Juli er ofte måneden med ustabilt vær, i alle fall er det slik nå, og det var det også i fjor. Det er regn den ene dagen, sol den neste, og så regn igjen.Det føles som om det er mest regn, egentlig.
Hva skal man da gjøre? Sitte hjemme og vente på at vi får flere dager sammenhengende med sol?
Ja, da kan det jo bli mange dager hjemme. Vi kunne selvsagt reise sydover, men det skal vi i september, så i juli hadde vi tenkt å være mye på hytta.
Nei, vi får bare dra og satse på at det blir litt bedre enn det værmeldingen forteller oss.
Slik ser det ut når vi drar hjemmefra på mandag. Truende skylder som varsler både regn og torden. Skarpe kontraster, sterke farger, vakkert!
Vi kjører i rundt 25 minutter før vi møter regnet- eller før regnet tar oss igjen. Her er vi på vei ned Lågendalen.
En time etter at vi dro hjemmefra, er vi på hytta. Vi ser at det hat regnet en del, men nå er det opphold, noen skyer og herlig sol.
Det er bare 12 grader inne, og da er det godt med litt varme i ovnen.
Vi tenner også opp i bålpanna. Det er der kvelden skal tilbringes!
Vender vi blikket mot himmelen, ser vi at skyene fortsatt er der, men de er ikke lenger mørke og truende.
De er fargesatt av sola og har fått en nydelig rosa farge.
Snart kommer søsteren min og en også en av våre hyttenaboer. Det gjør også rugda, og vi får med oss nok noen rugdetrekk.
Vi nyter kvelden og litt av natten rundt bålpanna. Nydelig!
Klokka er nærmere halv ett før vi trekker inn. Hadde vi vært hjemme nå, hadde vi sovet for lengst. Her er vi ute så sant det er vær til det. Søsteren min og jeg har også sittet ved bålpanna i regnvær, vi!
Nå er det bare å glede seg til morgendagen- det er meldt fint vær!
Regn, regn, litt sol, regn, litt sol og enda mer regn.
Slik har været vært så langt i juli. Vi hadde rett nok fantastisk sommervær i mai og en den siste uken i juni, men skulle så gjerne ha litt lengre perioder med sol i juli også.
Men det nytter ikke å klage på været, og ut skal jeg!
Jeg våkner opp til en regntung søndag, og etter en litt sen frokost er jeg klar for tur.
Tights og singlet er skiftet ut med lange bukser og vindtett jakke. Med hetteog caps. Jeg er nå kledd slik at jeg kan få en behagelig tur, været til tross.
Med så mye regn er det viktig også å være godt skodd. Fjellstøvlene gjør at jeg holder meg tørr på beina, og de gir meg et godt grep på glatte bergpartier. Sleipe røtter må jeg forsøke å unngå.
Da gjenstår bare å ønske meg selv en god tur!
På min vei opp til lysløypa, går jeg gjennom et skogholt der hassel er en av de dominerende artene. Så grønn, så vakker!
Jeg legger turer bortom Solbergbekken. I dag er fossen skikkelig flott, vannet fosser ned med en voldsom kraft.
Tar med et nærbilde også – er så fascinert av vann. Svære bølger, stille vann eller kaskader av vann slik som her.
Jeg går stien oppover mot Lunneplassen, på høyre side av bekken. Kanskje finner jeg noe noe sopp på min vei oppover her?
Joda, det tar ikke lang tid før jeg kommer over denne stubben dekorert med mange søte, små sopper. De er også gule, men det er ikke slike sopper jeg er interessert i.
Men der, litt lenger opp, lyser de mot meg. De søteste, gule kantareller. Herlig! Det er mange som er små, de lar jeg stå, men noen er også plukkeferdige. Helt perfekt størrelse!
Og der, der er det enda flere! Jeg har ikke med meg noen kurv i dag, men jeg har en plastpose i rompetaska, og det får gjøre nytten som kurv i dag.
