Skrevet 11.08.19
Trond, mannen min, hadde lenge mast om en tur til Galdhøpiggen og over Besseggen. Sommeren 2017 skulle i alle fall Besseggen bli virkelighet.
Vi dro hjemmefra siste torsdag i ferien, og tilbrakte den første natten i telt på Beitostølen. Det var kaldt. Vi hadde med bord og stoler, og hadde tenkt å kose oss ute med et glass rødvin før vi gikk til sengs. Det ble det ikke noe av. Etter å ha gått en liten tur i sentrum, gikk vi tilbake til teltet og rett i soveposene.
Hadde egentlig tenkt å gå en kortere tur dagen etter og så avslutte med Besseggen den siste dagen, men slik ble det ikke. Værmeldingen hadde endret seg, den lovet godt vær fredagen, varslet regn lørdagen, og da var det bare å sette kursen mot Gjendesheim.
Å kjøre oppover til Beitostølen var ganske kjedelig, men turen fra Beitostølen til Gjendesheim var virkelig flott. Naturopplevelsene kom på rekke og rad. Jeg hadde ikke studert kartet på forhånd, og var overrasket over hvor fort vi kom opp i fjellheimen.
Bildet ovenfor viser Gjende og deler av strekningen vi skulle gå.
Gjende er en innsjø som er lang og smal. Den har en smaragdgrønn farge, og det er fordi store mengder morenemasse føres ut i innsjøen. Gjende ligger 984 meter over havet.
Det går båt på innsjøen, og de fleste som går Besseggen, tar båten til Memurubu og går Besseggen tilbake til Gjendesheim. Gjendesheim er turisthytta som ligger like ved veien.
Turen over Beseggen er beregnet til å ta alt mellom seks og ni timer. Det er en stigning på nesten1000 høydemeter, så det er best at man er litt trent på forhånd. Videre gjelder det å være godt skodd og godt kledd. Vi valgte å gå i fjellstøvler, hadde på oss ullundertøy, en lett jakke og lette turbukser. Vi hadde med oss litt ekstra tøy, og jeg kjøpte en lue før vi begynte å gå. Det var lurt da det var kaldere enn hva jeg hadde trodd på forhånd.
Vi ankom Gjendesheim litt utpå dagen, og da var båten gått allerede. Vi spurte i butikken om det var det samme hvilken vei vi gikk, og vi fikk vite at det var like greit å gå begge veier.
Vi bestemte oss da for å gå fra Gjendesheim til Memurubu. Før vi startet, sjekket vi om det var plass til oss på Memurubu. Fikk positiv tilbakemelding på det og bestilte et dobbbeltrom med bad. Vi ble spurt om vi hadde med oss sovepose eller lakenpose, og det endte med at vi la to lakenposer i bestillingen. Tenkte det var best å ta med oss minst mulig.
Da var det bare å sette i gang. Det gikk jevnt oppover. Som alltid sa Trond at jeg måtte ta det med ro, men du vet… Dette resulterte i at jeg etter hvert peste som en blåsebelg, men vi la meter på meter bak oss. Jeg hadde aldri tidligere gått en tur med en stigning på nesten 1000 høydemeter, og visste vel egentlig ikke hva jeg bega meg ut på. Visste jo heller ikke akkurat hvor og hvordan denne eggen var, visste bare at den var ganske smal på det smaleste.
Det tok ikke lang tid før utsikten var fantastisk. Her har vi Gjende under oss, det er bratt, vakkert og vilt.
Jeg er jo veldig glad i blomster, og på vei oppover så jeg både storkenebb og svever. Jeg kom også over noen nydelige hvite blomster. Bildet nedenfor viser jåblom, og på bildet under jåblomen kan du se bleikmyrklegg. Begge disse blomstene var nye for meg.
Snart var det ikke noen flere blomster eller busker, bare gress, lav og fjell. Hele tiden var det lett og fint å gå. Men det er klart at det var krevende å gå oppover hele tiden.
Her var vi oppe på det jeg kalte ryggen. En fantastisk flott utsikt i alle retninger. Jeg begynte etter hvert å lure på hvor selve Besseggen var. Trodde den var på toppen, jeg! Men her var det jo ikke noe skummelt i det hele tatt, ikke smalt heller. Nei, den kom nok senere.
Snart endret landskapet seg, det ble villere, og jeg skjønte at vi begynte å nærme oss eggen. Fortsatt var jeg ganske så rolig, visste nemlig ikke hva som ventet.
Men så, plutselig skjønte jeg hvor eggen var. Det gikk også opp for meg at jeg skulle NED eggen, og da skjønte jeg også hvorfor de aller fleste gikk den andre veien, med start på Memurubu.
Jeg er ikke noen pyse, men dette torde jeg ikke. «Aldri i verden om jeg går ned der,» sa jeg til Trond. Så begynte jeg å tenke på alternativet. Det var å snu, å gå hele den lange veien tilbake. For et antiklimaks! Nei, jeg fikk bare ta utfordringen!
Vi har ikke så mange bilder av turen ned eggen. Hadde mer enn nok med bare å komme oss ned. Det var mange som var på vei opp, mens det var omtrent bare vi som skulle ned. Vi akte oss på rompa, fra stein til stein, og det var om å gjøre for meg å holde blikket på ryggen til Trond, ikke se til siden eller nedover.
Da jeg var kommet et godt stykke ned, snudde jeg meg for å se hvordan det ville være å gå opp i stedet for ned, og jeg ville nok så absolutt anbefale alle å gå opp eggen. Det er bedre å klatre opp enn å ake ned!
På bildet nedenfor er vi ferdig med den øverste delen – og klare for den siste delen av eggen. På dette stadiet var jeg blitt roligere, og jeg kunne faktisk nye den siste delen.
Men det var langt igjen. Det var på tide å ta en rast, og vi spiste matpakkene og koste oss med varm kaffe. Synd vi ikke hadde tatt med varm kakao- det hadde nok smakt enda bedre!
Vi begynte nå å merke at vi hadde gått i flere timer. Snart dukket blomstene opp igjen, og da skjønte vi at vi begynte å nærme oss Memurubu.
Ja, endelig kunne vi se hytta langt der nede. Helskjønt!
Da vi kom frem til Memurubu, kunne vi se at vi hadde klart turen på litt under seks timer. Det var bra!
Jeg var da så sliten at jeg bare satt på trappa mens Trond gikk inn for å få nøkkel til rommet vårt. Vi fant frem til rommet, og jeg gikk rett i dusjen. Det gjorde underverker. Aldri har en dusj gjort så godt! Det var som om jeg fikk tilbake alle krefter etter den dusjen.
Men hvor var håndklærne? Det var mange år siden jeg sist hadde bodd på turisthytte, og håndklær hadde vi ikke tatt med oss. Vel, da bruker man det man har, og det var toalettpapir!
Om kvelden spiste vi en deilig tre retters middag. Vi satt ved et langbord sammen med andre gjester, og det var fint å kunne sitte sammen og snakke om turer vi hadd gått -og om alt mulig annet.
Turen anbefales, men jeg råder dere sterkt til å ta båten til Memurubu og gå OPP eggen.
