. Jeg hadde nok ikke gått utpå her, men lenger inn i Herstrømkilen ser vi at det er noen som pilker.
Vi går hjemover igjen, og vel hjemme igjen kan jeg være godt fornøyd med å ha gjennomført to lengre turer. Da kan jeg med god samvittighet sette meg ned med strikketøyet og nyte resten av dagen innendørs.
Vi nyter dette mens vi går mot sentrum. Jeg bodde her på starten av åttitallet, fra 1980 til 1986. Startet min lærerkarriere her, med de aller beste elever og flotte foreldre som støttet opp om skolen. Kunne ikke ha gått en bedre start, jeg!
Mye er forandret. Skolen jeg jobbet på er erstattet med en ny, og det har vært stor utbygging ellers. Nye hus overalt.
Håper elevene er like gode og at foreldre fortsatt støttet opp om skolen!
Vakkert!
Etter en times tid er vi tilbake på hotellet. Nå venter spa på oss også!
Lilly Country Club på Kløfta. Hva i all verden er det?
Jo, det er et stort spahotell, et hotell som tilbyr ulike aktiviteter og som er omgitt av en enorm golfbane. For ordens skyld kan jeg nevne at Kløfta ligger 20 minutter med bil fra Oslo, i retning Oslo lufthavn.
Vi skal ikke spille golf, men vi skal nyte det spaavdelingen har å by på! Kristin, min svigerdatter, har allerede testet spaavdelingen etter en deilig massasje tilpasset gravide. En nytelse var det!
Vi ankom hotellet rundt klokka fem, og i resepsjonen ble vi møtt av en vakker blomsteroppsats.
Det er 486 rom på dette hotellet, og hotellet sto ferdig i 2021.
Lange hotellkorridorer er som oftest ganske så kjedelige. Det er lange korridorer også her, men de er i helt andre farger enn det man gjerne opplever andre steder.
Her går det i bruntoner. Skikkelig fint, synes jeg. Belysningen gir også korridoren et helt spesielt, intimt preg.
Vi har bestilt et standard rom og en suite.
Trond og jeg har et vanlig dobbeltrom med deilige senger og vegger malt i en mørk farge.
Er lekkert bad har vi også.
Eirik og Kristin har en suite rett ved rommet vårt.
Også denne har mørke vegger, og møblene er lyse og behagelige.
Vi synes jo at vi har et fint bad, men badet deres overgår vårt – der er det to dusjer og to håndvasker.
Det er ikke slik at vi pleier å bestille suiter når vi bor på hotell, men denne gangen gjorde vi det. Matheo legges tidlig, og da blir det til at kvelden tilbringes på rommet. Fint å ha god plass til oss fire!
Her skal vi tilbringe to døgn- det blir bra, tror jeg!
Må avslutningsvis fortelle hvordan vi havnet her. Vi feiret julaften hos Eirik og Kristin, og siden vi har alt vi trenger, bestemte vi oss for å legge julegavepengene i en opplevelse for oss fire. Vi hadde derfor ikke noen gaver til hverandre, men bestilte i stedet et par dager på hotellet her. Noe lignende vil vi gjøre neste år også!
