Tror du det begynte å snø i dag?
Det var jo det nydelige været i går!
Jeg våkner til skyet vær, står opp tidlig og koser meg frokost og kaffe.
I halv ti-tiden kommer de første snøfillene, og da er også vannet på ovnen blitt varmt. Frem med bøtte, klut, grønnsåpe og Zalo. Og gardintrapp!
Med snøvær ute passer det helt ypperlig med en aldri så liten rundvask inne!
Jeg vasker vegger, takstokker og det jeg når av taket.
Hvitt tak er jo ganske fint når det er nymalt, men etter hvert antar det en litt annen farge. En litt mørkere nyanse…
Helt hvitt blir det ikke selv om jeg vasker det, men alt av spindelvev blir i alle fall fjernet.
Etter tak og vegger, er det vinduene som skal tas. Det blir nok bare innvendig i dag.
Etter fire timer er jeg ferdig med stue og kjøkken. Kjøkkenskap må jeg ta senere. Det samme med resten av hytta. Det blir senere i dag, i morgen og kanskje også vil litt neste gang vi drar hit. Nå skal jeg ta en pause og bare sitte og nyte lukten av en ren hytte!
Endelig tilbake -på hytta!
Både påsken og vinterferien var preget av dårlig vær, og helgene etter påske har jeg vært opptatt med aktiviteter som vanskeliggjorde en hyttetur. Det var jeg også denne helgen, men så kom mandagen med finvær….
Det er strålende solskinn og seks varmegrader når jeg kommer opp til hytta. Jeg er skikkelig spent – hvor mye av snøen er borte?
I påsken var det rundt en meter snø her, nå har mye smeltet. Det er snøfritt rundt hytta, og i terrenget tipper jeg det er rundt 40 cm. I solhelligene er det snøfritt.
Inne er det fire grader, så her er det bare å sette i gang fyringen.
Det tar ikke lang tid før den røde streken beveger seg oppover. Det går mye fortere nå enn om vinteren!
Det neste som må gjøres, er å hente vann. Tre bøtter henter jeg, og den ene tømmer jeg i kjelen over ovnen. Da blir det varmt vann etter hvert!
Jeg skal ta frem bålpanna, og da må jeg ha bjørkeved. Den ligger under snøen…
Jeg ser plata som ligger over veden, og jeg tar vekk noe av snøen som ligger foran stabelen. Veden må tørke før jeg kan bruke den, men dette går fortere når jeg tar vekk snøen som ligger rundt den. Jeg tar litt nå, fortsetter i morgen. Dette vil sørge for tørr bjørkeved til neste gang vi kommer opp.
Jeg henter bålpanna, den er tung, men jeg får sett den opp, og nå må jeg altså ha tørr bjørkeved. Bjørk skaper ikke gnister, det er derfor jeg bruker den til bålpanna.
Men broren min har ved ute, ved som er tørr, og der er det også noe bjørk…
Problemet løst!
Jeg tar frem også noe av hagemøblene, og så er jeg klar,
Klar for å nyte en god kopp kaffe i vårsola. En ren nytelse!
Jeg sitter her en times tid, og så er det tid for dagens tur. Kan jo ikke sitte her hele dagen!
Jeg vil gå til Ivarsbu, og går først ned til demningen. Vannet glitrer så fint i sola.
Det er relativt stor vannføring her, det renner jevnt over kanten av demningen, og like nedenfor er det en gren som klamrer seg fast. Den vil nok ikke føres videre ned i fossen, foretrekker å ligge her i sola. Skjønner den godt, jeg!
Det ligger fortsatt is på vannet, den er smeltet bare her ved utløpet. Tror nok jeg skal ta stien bortover, å gå over vannet nå, ville være forbundet med en stor risiko for en ufrivillig svømmetur.
Det er fortsatt snø på stien.
Jeg vet det kan være litt farlig å gå her på denne tiden, steiner kan løsne og falle ned på stien. Men jeg har gått her i alle år, og det har aldri skjedd mens jeg har gått her.
Dette er en av mine yndlingsstier. Det er så vakkert her, langs vannet, og enda vakrere blir det når isen er borte.
Jeg ser etter hoggorm. Den pleier kose seg på steinene bortover her, men i dag ser jeg ingen.
Det kommer heller ikke noe steinras. Men det som kan utgjøre en helt annen fare i dag, er isen.