Jeg kommer opp til Lunneplassen, og må bare ta bilde av denne flotte rødkløveren før jeg starter på etappen opp til Aslakkane.
Strekningen mellom Lunneplassen og Aslakkane liker jeg veldig godt. Det er så vakkert oppover her, men i dag er det veldig vått.
Bergpartier er vakre, men de kan bli veldig glatte, og da er det trygt og godt å ha fjellstøvlene på.
Vann kommer fra flere kanter, og samler seg i stien. Det er nesten som om jeg går i en bekk!
Nærbilde av stien!
Jeg vil jo gjerne se om jeg kan finne litt mer sopp, og da må jeg forlate stien. Mose og blåbærlyng i skjønn forening, vakre nyanser i grønt.
Plutselig ser jeg noe jeg ikke har ventet å se, en piggsopp! Men det viser seg at det ikke bare er er en, denne er del av en heksering med flotte, ganske store, markfrie piggsopper. Ikke verst i starten av juli!
Jeg går inn på stien igjen, og når jeg nærmer meg Aslakkane, kommer også de små vardene. Koselig.
Aslakkane med alle de store steinene- vakker som alltid, nå også ganske så våt.
Her er det også mange gule blomster, jeg sjekker med appen Seek, og den forteller meg at dette er en rome. Det er en giftig plante, bare se, ikke røre.
Før jeg forlater Aslakkane, må jeg ta et vannbilde av en stein som skaper en slags fontene i vannet.
Mellom Aslakkane og Knabben er det flere steder stien krysser ekstra våte partier, og der er det lagt klopper. Varme tanker går til dem som har tatt den jobben.
Jeg kommer snart til Høymyr.
Rarti grunnen, hver gang jeg kommer til en myr som denne, tenker jeg at jeg kanskje ser en elg på den, men nei, det gjør jeg aldri.
Fortsatt ingen elg….
Men blåbær er det her, masse deilig blåbær langs stien, Nam nam, gode å spise, og jo flere jeg putter i munnen, jo blåere blir tennene!
Ved enden av Høymyr er det lagt stein i det våteste partiet. Funker godt, det også.
Jeg har ofte sett denne mosen, den er rød eller rustrød.
Men hva heter den? Appen forteller meg at det er magellantorvmose, men når jeg sjekker nærmere, ser jeg at den ikke finnes i Norge, så her tar appen feil. Det er flere røde moser, jeg vet ikke hva denne heter, men det kan jo være at du som leser dette, vet det. Da må du legge igjen en kommentar i kommentarfeltet!
Like før jeg tar den siste stigningen opp til Knabben, er det nok en klopp som sørger for at jeg kommer meg tørrskodd over et vått parti. Her er det til og med et rekkverk på den ene siden!
Må selvsagt ta med også et bilde herfra!
Konsentrasjonen er på topp nedover i dag. Det er nemlig maser av sleipe røtter i stien, men jeg kommer meg trygt ned igjen, og her er jeg snart nede på lysløypa igjen.
En tur på nesten tre timer er tilbakelagt i regn og oppholdsvær. En fin tur!
Og hjemme, kan jeg kose meg med sopp til middag. Ikke så mye, men vi er bare i starten av juli, og det blir nok masser av sopp å finne i ukene fremover!
Jeg var redd jeg ville savne hagen min da vi solgte huset, og stor var gleden da jeg oppgradert hvilke muligheter jeg fortsatt har der vi bor nå. Vel, tomten er ikke like spennende, her er det store plener og bare flate områder der vi kan dyrke hageinteressen, i store kasser. Ingen bergknauser slik de vi hadde der vi bodde før, men bergknauser, det har jeg jo på hytta!
Vi hadde en skikkelig jobb foran oss da vi i 2022 startet på arbeidet på fellesområdet mellom blokkene. Dette kan du lese om dersom du googler Trivsel i hagegruppa.
