Sola er på vei opp når jeg legger ut på dagen tur. Det er lørdag, sportshelg, og jeg sikter på å være hjemme igjen til skiskyting på TV.
Hvor turen går, bestemmer jeg underveis, men jeg skal i alle fall opp til Knabben.

Det er null grader, og her hjemme er det helt bart.
Plenen var dekket av snø i slutten av oktober, men nå er den grønn og fin.

Det er bart også på vei opp til Knabben, i alle fall i starten.
Sola er oppe, og lyser opp både skog og sti.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Dragomsteinen – like imponerende hver gang!

Bjørker er det mange av oppover her, og som så ofte før, må jeg jo ta et bilde av en av de flotte stammene. Et prakteksemplar!

Blant brune barnåler og tørt løv er det også grønne flekker. Vintergrønn mose og blåveis.

En snøflekk varsler om mer snø i høyden, men enn så lenge er det omtrent snøfritt.
Blir spennende å se hvordan det blir etter hvert.

Lite snø, men is er det mer av!
Jeg er – med mine piggsko – heldigvis godt skodd.

Naturens eget kunstverk.

Enda flere -og flottere-  kunstverk!

Like etter de imponerende istappene dukker denne grønne flekken opp.

Papirlav- grå og vakker. Så absolutt ett av naturens flotte kunstverk dette også!

Og dette?
En trestamme. Kan tenke meg det et mange småkryp som trives inni her!

Helt gradevis, og nesten umerkelig, ser jeg at det blir mer snø, men fortsatt er stien fin å gå på.

Snart oppe!

Og der, der er jeg på toppen. Tror nok dette er at av distriktets mest populære fotoobjekt!

Vakre Knabben!
Blir nok aldri lei av denne utsikten.

Jeg tar et siste bilde før jeg bestemmer meg for hvor jeg skal gå nå.
Jeg kan gå ned igjen, jeg kan gå til Solbergfjell, og jeg kan gå til Aslakkane. Det ser ut som det går greit å gå alle veier, det er ikke mye snø i terrenget.

Jeg velger å gå til Aslakkane. Det er mye is i stien, men det er helt fint å gå i stien. Men som sagt, kjekt med piggsko!

En liten varde hilser på meg, og ønsker meg en god tur innover.

Det blir mer og mer is, ser nesten ut som malerier.

Tittei!
Her nærmer jeg meg Aslakkane, jeg er litt uoppmerksom, og plutselig er jeg ute av stien.
Jeg presterer det kunstykket å gå meg litt bort! Helt utrolig!
Men alt blir annerledes når snøen dekker terrenget, og her oppe er det mer snø. Heldigvis vet jeg retningen, jeg ser jeg er kommet for langt opp, og går nedover igjen.

Og så er jeg der, på Aslakkane. Stedet der de store steinene ligger spredt utover, der vannet renner nedover flabergene. Vann som nå er blitt is. Vakkert!

 Nå venter nok et valg. Hvor går jeg nå? Til Solbergvarden? Til Hoggsfjell? Eller ned igjen til Solbergelva? Jeg angrer litt på at jeg ikke har sjekket med andre hvor mye snø det er innover i marka. Jeg har ikke annet en lave sko på beina, er skodd for is, men ikke mye snø…

Jeg må ta et valg, og velger å gå til Nerdammen, men ikke om Hoggsfjell. Det går en liten sti nedenunder Hoggsfjell, og denne vil jeg ta. Det er en koselig liten sti, men den ender i intet etter hvert, og det blir spennende å se hvordan snødybden er der…

Det er ikke helt lett å se stien, men i starten er det noen varder som viser vei.

Dette er en sti som er lite brukt, og flere steder ligger det trær over stien.

Det blir mer snø etter hvert, og snart er jeg der stien slutter.
Nå må jeg gå skauleis opp mot Nerdamsveien, og det tar ikke lang tid før jeg har fått en del snø i skoene.

Jeg kommer etter hvert til Solbergbekken, og det er så fint å høre vannet som klukker under isen.

Jeg må jo krysse bekken, hadde ikke trodd det var så mye vann her nå.
Jeg går langs bekken oppover, men så  bestemmer jeg meg for å gjøre et forsøk.

Jeg går over et sted det der det ser noenlunde greit ut. Jeg er jo blitt litt våt allerede, og enda våtere blir jeg nå. Jeg vil kalle det skikkelig plumping! Men det gjør ikke noe, jeg blir jo ikke kald så lenge jeg er i aktivitet!

Her oppe er det full vinter. Det er et tynt skarelag, men det bærer ikke meg. Men det gjør jo ikke noe nå, jeg er jo snart på Nerdamsveien!

Det er godt å komme inn på bilveien, og den tar meg til Nerdammen. Sittegruppene står der, klare til å ta imot dem som ønsker å ta seg en rast. Men jeg har ikke møtt noen i dag, stusser litt over det,  men kommer så på at det er jo fortsatt ganske tidlig på dagen! Det er jo ikke mange som er så tidlig ute!

Jeg må bare bortom denne koselige hytta, Damhytta. Tenk å nyte en lang kveld her for så å våkne opp til en fantastisk utsikt utover vannet.
Jeg må nok melde meg inn i Turistforeningen, for dette vil jeg oppleve!

Jeg forlater Nerdammen, og tar bilveien ned igjen. Snøen ligger i terrenget et godt stykke nedover, men så blir det gradvis mer og mer snøfritt, og nede i lysløypa er all snøen borte.

Etter litt over tre timer er jeg hjemme igjen, jeg har gått nesten 11 km, og nå kan jeg kose meg med sportssendinger på TV med den beste samvittighet!