Det er stedvis mye is og istapper som klamrer seg fast, og noe av det er også falt ned på stien.
Som her. Dette kan jo være like farlig som steinras! Best å følge med!
Jeg er snart fremme nå, og kommer meg heldigvis trygt bort til Ivarsbu.
Her er det fortsatt svært lav vannstand, og det kommer det vel til å være også en stund fremover.
Demningen er ikke ferdig, og arbeidet har måttet stanse midlertidig grunnet hekking hos noen fugler som holder til i området.
Vi får bare være tålmodige. Den blir fint når den blir ferdig!
Jeg går bortom den gamle hytta som ligger her. Hytte og hytte, kanskje det er riktigere å kalle det et lite uthus. Uansett, nesten falleferdig, men jeg liker den så utrolig godt. Dette er en hytte med sjel, det!
Nå kan jeg snu, og gå samme vei tilbake. Men jeg går jo så fint oppå snøen, og bestemmer meg for å ta skiløypa. Ingen fare for å få isblokker eller stein i hodet der!
Det er mye lengre denne veien, men det gjør ikke noe. Det er jo sol, sol og masse sol! Herlig!
Vel tilbake på hytta setter jeg meg bak hytta – med et glass øl. Må nyte utelivet nå- i morgen er det meldt litt snø.
Og så, selvsagt, tenner jeg opp i bålpanna.
Regner med at broren min unner meg dette og tilgir meg mitt besøk borti vedlageret hans!
Snart er blåtimen her, og en fantastisk utedag er over.
Det er så herlig å være her igjen!
Jeg har som regel alltid et strikketøy, og denne vinteren har jeg strikket flere votter.
Jeg bruker garnet Vams, og tover dem i vaskemaskinen etter at de er ferdig strikket.
Jeg bruker vottene selv om vinteren, de er gode og varme. I tillegg til eget bruk, kan jeg også glede andre med et par votter til bursdag, jul eller som vertinnegave.
Noen ganger strikker jeg også pannebånd som passer til.
Men hva er dette?
Jo, det er et sitteunderlag som er strikket av restegarnet. Herlig fargerikt, synes jeg!
Nå må jeg ta en tur til garnbutikken og kjøpe mer garn. Kunne tenke meg å strikke en generer til i garnet Silk mohair. Har strikket tre allerede……
Klokka er syv i dag når jeg går for å møte våren. Det er kjølig, 0 grader, men det er helt snøfritt!
Den siste uken har vi hatt sol og mange varmegrader, helt opp mot 20, og det har virkelig satt fart på våren!
Jeg går ikke langt før jeg ser noen helt skjønne vårtegn. Det er heggen som spretter. Herlige løvsprett!
Jeg går langs lysløypa, så glad og så lett! Borte er all is og snø- bare helt nydelig!
Langs lysløypa står blåveisen tett i tett. Om morgenen ser den litt slukøret ut.
Jeg pleier å si at jeg bor i Blåveisland. Det er nemlig den vårblomsten som dominerer her. Der jeg vokste opp, var det hvitveis som var den dominerende, blåveis var det svært lite av.
Blåveisen trives best på kalkrik grunn, og det er det her.
Må ta med et bilde jeg tok i går også, da! Midt på dagen, i strålende solskinn, står den der i all sin prakt.
På dagens tur ser jeg to hvitveis, må si at også denne også ser noe slukøret ut på denne tiden av døgnet.
Derfor tar jeg med også dette bildet. Disse plukket jeg for snart en uke siden. Det er det som er så fint med hvitveisen- den står så lenge når du setter den i en vase. Det gjør ikke blåveisen, ikke noen vits i å plukke den. Den gjør seg best der den står blant vissent løv.
Jeg går videre, med et øye på bakken. Her er det lupiner som er kommet opp, men de blomstrer ikke før i juni. Jeg pleier å plukke de blå, de egner seg godt i en vakker sommer bukett.
På samme måten som blåveisen kommer den i flere farger – blå, lilla, rosa og hvit.
Men gullstjerna, den er gul som hestehoven, og den blomstrer nå.
Det gjør også fiolen!
Det er så mange ulike typer av den- engfiol, skogsfiol, myrfiol, krattfiol, sandfiol…..
Jeg er ikke sikker på hvilken dette er. Skogfiol?