Samtidig er slikt dugnadsarbeid et trivselstiltak der vi blir bedre kjent med hverandre og nye vennskap skapes.
Mye har skjedd siden den gang, og i dag er det veldig frodig og fint på fellesområdet vårt!
Vi setter løk om høsten, og staudene kommer igjen fra år til år.
I mai blomstrer tulipanene.
De gleder oss med sine klare og sterke farger.
Rhododenron har vi flere av, noen er hvite, noen er røde, og noen er mer rosafarget som disse .
I mai blomstrer også påskeliljene. Ikke helt passende navn, kanskje, jeg har i alle fall aldri sett påskeliljer som har blomstret i påsken.
Hjemme på gården der jeg vokste opp, hadde vi også pinseliljer. Mulig de blomstret i pinsen dersom den var godt ut i juni.
I starten av april sådde vi frø inne- ringblomster, erteblomster, blomkarse og asters. Frøene spirte etter kort tid, og etter hvert måtte det prikking til. Her gjorde Mona i hagegruppa en fantastisk god jobb.
I mai plantet vi ut alle plantene, og her ser du ringblomsten ved utplanting.
De gule dagliljene blomstrer i slutten av mai og begynnelsen av juni. De er så vakre, synes jeg. De har en utrolig deilig duft som de gladelig deler med omverdenen. Disse dagliljene har jeg tatt med meg fra gården der jeg vokste opp.
I juni blomstrer også peonene. Dette er en gammel staude som Berit i hagegruppa har tatt med seg hjemmefra.
Irisen blomstrer også på forsommeren. Den står der så rank med sine flotte fiolette blomster.
Storknebben skuffer heller ikke. Den har en rik blomstring, også denne på forsommeren.
Vi er nå i starten av juli, og da er det tid for litt luking. Vi klipper også av visne blomster.
Her er Berit i sving.
Marit deltar også, her lukes ugress også ved siden av kassene.
Nå blomstrer ringblomstene vi sådde,
det sammen gjør erteblomstene
og blomkarsen.
Astersen, den grønne, nederst i hjørnet, blomstrer ikke ennå, men snart vil også den berike oss med sine hvite, lilla eller rosa blomster.
Alunroten er dekorativ med sitt lilla bladverk, strandkattehalen står snart i blomst, og de hvite og røde astilbene er nå i sin beste blomstring.
Litt senere på sommeren kommer floksen og solhattene. Her blir det mye blomstring også utover høsten. Det er bare å nyte dette, fra vår til sen høst.
Det er tirsdag, og vi har barnebarna Leon og Tilia på besøk. Det ble sent før de la seg i går, så de har sovet lenge i dag. Men etter frokost er vi klare for nye opplevelser.
Tilia vil gjerne bade, men siden været ikke er det aller beste, blir det tur til Drammen i stedet for badetur til Nerdammen.
Først blir det tur opp Spiralen. Det er en veistrekning på 1,6 kilometer som går som en spiral inne i fjellet. Det går rundt og rundt, og enda mer rundt og rundt.
Ungene får vite at det bor noen spiraltroll her inne, og dem skal vi prøve å få øye på.
Snart ser vi hvite fotspor på fjellveggen, og det er tydelig at trollene har gått her.
Vi ser fotspor flere steder, men ikke noe troll. Noen steder er besatt med fargede lys, i ulike farger.
Fortsatt ikke noen troll, men så, plutselig, er de der.
De står der i en sving, samlet i en gruppe. Det er noen små troll med langt hår. Skikkelig søte er de. Vi skulle så gjerne ha stoppet for å studere dem nøyere, men med biler rett bak er det bare å skynde seg å ta et bilde før de forsvinner for oss.
Oppe på Spiraltoppen er det en kafeteria. Her er det en liten gruppe med troll i et hjørne, men det er ikke mulig å kjøpe med seg et lite troll som suvenir. Ganske dumt, egentlig. Det hadde jo vært fint om ungene kunne ha fått med seg hvert sitt troll.
