I skrivende stund er jeg ganske så sigen. Klokka er snart åtte (20), og jeg kan se tilbake på en skikkelig aktiv dag! Jeg skrur klokka tilbake til klokka kvart over ni i morges.

Sola skinner, det er en nydelig morgen, og jeg skal på tur med de andre jentene. I dag Liv Unni og Lisbeth. Vi skal opp til Skiveåsen, der vi var for to dager siden, vi må jo hente broddene til Liv Unni!

Jeg bestemmer meg for å gå hjemmefra. Satser på å få sitte på med Lisbeth når vi skal hjem igjen.
Jeg går oppover mot Batteriet, og plutselig hører jeg noe. Jeg stanser og ser oppover i skogen, og der ser jeg dem, to vakre rådyr. De er vel tyve meter fra meg, men de flytter seg ikke, står der og spiser og ser ned på meg. Jeg står og ser på den en stund, men så går jeg videre. En flott start på turen!

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Batteriet.
Må selvsagt ta med et bilde herfra også!

Det er så fint å gå bortover her, oppå muren. Utsikten er fantastisk, nyter den hver gang jeg går her.

Klokka halv elleve er jeg på parkeringsplassen ved Årbogen der jeg møter de andre jentene. Jeg skal ikke dvele mye ved turen opp til Skiveåsen nå- jeg laget jo en bloggpost om den turen for to dager siden.

Men det er jo ikke alt jeg tok med den gangen, som denne laven for elskempel. For et kunstverk!

Og denne, på det samme treet. Hadde dette vært i rødt, hadde det sett ut som blodårer, tenker jeg. Nok en gang et av naturens skaperverk!

Hva tenker du om tyttebær i februar, da? Du kan jo ta deg en tur hit og plukke noen!

Etter oppoverbakke på oppoverbakke kommer vi oss opp til Skiveåsen. Vi synes ikke det er så slitsomt i dag som for to dager siden, kanskje er vi oppvarmet fra sist gang!

Vel oppe går vi rett bort der vi satt sist gang, og der, der ligger broddene til Liv Unni! Så bra!

i dag er det helt vindstille, og vi tenner opp et bål. Det er bare så godt å sitte ved bålet og kjenne varmen fra flammene!

Lunsjen inntas her, også i dag nyter vi den flotte utsikten over Øvre Eiker og i retning Kongsberg.
(Vil du se utsikten, går du inn på bloggposten fra onsdagen.)

Nå kan vi egentlig si: Mission completed. Broddene er funnet, og vi kan gå hjem igjen. Men nei, disse jentene går videre. Røysåsen neste! På med trugene!

Men hvor skal vi gå? Stien ligger under snøen, vi roter litt rundt omkring, men finner etter hvert rester av et gammelt trugespor som leder oss på rett vei. Det går litt oppover, og litt nedover, og vi ser at det er flere enn den andre trugevandreren som har gått her.

En stor elgokse har også trasket her oppe! Han må nyte livet nå, her kan han traske rundt, uten å være redd for at det sitter en jeger på post. I alle fall frem til oktober,,,,,,

De gamle trugesporene leder oss altså til Røysåsen, 441 moh. Det er fin utsikt herfra også, men den kan ikke måle seg med den fra Skiveåsen.

Her er det for mange trær som skjermer for utsikten, men fint er det her uansett. En pose med ved ligger her, klar for dem som vil tenne et bål, men vi har jo allerede laget et bål, så veden blir liggende til dem som kommer etter oss.

Nå skal vi nedover igjen, men nok en gang er vi usikre på veien videre. Vi leser i gjesteboka i postkassa at det er en som har gått hit med Lauvtjern som utgangspunkt. Kanskje vi finner sporene hans?

Vi finner noen spor, og satser alt på dem! Sporene tar oss inn i et krevende terreng. Det går oppover og nedover, og snart går Liv Unni i bakken! Og jeg frem med mobilen!

Det tar ikke lang tid før det er min tur. Plutselig ligger jeg der, på alle fire! Men det er bare å reise seg igjen og gå videre!

Vi kommer ned i et søkk, der vindfall ligger over stien – hvis det er en sti her, da. Vi følger bare sporene til en som har gått her før oss, vi, uten helt å vite hvor vi havner…

Vindfall og enda flere vindfall!

Det krever litt av oss også, vi blir gode på å krøke oss sammen for å komme under trærne som ligger foran oss. Men vi er spreke jenter, og dette klarer vi med glans. Vel, noen steder må vi ned på alle fire, men vi kommer oss opp igjen!

Så, endelig kommer vi til et mer sivilisert strøk, til labbeløypene i Øvre Eiker. De er fantastiske, de! Rene autostradaene! Vi blir skikkelig imponert!

Vi går nedover og nedover, og snart kommer vi ned til Lauvtjern ovenfor Harakollen i Hokksund.
Jeg begynner å kjenne at jeg har gått i noen timer, og jeg vet at det nå er fem-seks kilometer tilbake til parkeringsplassen ved Årbogen…

Vel, det er bare å gå på. Ikke noe klaging. Sola skinner fortsatt, skinner for de spreke jentene på tur.

Vi er nå inne på 12 kilometeren, og vi startet ved Lauvtjern.  Da var det kun en farge på pålene, den hvite. Etter hvert kom den gule, så den grønne. For hver farge som dukket opp, nærmet vi oss målet. Jeg må si at jeg var glad jo få flere farger pålene fikk…

Det er lov å kjenne seg sigen etter å ha gått litt over 17 kilometer.

Nok en tur med de fineste turjenter er tilbakelagt!
Gleder meg til den neste!