Men dette vet jeg hva er. Dette er tystbast! Den er vakker, den burde være lett å få øye på der den står blant løvtrærne, med sin flotte rosafarge. Den blomstrer på bar kvist, de grønne bladene kommer på slutten av blomstringen.
Du kan skimte blad på den som står i bakgrunnen.
Tystbasten er giftig. Derfor: Bare se, ikke røre!
Litt lenger opp mot Batteriet, finner jeg flere hegg med knopper.
Men den busken som har de vakreste knoppene, er rødhyllen.
Denne planten er til glede for sånne som meg, om våren altså, men den er vel til pest og en plage for mange. Akkurat som lupinene. Begge er uønsket da de sprer seg fort og tar plassen til andre arter.
Men bjørka, da, hvor langt har den kommet? Når spretter den?
Her er den jo! Jeg går forbi den på vei opp til Batteriet, men ser den når jeg er kommet ned igjen.
Når bjørka er sprettet, er det virkelig vår! Nå er det bare å vente på gjøken!
Jeg har ikke hørt gjøken ennå, men det er mye flott fuglesang i skogen nå, særlig om morgenen.
Jeg klarer ikke å skille dem fra hverandre, men kjøttmeisen kan jeg identifisere, og hører jeg noen skikkelig fine fugletraller, er det bokfink eller svarttrost.
Svarttrosten er så fin, synes jeg, helsvart med sitt gule nebb. Hannen altså, hunnen er litt mer brunaktig. Svarttrosten liker seg godt på bakken der den leter etter mat i det visne løvet. Når jeg kommer nærmere for å ta et bilde, flyr den opp i treet og blir sittende der til jeg går videre.
Gåsungene som har gledet meg siden februar, er nå på sitt siste. De grå myke gåsungene kan så vidt skimtes bak de gule pollenbærerne.
På baksiden av blokkene har vi plantet kirsebærtrær, og det skal bli spennende å følge dem. Kanskje de blomstrer ved neste møte våren-oppdatering?
Jeg stortrives med våren, min favorittårstid, og nå blir også gresset grønt igjen.
Noen sier vi har en lurevår, og jeg vet at det fortsatt kan komme snø.
For tolv dager siden fikk vi et nytt påfyll, 10 cm med snø som la seg over all blåveis og satte våren bittelitt på vent. Men heldigvis forsvant den fort igjen- etter to-tre dager var den borte.
Håper dette gir deg inspirasjon til å gå på jakt etter vårtegn.
Jeg storkoser meg, i alle fall, ute i skogen nå.
Men se her, dere, nå kommer varmen!
Vi har hatt en svært lang vinter, den startet med snø i oktober, og våren har vært kald, med lite sol.
Det er derfor veldig fint å se et værvarsel som dette!
Jeg omgir meg med vår også inne, gule blomster – det er vår for meg!
Nå ønsker jeg en fin og varm vår for oss alle!
Jeg er spent når jeg går bort til vinduet- hvordan ser det ut der ute?
I går var det snøfritt, i dag er alt dekket av et 10 cm tykt snøteppe. Hadde det i tillegg snødd nå også, ville jeg ha blitt skikkelig oppgitt, men sola skinner, og det er jo så vakkert! Blir jo i godt humør bare av det! Dessuten er det meldt flere varmegrader i helgen! Regner med at dette kun er en kort snøvisitt!
Jeg tar en kikk på terrassen, påskeliljene er godt pakket inn i snø. Regner med at de klarer seg. Det som er kjekt med terrasse, er at jeg bare kan fjerne all snøen, og så er den plutselig klar til bruk igjen!
Jeg tar på meg treningstøyet, på med brodder også for sikkerhets skyld. Med dette snølaget ser jeg ikke underlaget, og det er glatt noen steder selv om det meste var snøfritt.
Jeg går ut i Winter Wonderland. Jeg er den første som går her i dag. Akkurat det er noe som fascinerer meg, den urørte snøen.
Men snart ser jeg spor i snøen. Rådyr. Det er mange av dem her, like ved blokka. For et par dager siden så jeg to stykker på min morgentur til Knabben, i dag er jeg litt senere ute, men ser spor etter i alle fall fem dyr.
Svarttrosten så jeg først for noen dager siden, og den liker seg på bakken. Det rasler i gammelt, tørt løv når den er i nærheten. Ofte kommer jeg helt innpå den. I dag er det ikke noe tørt løv, det ligger vått og sammenpakket under snøen, og jeg verken ser eller hører noen svarttrost. Den lurer nok på hva alt dette hvite er og gleder seg til det er borte igjen.