En sjekk på Google i etterkant viser at de kan kjøpes blant annet på Husfliden i Drammen. Tenker jo at dette ikke er bra nok, det burde ha vært lagt til rette for salg her oppe. Det hadde også vært fint om det kunne være et par samlinger til i tunnelen på vei opp.
Fra Spiraltoppen er det flott utsikt. Vi ser helt hjem til oss til høyre på bildet.
Vi går et lite stykke innover. Grunnet et vondt ben hos bestefar, blir det ikke noen lang tur denne gangen.
Det legges opp til ulik typer trening langs veien, og her er det Tilia som tester musklene. Det er slett ikke sikkert at jeg hadde klart å sitte sånn! Vel, jeg kan vel være så ærlig å se at jeg ikke hadde klart det!
På bakken finner vi et tegn på at etter sommeren, kommer høsten, men det er leeeengge til.
Etter en liten tur her oppe, går turen til Gulskogen gård. Her er det en vakker park. Der er det vakre lindetrær som i disse dager sender ut den deiligste duft.
Det er blomstene som sprer denne duften.
Her er det også en labyrint. Dette er Norges eneste bevarte labyrint av lindetrær.
For et bladverk! Så grønt! Så vakkert!
Tror nok jeg er den som setter størst pris på akkurat dette!
Det skal være påfugler i parken, og å se dem ville være langt mer spennende for ungene enn det de grønne bladverket er. Vi prøver å finne dem, men ser dem dessverre ikke. Hører dem ikke, heller. Jeg spør en av dem som jobber her, og hun sier hun har sett en denne dagen, men nå er den ikke å se. Dessverre.
Jeg må ta med et bilde av hovedhuset på Gulskogen gård. Hovedbygningen ble bygd i 1806.
Gården het egentlig Søndre Skogen. Men etter at gården ble malt gul, ble den bare kalt Gulskogen. Det har også blitt navnet på hele bydelen.
Neste gang ungene er på besøk, satser vi på litt finere vær og badetur til Nerdammen! Det er fint med en tur til Drammen, men en tur i skogen og til Nerdammen er bare helt topp.
Det er meg, det!
Hver eneste gang jeg prøver meg på fiske, skjer det- snøret tukler seg sammen til en skikkelig krusedull. Trond må da kutte snøret og feste på kroken en gang til.
Like blid, viser ikke at han er oppgitt, men det blir til at jeg helst blir den som ser på når han fisker.
Slik er det denne dagen også. Godt utstyrt med fiskehatter og fiskestang begir vi oss til den første fiskeplassen.
Trond setter mark på kroken, og tar det første kastet.
Han venter ikke lenge før han kjenner det er noe stort på kroken. Det er en flott ørret, nesten den største vi noengang har fått.
Skikkelig fin er den!
Trond dreper den med knyttneveslag mot hodet.
Skulle jeg ha gjort det, hadde fisken overlevd – den hadde vridd seg ut av hendene på meg før jeg i det hele tatt hadde knyttet neven.
Mens Trond prøver et kast til, sløyer jeg fisken. Det fikser jeg! Det blir kanskje litt tarmslyng i den åpne buken mens jeg holder på, men en krusedull på tarmen, det gjør ikke noe.
Det blir ikke noe nytt napp her, så vi drar videre til neste fiskeplass.
Vilt og vakkert.
Her venter storfisken på oss. Trond skal snart få den desidert største fisken han noensinne har fått her nede, men det vet han ikke.
Han gjør et kast, og det tar ikke lang tid før fisken lar seg friste av snadderet på kroken. Sluken går under, og Trond sveiver inn. På slutten må ham hjelpe til ved å ta tak i snøret og dra fisken på land.
