Påskeferie på hytta, det har vi hatt snart i tretti år. Overtok denne hytta i 1996. Sol, skyer, kaldt, mildt, og snø. Alltid snø. Men i år er det bart, ikke så mye som en snøflekk på tomta vår. I skyggeliene er det fortsatt litt snø, men ikke nok til at vi kan gå på ski. Like greit for meg som elsker våren! Så hva gjør vi da denne påsken på hytta?
Vi koster hellene og fjerner alt tørt gress.
Vi klargjør bålpanneplassen. Heller kostes her også, og gresset rakes. Vi setter bålpanne og stoler på plass.
Ute er det også påske når de gule påskeliljene kommer på plass.
I år er påsken helt snøfri, og det har jeg knapt opplevd før. Utenfor hytta står hvitveisen i blomst, og jeg må selvsagt plukke en bukett selv om det bare er pollenbærerne som er gule.
Påske er også familie, men mine kommer først i påskehelgen. Gleder meg til det!
Påske og sol, det hører sammen! Vanligvis også ski, med solo og kvikklunsj. Slik er det ikke i år. I år er det snøfritt og vårlig, men sola nyter vi uansett. Det er det også flere som gjør.
Her ligger en hoggorm og koser seg i gresset. Hoggormen er Nord-Europas eneste giftslange. I Norge lever den nordover til Nordland.
Vanlig lengde er mellom 50 og 70 cm, men den kan bli opptil 90 cm lang. Hunnen er større enn hannen. Oversiden varierer fra lys grålig, til brunlig og helt svart. Den har et mørkt siksakbånd langs ryggen, og det kan lett ses når ormen har en lys farge. Det er ikke lett å se det når hoggormen er svart som på bildene nedenfor.
Hoggormen lever gjerne i jordhuler eller steinrøyser, og den kommer frem for å sole seg.
Den jakter helst på varme dager. Voksne ormer lever av mindre virveldyr som mus, fugl, firfisler, og padder, og disse blir drept momentant med hogg av ormens gifttenner.
I Norge ligger de i dvale om vinteren, og svært mange kan ligge sammen. Faktisk kan så mange som hundre hoggormer ligge sammen i dvale. Hoggormen kommer ut fra dvalen i februar eller mars, og de parer seg kort tid etter. I august – september får hunnen 5-20 unger, og de må klare seg selv fra første stund.
Ja, her lærte jeg en del nytt om hoggormen. Jeg trodde blant annet at den fikk unger om våren. Jeg visste heller ikke at hunnen var større enn hannen- det pleier jo å være motsatt. Kanskje du også lærte noe nytt nå?
Klokka er elleve når jeg møter Liv Unni ved Nedre Eiker kirke. Det er ikke varmt akkurat, men det er varslet høyere temperatur utover dagen. Jeg kjenner at jeg egentlig kunne ha hatt på meg vanter, men når vi begynner å gå, blir vi varme, tenker jeg.
Vi tar broa som fører oss til den andre siden av elva, og nå har vi en fin tur elvelangs foran oss. Det er mange ulike trær langs elva, blant annet selje. Selja gleder meg allerede i starten av mars med sine vakre gåsunger. Gåsungene er det fortsatt, noen er fortsatt grå, mens andre har fått en grønngul farge. Vakre er de uansett!
Langs elva er det også or, og med or kommer orekongler. Små og dekorative.
Etter å ha gått noen hundre meter langs elva, kommer vi til den gamle Mjøndalsbroa. Alltid et yndet fotoobjekt for meg. Denne gangen også med Liv Unni og Anka.
Jeg liker også trappa som går fra gangveien og opp på broa. Her skal jeg si det går det rundt og rundt!
Men vi skal ikke opp på broa, vi skal fortsette, og planen er å ta en lunsj i Hokksund. Nå følger en liten strekning der vi går langs bilveien, her er det mye støy, men snart går vi ned mot elva igjen. Helt herlig med vann og vakker fuglesang.
Her er det også grønne skudd på trærne. Det er vår!
Hvitveis er det også mye av.
Tepper av hvitveis.
Langs elva er det mange steder benker der man kan ta en rast. Det er ikke noe vi har behov for i dag, men jeg ber Liv Unni sette seg bare for å få litt farge i bildet!
