Dette er hva jeg så da jeg kom tilbake fra min morgentur, og dette inviterte virkelig til en lengre tur. Null grader og sol på vei lovet godt.

I ellevetiden legger jeg i vei, med sekk på ryggen og truger festet til sekken.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Brodder på støvlene, godt skodd for alt slags føre.
I sekken har jeg en ekstra jakke, ulltrøye, mat, kaffe, sitteunderlag, sag og det jeg trenger for å tenne et bål. Dette skal bli en fin tur!

Første mål er Knabben. Det er så herlig å gå oppover her nå, å se hvor mye av snøen som har smeltet. Skulle ønske smeltingen ville fortsette, men det er meldt snø og mange kuldegrader senere denne uken. Kjipt.

Her er jeg kommet til starten på de siste stigningene. Det er fortsatt mye snø her, men som du ser,
labbeløypa er fin!

Nå er jeg nesten oppe. Fin sol som skinner på snøen!

Nydelige Knabben!
Jeg skriver meg inn i boka, og går ned igjen på den andre siden, ned Kjevlingen. Det er for tidlig å ta pause her oppe, dessuten blåser det litt.,

Ulverud klatrepark.
Spektakulært, vakkert. Har aldri sett noen klatre her, men det er metallfester i fjellveggen, så alt er klart for den som ønsker å ta utfordringen!

Jeg går ned til St.Hansbroa, og går bilveien til Lunnerplassen. Der møter jeg ei som har vært på Nerdammen, og hun forteller at det er surt og kaldt der oppe.
Det  er jo dumt, da jeg har tenkt meg dit. Tenker også å gå derfra til Hoggsfjell og via Aslakkane og Knabben hjem igjen.
På Lunnerplassen tar jeg av, og går til skytebanen. Det er fin labbeløype også her. Jeg møter enda en turgåer, en mann, og vi slår av en hyggelige prat før vi går videre.

Jeg kommer til skytebanen, og ser nå sola igjen. Her er det åpent og fint.

På Ulverudbakk henger kransen på treet, litt medtatt og pjuskete, men det er alltid koselig å se den! Fint er det også at jeg fortsatt kan lese at jeg har vært flink – selv om nederste del av skiltet er borte.

Flott med slike oppmuntringer!

Deler av skiltet er altså borte. Det er også labbeløypa. Vel, det ser ut som om den fortsetter rett frem, men jeg skal jo oppover, til Marivann og Nerdammen. Da er det bare på med truger!

Jeg ser at en person har gått her tidligere, opp og ned igjen, ser det ut som. Jeg kan selvsagt gå i disse sporene, men det er faktisk litt lettere å gå utenom da de er ganske dype. Noen steder går jeg oppå skaren. Det er der det har dryppet fra trærne. Men andre steder synker jeg litt, og det er tungt å gå oppover.
Jeg må si jeg gleder meg til snøen er borte!

Jeg er skikkelig glad når jeg kommer til Glabakk, ferdig med bakkene altså,
Men det er jo et godt stykke igjen før jeg kommer til Kamstrupløypa. Jeg regner med at den er oppkjørt av Bjørn, og da blir det lettere å gå der.

På vei mot skiløypa plumper jeg skikkelig. Det ene beinet forsvinner i dypet- med truge på- og jeg får bekreftelse på at det er mye snø her.

Men så er jeg der. Det er bare helt skjønt å komme opp til skiløypa. Jeg gjør som Bjørn sier, gårhelt på siden, men løypa er så hard at trugene mine setter ikke noen spor uansett.

Det er vakkert her oppe, med sola som skinner! Men jeg kan ikke si at sola varmer ennå, og det er ganske så surt her oppe.

Jeg passerer Marivann på min høyre side, og snart er jeg ved Nerdammen. Må selvsagt ta et bilde av Damhytta og vannet. Hadde tenkt å spise her, men det frister ikke i dag. Det ser så fint ut, men det er kaldt. Minus 5 og litt vind.

Men jeg har gått i flere timer, og jeg er sulten. Jeg setter meg ned like ved parkeringsplassen, skifter til tørt tøy på overkroppen, tar av meg vottene og finner frem maten. Skikkelig kaldt er det, og jeg fryser nå både på føttene og hendene. Kan ikke akkurat si at jeg nyter dette måltidet!

Det er nå jeg hadde tenkt å gå opp til Hoggsfjell, men jeg ser at klokka er blitt mye, og jeg fryser. Det frister heller ikke å ta på seg trugene igjen, for så å gå nok en lang strekning på truger.

Optimisten i meg kommer til kort, og jeg velger derfor letteste utvei – å gå bilveien nedover.

Men hvor tror du jeg er nå?
Helt riktig, dagens andre tur til Knabben er snart i boks. Jeg veide litt for og imot da jeg kom til Sankt Hansbroa, og bestemte meg for å gå opp Kjevlingen igjen.

Sola skinner så fint også nå.
Jeg har omsider fått varmen tilbake i fingrene, og klarer uten problemer å ta frem boka for å skrive meg inn en gang til.

Nå er det ikke langt hjem, etter 20 minutter er jeg hjemme igjen.

Jeg har i alt gått 12,95 kilometer , 820 høydemeter, og jeg brukte nesten fire og en halv time, matpausen inkludert! En fin tur, men det skal bli godt når sola begynner å varme skikkelig.