Sola skinner så fint, og jeg må jo bare stoppe for å ta et bilde. Det er jo så vakkert!
Etter rundt førti minutter er jeg på toppen, det tar lenger tid i dag en det vanligvis gjør. Slik er det alltid ved nye snøfall og når jeg i stopper for å ta bilder!
Jeg ser at jeg ikke er først ute i dag. Et rådyr har vært her før meg. Det er ikke plaget av høydeskrekk, akkurat! Det er nemlig rett med utenfor kanten her
Vakkert.
Rådyret har gått helt utpå kanten her også.
Jeg ser heldigvis at sporene går innover i skogen igjen litt lenger borte.
Knabben i morgensol.
Jeg må være en time tidligere ute dersom jeg skal ha med meg soloppgangen, den er rundt halv syv.
Jeg skriver meg inn i boka, og starter hjemturen. Det er litt skummelt med islagte partier under snøen, men jeg vet omtrent hvor de er. Etter en halv times tid er jeg trygt hjemme igjen.
Jeg som elsker våren og ikke er glad i snøen, må jo innrømme at Winter Wonderland er vakker!
Ja, da er tur nummer 100 i boks.
Det er nok flere som synes jeg er sprø, at det er helt meningsløst å gå opp til Knabben hver dag, ofte to ganger om dagen også. Men det synes ikke jeg! Jeg har fire ulike alternativer på rutene mine, ja det er flere også, men fire som egner seg best dersom jeg starter hjemmefra.
På tur nummer 100 velger jeg den mest utfordrende. Først går turen over flabergene. Noen sier også svaberg da det har vært hav her tidligere.
det er blankskurte berg, skikkelig fine. Det er mange av dem oppi skogen her.
Det er flere svære steiner her også, denne heter Kavaleristeinen.
Flate steiner er det også mange av, de er nesten som heller.
Det er ikke helt lett å finne stien jeg skal gå, den går til venstre for hovedløypa. Jeg roter litt, går for langt til venstre, må klatre litt oppover, men ser så stien litt lenger opp. Det er det blå tauet som forteller meg hvor den er.
Det er to steder der det er tau på denne stien. Her hadde det være vanskelig å komme opp uten tauet.
Dette er som sagt en utfordrende rute. I dag er det også ganske vått oppover her, dette grunnet snøsmelting. Tror nok det er smartest å vente å gå her til all snø er borte.
Bratt, og smalt noen steder.
På høyre side går det omtrent rett ned, mange meter. Best å ikke falle ned her, nei!
Jeg går videre oppover, og er snart på enden av Vesleknabben. Flott utsikt over Drammen og fjorden.
Jeg kommer til et parti det det fortsatt ligger snø. Det er skare her, fin å gå på.
Jeg er nå på Vesleknabben, går over ryggen på den, og etter et par stigninger til, er jeg oppe på selve Knabben.
Ny flott postkasse!
Også her er fjellet blankskurt, og utenfor kanten går det rett ned. Best å holde seg godt innenfor!
Jeg liker altså denne ruten aller best, men det er kanskje smart å være to når man går her. Dette var tur nummer 100, jeg hadde satt som mål å komme opp i 150 i år. Nå har jeg justert målet, og har valgt et skikkelig dristig mål:
Terrassen vår er noe av det fineste ved hele leiligheten. 26 kvadratmeter, halvparten under tak
Her har jeg blomster og tomater i sommerhalvåret, men den fineste tiden på terrassen er i mars, april, mai, august og september. Dessverre har vi hatt en veldig kald vår, og det har ikke vært særlig fristende å sette seg ut.
Men i kveld, etter en tur til Knabben, ble terrassen innviet.
Med ullgenser, skinn og pledd.
Det er bare fire grader når vi setter oss ut. Varmelampen må være på, det er et must på en kveld som denne. Har ikke sjekket strømprisen denne kvelden, men det er verdt det, nesten uansett pris.
En flaske rødvin hører også med, selv om det er midt i uka. Trond jobber ikke onsdager, så det går fint. Da ligger alt til rette for en fin kveld!
I starten, rundt klokka sju, er det ganske så lyst.