Snart møter vi en hyggelig mann som raker løv og og kongler vekk fra gresset. Vi liker å snakke med folk, og vi slår av en prat. Mannen heter Svein Lien, og han gjør en innsats her for at det skal bli triveligere langs elva. Han er tilknyttet Losmoen Velforening, og vi tenker det er flott at enkeltpersoner stiller opp for andre på denne måten. Vi merker stor forskjell på der det er raket og der det ikke er raket. Så tusen takk til deg, Svein Lien!
Svein forteller at de har kjøpt inn nye benker, og at dette er et populært samlingssted. Nå gjelder det bare at folk behandler møblene pent, tenker vi, og at folk rydder opp etter seg.
En helt ny grill er også klar til bruk. Så flott!
Vi tar farvel med Svein og snart er vi i Hokksund. Omtrent ni kilometer er tilbakelagt, og det er tid for lunsj. Vi koser oss med baguette, og selvfølgelig begynner jeg å spise før jeg får tatt bildet. Den er kjempegod! Her treffer vi også moren til svigerdatteren min, og det blir nok en hyggelig prat.
I tillegg til baguette blir det også kaffe og is før vi starter på hjemveien. Samme vei tilbake.
Mens vi har inntatt lunsj, har sola kommet, og nå er det mye varmere. Det er ikke lenger snakk om savne vanter!
Langs elva er det flere steder svaner og ender, og det er også måker og grågås. Her er det herr og fru Svane som tar seg en svømmetur.
Vi går ut på øya, liker å være så nær vannet som mulig, og et sted har vi en øy også på den andre siden. Mellom øyene er vannet svært grunt.
Jeg mener å ha lest at det har vært planer om å lage en bro her, men at dette ikke ble noe av på grunn av dyrelivet på øya på den andre siden. Med en bro vil det nok bli mye trafikk der, folk vil bruke øya både til gåturer og til telting, tenker jeg.
Snart er vi kommet til enden av øya og går over til fastlandet igjen.
Langs elva er det flotte bjørketrær, og jeg måtte selvsagt stikke hodet frem mellom to av dem.
Båter er det flere av, og vi tenker det ville være veldig fint å ta en tur ut på elva, med en fiskestang eller to.
Etter å ha vært ute i litt over fire timer, kommer vi til Mjøndalen igjen. På den andre siden av elva ligger blokkene på Sandstranda, og de speiles så vakkert i vannet.
Vi ser at det er lite vann, og trodde at dette skyldtes lite nedbør. Vi nevnte dette for Svein Lien, og han sa at den lave vannstanden skyldtes flo og fjære. Dette hadde vi aldri hørt om før, trodde det var flo og fjære bare ved havet, vi! Men det stemmer nok det Svein fortalte oss, en venn av meg, Thore, forteller det samme. Han sier det er inntil 10 cm forskjell på Steinberg ved flo og fjære. Han forteller videre at det ved fjære ofte renner 20 000 liter vann per sekund mer i elva enn når det er flo.
Det ble en lang tur i dag, rundt atten kilometer, men det var ganske flatt hele veien, få stigninger å bryne seg på. En fin tur var det, og vi tar den gjerne igjen!
Da er vi i gang igjen, og det er mye som skal gjøres nå på våren. Vi har to hagegrupper i sameiet vårt, og på min gruppe er vi fem aktive damer.
Det første vi gjør, er å kjøpe påskeliljer og vårlyng til urnene ved inngangene.
Vi har på fellesområdet flere store blomsterkasser, og her trengs det en aldri så liten opprensking. Vi har valgt å klippe ned standene på våren i stedet for på høsten.
Så fint blir det etterpå! Som du ser, spirer det både her og der.
Her er det den hvite floksen som har kommet opp.
I tillegg til de lange, rektangulære blomsterkassene har vi også en stor kasse midt på området. Her er det mye rhododendron, og den vil snart stå i blomst. I fjor var det noen av buskene som blomstret to ganger!
Det er også plantet gress her, og gresstuene må vi skjære ned om våren.
I det store bedet setter vi løk om høsten. Nå er det tulipaner og påskeliljer på vei både her og der.
Foran blokka har vi et bed med buskmure og rosespirea i front, eføy og magnolia i bakkant.
Så, som du ser, er det nok å gjøre for dem som er hageinteressert! Fint for oss som ikke lenger har egen hage etter at vi flyttet i leilighet. Heldigvis har vi også vår egen store terrasse. Her skal jeg plante sommerblomster, men det må jeg vente litt med. Gleder meg!
Her kommer jeg med en liten oppdatering på chilien og paprikaen min. Frø ble lagt i jorda i starten av februar, og hva har skjedd nå?