En skikkelig rugg. Så gøy’
Han prøver ett kast til, men ikke noe napp denne gangen. Han gir meg stanga, han tar kastet for meg. Nå må det vel gå bra! Men fru Tukletilsnøre klarer det igjen…,
Vi tar oss ned til den siste fiskeplassen, og også her blir det napp på første kast. Denne er litt mindre enn de to første.
Vel tilbake på hytta kan vi glede oss over tre flotte ørret. Den største veier 495 gram etter at alle innvoller er fjernet.
Dagens middag er som følger:
grillet ørret, ovnsstekte poteter og kokt ny kål. Det smaker veldig godt!
Siste dag på jobben – hele sommeren ligger foran deg
Mange dager, dager du kan fylle med unike opplevelser
Gå barbent i gresset, plukke de vakreste buketter
Spise markjordbær, bade, lese, kose deg….
I går fikk jeg en slik følelse selv om jeg ikke jobber lenger. Trond jobber fortsatt, og jeg fikk den vel på vegne av ham. Dette er første sommeren på mange år som vi ikke har noen spesielle planer. Vi hadde tenkt oss til Finnmark med bil, men vi venter med det til han også går av. Da kan vi nemlig dra når som helst.
Nei, i år har vi bestilt tur til sydligere strøket to uker i september/oktober, så nå i sommer kan vi bare nyte de mange dagene som ligger foran oss hjemme eller på hytta. Vi skal ha venner på besøk, og vi skal dra på besøk. Vi skal dra på tur med telt og hengekøyer, vi skal fiske og bade. Rett og slett gjøre akkurat det vi har lyst til, når som helst.
Trond hadde altså sin siste dag før ferien i går, og jeg var var på sommeravslutning på skolen der jeg jobbet. Alltid koselig å treffe tidligere kollegaer igjen. Etter fire år hjemme er det ikke mange elever som kjenner meg igjen, men noen gjør det. «Hei, var ikke du rektor her før?»
Det er koselig å bli gjenkjent, og det er ekstra koselig å få en god klem av tidligere elever – og kollegaer. En blomsterbukett fikk jeg også- av hun som var min sekretær. Satte stor pris på det!
Vi dro til hytta rett etter avslutningene, og vi kunne ikke ha fått en bedre start på ferien. Knallvær!
Kveldsstemning
mer kveldsstemning
og enda mer kveldsstemning!
Det var fint også i natt, våknet i halv firetiden og tok dette bildet av soloppgangen bak trærne.
I dag var det varslet regn, og regne, det gjør det. Lett regn mesteparten av dagen, og så kommer sola tilbake. Sol hele neste uke! Nydelig!
Med dette ønsker jeg en god sommer til alle mine lesere!
Sist fredag var det noen som koste seg på Knabben med godt drikke og grillmat. Det må sikkert ha vært en flott opplevelse! Jeg har selv gjort det. Husker spesielt engang for mange år siden da vi inviterte et vennepar på tur. Jeg hadde laget kyllingsalat, og denne sammen med pariserloff, smør og rødvin fikk plass i sekken. I tillegg hadde jeg med duk, rødvinsglass, papptallerkener og bestikk. En opplevelse vi ser tilbake på med stor glede! Masser av gode minner om den turen!
Knabben skal være et turmål og et sted der man kan kose seg, alene eller sammen med venner.
Vi er mange som er svært glad i dette stedet, stedet med den fantastiske utsikten.
Stort sett er folk veldig flinke til å ta med seg søppelet sitt. Jeg har flere ganger kommet opp etter at hele skoleklasser har vært der, og det er ikke en eneste søppelbit å se. Men slik var det ikke lørdag morgen.
Det var rett nok ikke noe søppel som lå utover, men en stor plastsekk full av søppel var bundet fast til krakken der oppe. Jeg så sekken, men lot den ligge. Det kunne jo være at den rett og slett var gjenglemt og at de ansvarlige ville komme opp og hente den.