Men etterhvert senker mørket seg, og det er da det blir så fint. Det er akkurat som om mørket pakker oss inn, og stearinlys i lyktene kommer til sin rett.
Ferieminner strømmer på, en lyslykt i keramikk fra Kreta,
og to små lysholdere fra Tyrkia.
Ferieminner strømmer på, og vi gleder oss til ny tur til Marmaris i september.Men først skal vi nyte resten av våren og en deilig sommer.
Etter to timer trekker vi inn igjen. Temperaturen er nå tre grader, vi kunne jo ha sittet litt lengre, men nyhetene på TV 2 er et greit alternativ. Det er jo litt kjølig, må innrømme det. Men terrassen er igjen innviet, en ny terrassesesong venter oss. Herlig!
Da er oppgjørets time kommet – hvordan går det med de målene jeg satte meg i starten av januar?
Målene var som følger:
Minst 15 000 skritt om dagen
Styrketrening 2 ganger per uke
150 turer til Knabben i løpet av året
Styrketrening gjelder kun for de ukene jeg er hjemme.
I påskeferien var vi på hytta, hele uka. Da ble det ikke noe styrketrening.
Det ble heller ikke 15 000 skritt hver dag. Tror dette blir lettere når jeg kan gå på beina. På hytta ble det trugeturer på snø.
Men det var tre uker før påskeferien.
Disse ukene trente jeg styrke to ganger i uka, gikk over 15 000 skritt hver dag, og jeg gikk 37 turer til Knabben.
Totalt er jeg nå oppe i 95 turer ved utgangen av mars.
Jeg ser at jeg ligger godt an mht antall Knabbenturer.
Alle mål skal være noe å strekke seg etter, og jeg endrer derfor målet for 2024.
Etter å ha tilbrakt nesten en uke på hytta med en meter snø, tåke, regn og snøvær, var det bare helt skjønt å komme hjem i går til sol og barmark. Snakker om kontraster!Klokka er halv åtte når jeg går ut på min morgentur. Sola skinner, det er en varmegrad, og plenen er rimlagt denne morgenen. Men snøen er borte! Jeg føler meg så lett og glad der jeg går inn i skogen, borte er både piggsko og brodder. Herlig!
Fuglene tar imot meg så fort jeg er inne i skogen, jeg ser kjøttmeis og blåmeis, jeg hører hakkespetten, og snart ser jeg seks skjærer som har et møte høyt oppe i et tre. Duene er også oppe denne morgenen. De ønsker meg velkommen med sine ho ho hohoho- lyder.
I kanten av lysløypa møtes jeg av blåveis. Jeg fant den første for over to uker siden, da måtte jeg lete etter den, men nå er de overalt. De fikk seg en kalddusj eller to grunnet påfyll av snø, men nå håper jeg snøen holder seg vekk for godt!
Langs lysløypa er det også masser av rakler. I mitt nærmiljø har vi både bjørk, or, hassel og eik som har rakler. Akkurat her er det bjørkerakler. De er vakre, men kanskje ikke så helt bra for meg som er allergisk mot bjørkepollen.
Men – jeg trosser allergien og tar et nærbilde.
Knopper skyter på flere trær, men jeg synes det er vanskelig å se hva slags trær det er så lenge jeg ikke ser bladene. Dette er virkelig knopper som skyter, som pilspisser!
Oppover mot Batteriet er det mye is om våren, men nå er den smeltet. Herlig!
Utsikten er fin i dag, ikke noe ødeleggende tåke denne morgenen. Jordene er fri for snø, og nå kan våronna snart starte.
Jeg så denne planten også sist gang. Ved hjelp av en planteapp har jeg kommet frem til at det er en storkenebb. Den har rosa små blomster om sommeren. Det er så mange ulike typer storkenebb, jeg vet ikke hvilken dette er.
Men dette er i alle fall rødhyll. Nå er det like før den blomstrer!
Jeg går hjemover igjen, på denne myke skogbunnen der jeg snart kan finne enda flere vårtegn. Langs denne stien kommer det snart marianøkleblom, og litt lenger opp også tystbast.
På fellesområdet er tulipanene på vei opp, og jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet vi har å gjøre her. Hagegruppa skal snart i aksjon, og det blir fint å følge med på alt som spirer og gror!
I urnene utenfor blokkene blomstrer påskeliljene.
Og terrassen min- den er klar!
En god vår til dere alle! Måtte vi få mye sol og varme nå!