Jeg har to potter med chili, og de trives godt. Lurer på hvor store plantene blir? Når kommer blomstene? Vel, det er bare å vente.
Her er paprikaen! Den trives visst godt den også! Blir spennende å følge den!
Jeg har også noen prosjekter på terrassen. Hva skjer der, mon tro? I urnene mine?
I denne urna satte jeg i oktober løk av krokus og tulipaner. De har stått ute hele tiden. Noen krokus kom allerede desember, men disse har ikke klart seg. Det var bare å dra dem opp. Fortsatt er det ikke antydning til blomstring her, verken for tulipaner eller krokus.
I denne urna satte jeg løk av tulipaner og påskeliljer. Tulipanene har kommet opp, påskeliljeløkene ligger nede i jorda et sted.
Jeg har satt løk i urner også tidligere år, kanskje fem ganger totalt. Noen ganger lykkes jeg, andre ganger blir det ikke noe utav det i det hele tatt. Men det er like spennende hver gang! Nå får jeg bare vente og se…
I morgen skal jeg jobbe på fellesområdet vårt. Gleder meg til å se hvordan det går d3r!
Det er søndag, og ungene våkner tidlig. De skal nemlig på tur med Aisha! De kom i går, og gleden var stor da vi rakk en tur med Aisha før det var innetid.
Det var første gang de fikk treffe henne, og gleden var stor da de skjønte at hun kunne være med på tur dagen etter også. Vi avtalte at vi skulle hente hjemme klokka elleve.
Tidlig oppe, altså, og tiden mot klokka elleve går sakte, veldig sakte. «Skal vi hente Asia snart?» hører vi mange ganger denne formiddagen.
Endelig er klokken elleve, og vi henter Aisha. Vi tar lysløypa bortover, og snart starter vi på stien opp til Knabben. Det går jevnt oppover, og i dag hører vi ikke en eneste klage. Det er tydelig at Aisha er en stor motivasjonsfaktor.
Vi tar en bitte liten stopp for å se på den store steinen som ligger ved stien.
Leon ringer mamma og pappa på FaceTime, og da må Tilia også være med. Det er så fint å se dem sitte sånn, tett inntil hverandre.
Turen går videre over blankskurte berg før vi igjen skal inn på sti i skogen.
Nå begynner de bratteste partiene.
Noen steder bruker vi tau. Lettere å komme opp når vi har et tau å ta tak i.
Her er det også godt å ha et tau.
Både Leon og Tilia klarer seg uten tau opp den siste utfordrende skrenten.
Når vi nærmer oss toppen, løper de oppover, og plutselig er vi oppe! Godt både for ungene, oss og Aisha, tenker jeg! Det er mange her i dag, så vi går litt innover slik at vi finner et sted der vi kan være for oss selv.
Trond setter opp hengekøyene, og de er populære! Alltid en suksess å ha dem i sekken!
Det er for tiden stor skogbrannfare, og det blir derfor ikke noe bål på oss i dag. Men pølser blir det allikevel. Pølser på termos!
Det smaker godt!
Tilia vil ta seg en tur med Aisha, og må ta på seg skoene. Ikke helt lett det når man ligger i en hengekøye!
En liten tur rundt på Knabben.
Så en kosestund før vi skal gå nedover igjen.
Jeg prøver alltid å lære ungene noe nytt når vi er på tur, ting de ikke nødvendigvis lærer på skolen. Det kan dreie seg om ulike kongler, navn på blomster og trær. Noe må repeteres, og i dag gjelder det for hestehoven, blåveisen og hvitveisen. Tystbast ser vi også, jeg regner ikke med at de husker dette navnet, men det er uansett greit å vite at den er giftig.
Nå er vi snart hjemme igjen!
Så er det tid for å ta farvel med Aisha for denne gang. Tusen takk til Leon og Tilia for at dere ble med på tur, en kjempefin tur! Håper vi snart kan gå tur med Aisha igjen!
Formiddagen gikk med til vedhogst, ettermiddagen til vinduspuss og vask av halve hytta. Må jo ha det rent til påske!
Nå sitter vi i solveggen. Det er helt vindstille, sola skinner fra blå himmel. Nydelig!
Vi koser oss med noe godt i glassene og nyter en tidlig fredagskveld. Drar hjem i morgen, skal ha barnebarna på overnatting. Gleder oss til det! Håper også du har en fin fredagskveld!