Søndag lå den fortsatt der, og jeg skjønte at ingen ville hente den. Tenkte at det egentlig ikke var mitt ansvar, at kanskje noen andre ville ta den med ned.
Så kom mandagen, og nå så jeg det var gått hull på sekken. Jeg så for meg at jeg neste gang ville finne søppel over alt, at dyr hadde sprede det utover. Jeg tok derfor tak i sekken, knøt den sammen øverst, og tok den med meg nedover.
Vel hjemme tok jeg gå meg hansker, og sorterte søppelet. Her var det blant annet plastemballasje til grillribbe, røykpakker, sneiper, ølbokser, glassflasker og plastflasker.
Jeg vil tross alt sende en takk til dem som var der denne fredagen for at de samlet alt søppelet i en pose. Jeg kan også fortelle at Røde kors fikk 48 kroner for ølboksene og plastflaskene.
Jeg oppfordrer alle til å ta med seg sitt eget søppel og til å ta vare på den vakre naturen vi har.
Oppfordringen går også til alle hundeeiere- ta bæsjeposen med hjem!
Lag deg en god dag!
Ja, det er en veldig fin oppfordring. Tror vi alle kan gjøre noe selv for at vi skal få en god dag, eller i alle fall en bedre dag enn om vi ikke hadde gjort noe. Selv kan jeg i stor grad styre hverdagen min til det positive eller negative. Nesten alltid blir dagen fin, og det skyldes fysisk aktivitet. En dag uten fysisk aktivitet er ikke en god dag for meg – da får jeg en form for æsjefølelse.
Dagen min starter denne gangen med skikkelig dårlig vær, det regner i bøtter og spann. Etter frokost avtar regnet, sola titter frem, og jeg tar jeg på meg treningstøyet. Knabben neste!
Men jeg har ikke en gang kommet halvveis før sola er borte, og regnet tilbake. Jeg søker ly under en stort grantre, og står der til den verste skura er over. Det er veldig vått i stien i dag, det er nesten som om jeg går i en bekk.
Jeg blir stående å se på treet ved siden av der jeg søkte ly. Det er ganske så dødt, og nederst er det en sokk av mose og bark. Resten av stammen er barkfri, og det er et rart mønster i treet.
Tror det må være larver som har laget ganger i treet. Det er dekorativt, da!
På en gren er det lav, vanlig papirlav, sier appen Seek. Dekorativ den også! Det er så mange fascinerende detaljer i naturen, det gjelder bare å bruke øynene!
Etter turen til Knabben slapper jeg av hjemme et par timer.
Sola kommer tilbake igjen, og nå har den bestemt seg for å bli resten av dagen! Jeg tar plantene frem igjen, og slår meg ned på terrassen med strikketøy og kaffe.
Etter middag er jeg klar for dagens andre tur. Kan jo ikke sitte inne i dette fine været!
Jeg vil nå sette kursen mot elva, og på min vei er jeg stedvis omgitt av de deiligste dufter.
Duftsjasmin er hvit og delikat, og sender ut den deiligst duft.
Det gjør også denne rosebusken, rosa rugosa.
Nede ved spinneriet, eller rettere sagt det som var spinneriet, er det en liten bekk. Vanligvis er det en liten bekk, men nå er den kjempesvær. Den høres godt der den fosser nedover berget.
På den andre siden av riksveien kommer jeg til utløpet, der den renner ut i Drammenselva.
Og så er jeg nede ved elva, vakre Drammenselva. Skal si jeg er heldig som har slikt turterreng i mitt nærmiljø. Knabben ovenfor blokka, elva nedenfor.
Jeg kan nå gå videre langs elva, men det er blitt sent på ettermiddagen, og jeg går derfor hjemover.
Jordene langs veien har tatt på seg sin vakreste grønnfarge.
Killingrudalléen er også kledd i sin grønne drakt. Lindetrærne er store og flotte, og jeg koser meg der jeg går, Unter den Linden.
