Nok en fantastisk nydelig sommerdag, og Solveig og jeg skal på kajakktur. Vi skal denne gangen bruke Solveigs oppblåsbare kajakk. Den er nemlig mye enklere å frakte ned til vannet og fra det ene vannet til det andre. Den er ikke så tung som kanoen.

Solveig fikk den i gave, og hun har oppbevart den på en hylle under tak -utendørs. Der lå kajakken så trygt og godt, sammen med bruksanvisning og alt utstyr som fulgte med. Men dette er også et sted der andre trives, nemlig musene. I løpet av vinteren fant de en aldri så liten delikatesse, en slags bag med en kajakk inni. Det ble til at forsynte seg først av baggen, så smakte den på selve kajakken. Den smakte ikke så godt, så det ble bare med et par prøvesmakinger. Men det beste av alt, det var bruksanvisningen! Den ble dagens hovedrett for musene.
Vel, bruksanvisningen kunne ikke reddes, men hullene i kajakken ble fikset. Bra!

Når Solveig og jeg i dag skal pumpe opp kajakken. tenker vi at dette går greit uten bruksanvisning. Solveig har jo gjort dette tidligere, med bruksanvisning, og vi setter i gang. De ulike delene er tydelig merket- 1,2,3,4, og 5. Først skal vi pumpe opp den delen merket 1.
MEN- det tar veldig lang tid, vi putter den tykkeste nippelen inn i hullet, og vi hører at den del luft kommer ut igjen på siden av nippelen.

Men plutselig skjønner vi vi ikke skal bruke nippel i alle hull, vi skrur av nippelen, setter enden av slangen inn i hullet, og nå strømmer luften fra pumpa inn i kajakken. Noen steder bruker vi nippel, og plutselig er kajakken klar til bruk!

Vi bærer den ned til vannet, monterer kjølfinnen og setene.  Vi kommer oss om ord, uten å falle i vannet eller å få vann i kajakken. Bra!

Så er vi ute på vannet! Det er bare ett problem, vi padler, og kajakken går bare – rundt og rundt! Og rundt og rundt igjen! Hva skyldes dette? Vi har jo padlet i kano tidligere, og da har vi kommet oss dit vi skal.
Men vi har god tid, lar oss seile med vinden. Den går heldigvis i riktig retning!

Talentløse damer hadde gitt seg med det. Men det skal jo ikke være slik? Hva har vi gjort feil? Kjølfinnen, den skal vel egentlig være bak, den, men den er jo foran! Hvordan kan det ha skjedd?
Jo, setene er plassert galt, vi har montert dem i gal retning! Vi har altså padlet med akterenden først!… Men dette kan ikke fikses midt ute på vannet, og løsningen blir da å padle baklengs til enden av vannet.
Vi padler altså baklengs, håper ingen ser oss…. og etter en stund nærmer vi oss enden av vannet.

Vi kommer inn i feltet der vannliljene er, et skikkelig nøkkeroseeldorado! Det blir tatt mange bilder!
Den grønne fargen er så fin mot det blå vannet.

Men det som er aller finest, er de gule nøkkerosene!

Vakre er de!

Vi kommer frem til enden Vesle Stølevann, bærer kajakken opp stien, og snart er vi ved Store Stølevann.

Vi snur setene, og entrer kajakken igjen. Det er en del folk her i dag, og vi håper inderlig at vi har fått løst problemet. Ikke så veldig gøy å padle rundt og rundt og rundt igjen med mange tilskuere. Men morsomt for dem som ser på, da!

Heldigvis går det helt fint nå. Vi er på rett kjøl, og kajakken skyter fart fremover.

Vi har medvind, og det tar ikke lang tid før vi er ved den første øya. Her er det folk, så vi padler videre. Vi finner vår egen øy, og går i land her.

Her nyter vi litt mat og drikke, før vi tar oss en liten  tur på øya. Vi finner noe moltekart og også noen få modne molter.

Mye molter er det altså ikke her, men et lite dyr ligger i lyngen. Et inntørket lite fantasidyr. Eller en stor inntørket fugl?

På en trestamme finner vi også en rødfarget lav.

Men vi skal videre, og vi vil runde denne øya i et smalt sund- hvis det går, da! Vannstanden er litt lavere enn normalt, så det kan hende at det blir litt vanskelig.

Det ser lovende ut.

Nå er vi snart igjennom-

og så er vi på den andre siden av øya! Blikkstille, vakkert! Magisk!

Ytterst på øya er det noen som har bygget en statue av herr Stølemann som passer på at alle kommer seg trygt gjennom det smale sundet.

Vi skal nå krysse vannet for å komme over til den andre siden. Det er faktisk bølger på vannet nå, men vi krysser uten problemer.

På den andre siden er det et fjelloverheng det er artig å padle under. Det må vi selvsagt gjøre også denne gangen!

Det er ganske vilt her, fjellet strekker seg høyt over vannet, og det er ikke mye grønt å finne her.

Men plutselig finner vi en tue med blåklokker.

Noen steder er det skar mellom fjellskrentene, og der er det grønt og frodig.
Vi har gått opp til Høgstøle en gang i ett av disse skarene, men de fleste av dem er lite fremkommelige.

Så er vi tilbake ved Ivarsbu. For en plass!
Skjønner ikke at denne turisthytta ikke er fullbooket, jeg!

Ekstra fint er det nå når kvann og geitrams vokser foran den ene hytta.

Her må vi ut av kajakken igjen, og kajakken skal fraktes ned til Vesle Stølevann. Vi bestemmer oss for å bære den på hodet, tenker det vil være lettere.

Det er også lettere, og vi slipper å være redd for at kajakken skal subbe nedi bakken. Vi setter kajakken på vannet og er klar for den siste etappen.
Men hvor er årene???

De ligger ved Store Stølevann! Da er det bare for meg å ta på meg skoene igjen og hente årene.

Novisene er ikke lenger noviser, og Vesle Stølevann  krysses uten at kajakken går rundt og rundt.

Vi avslutter turen med et herlig bad.
Nydelig vann!

Bakken opp til Solveig er alltid kjip, sommer som vinter, men i dag går det veldig greit, kajakkbæring til tross. Det er skikkelig smart å ta den på hodet!

Kan så absolutt anbefale en tur i kano eller kajakk, men pass på at setene er plassert slik at dere ikke padler med akterenden først!