De nye skuddene har en lysere grønnfarge, og de vokser ut fra den tykke stammen.
Nesten hjemme igjen nå, og jeg må bare ta med et bilde av denne vakre planten. Den ligner på hundekjeks, men det er ikke det. Jeg vet ikke hva den heter, vet bare at den hører fil skjermplantefamilien.
Etter seks kilometer er jeg hjemme igjen, en fin ettermiddagstur i vakre omgivelser. Og jeg, jeg har laget meg en kjempefin dag, både i regn og i sol.
Regndråper som slår mot vindusbrettet. Det er det siste jeg hører når jeg legger meg, det jeg hører hvis jeg våkner om natta, og det første jeg hører når jeg står opp. 12 grader ute, heldigvis 23 inne.
Etter en hekt fantastisk mai med sol og høye temperaturer, kom juni med regnet. Regn hver dag, noen ganger nesten hele dagen, andre ganger deler av dagen. Men altså regn. En dag også en skikkelig haglskur.
Skogbrannfaren er over. Bøndene har fått sitt -kornet trives, det samme gjelder for grønnsakene. Men det holder nå, for en stund i alle fall. Selv tenker jeg på soppen, det kommer til å bli mye sopp i år, men også den har vel fått nok regn.
En tur ute i lett sildrende regn, tyve varmegrader, det er bare deilig, det, men ikke slik det er nå! Det er ikke særlig fristende å gå ut når det er så kaldt og når regnet slår i bakken så søla spruter. Nei, da må jeg finne på noe som muntrer meg opp inne.
Levende lys. Helst mange av dem. På bordet har jeg alltid et lysfat, men det er ikke så ofte jeg tenner lysene. I alle fall ikke på denne tiden, men i dag gjør jeg det.
Lysholdere jeg har kjøpt forskjellige steder, innenlands og utenlands, satt sammen på et speilfat. Lysholdere med gode minner, lysholdere som sammen utgjør en vakker dekorasjon.
En kopp kaffe hjelper også på humøret. En kopp kaffe en tidlig morgenstund, det er helt stille i leiligheten, det eneste jeg hører er regnet som slår mot vinduet.
Kunne ha sittet ute med min kaffekopp nå, men ikke i dag.
Plantene er stuet sammen under tak – de ville ha druknet ellers. Nei, dette er ikke den sommeren jeg hadde gledet meg til. Jeg vet det ikke er slik overalt, og jeg er glad for at det er fint vær i andre deler av landet. Skulle bare ønske sola jaget regnet vekk her også.
Men nå må jeg slutte å klage. Tror jeg lager meg en kopp kaffe til, jeg! Og jeg gjør som Mette pleier å si- jeg skal lage meg en god dag! Håper du også får en god dag der du er! Hvis ikke, lag deg en en god dag, du også!
Jeg synes alt kommer så tidlig i år, jeg! Men kanskje er ikke det så rart siden sommeren kom i mai, en sommer med høyde temperaturer og nydelig vær.
I dag har jeg plukket en sommerbukett, bestående av prestekrager, blåknapp, ryllik og blåklokker. Prestekragene kom i mai allerede, blåklokkene og blåknapp har jeg sett først i dag.
På min vei hjem fra trening, fant jeg også markjordbær, spiste en håndfull.
Men noe som virkelig overrasket meg, var noe jeg fant for tre dager siden – de første kantarellene!
Da jeg var liten, kom soppen i september. Husker moren min omtalte den måneden som sopptember. Så kom de første kantarellene i august, og senere i juli. Men i starten av juni? Det er tidlig, det!
Vi har hatt en del regn i juni så langt, og temperaturen har vært ganske lav sammenlignet med hva som er vanlig. Jeg tenker vi snart har hatt nok regn for en stund, regn som sikrer gode avlinger både for bønder og sopplukkere. Nå er jeg klar for å nyte en deilig sommer! Måtte værgudene være enige med meg!
