Etter frokost pakker vi bagen og går ned til stranda som restauranten disponerer. Det er to rekker med strandstoler, noen steder tre, totalt 66, tror jeg, og her er det ikke anledning til å legge ut håndklær for å sikre seg en plass. Her er det Bulent som rår, han bestemmer hvem som kan ligge på stranda deres, og hvor de skal ligge. Fra dag en i 2007 har vi vært heldige med plassering, vi har alltid fått plass på første rekke. Nå er det rundt 30 grader, men om sommeren, når det er godt over 40, skal jeg si deg det betyr mye å få plass helt ytterst. Der er det hele tiden en liten bris og med stol helt ned til vannkanten kan føttene dyppes i vannet.

Fra vår plass har vi den beste utsikt. Det er så vakkert å se utover, på fjellene som møter havet i sine ulike blåtoner. Vi har mange ganger feriert også i Platanias, på Kreta, men der er bølgene store og mange, og ofte er det rødt flagg på stranda.

Her er det lite bølger, og ikke noe rødt flagg i det hele tatt. Det er bare å legge på svøm utover i det herlige vannet.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Vi er som regel nede på stranda i ti-tiden, og det tar ikke lang tid før Bulent spør om det er noe vi vil ha. Vi tar gjerne en kopp kaffe i halv ellevetiden, det er blitt en vane, det.

Her er vår kjære Bulent i sving. Lurer på hvor mange skritt han går om dagen, jeg! 50 000? 60 000?

Like etter tar jeg opp strikketøyet mitt. De som kjenner meg godt, vet at jeg ikke kan sitte og se på TV uten å ha noe annet å gjøre. Det samme gjelder på stranda der strikketøyet og en bok alltid må være tilgjengelig.

Nå leser jeg en fin bok der hovedpersonen jobber på en kirkegård. Den boka passer veldig godt for meg siden også jeg har flere år bak meg med sommerjobb på kirkegård, stell av graver hele dagen. En drømmejobb for meg som er så glad i blomster!

Innimellom strikkingen og lesingen tar Mari og jeg en svømmetur, må jo ha litt trim også! Vi svømmer ut til bøyene, og der ute ligger vi og drømmer oss bort. Vi ligger der og planlegger neste tur hit om et par år eller noe sånt, har allerede bestemt oss for at vi skal bo på Marbella, et hotell like ved Maymi.

Vi snakker om hvor heldige vi er som kan reise hit, og vi vet at vi her skaper minner vi kan leve lenge på utover høsten og vinteren. Når vi går tur i snøslaps hjemme, kan vi tenke tilbake på ferien i Marmaris og de deilige svømmeturene.

Ove er ikke så glad i å svømme, men Trond han har heldigvis funnet ut at han kan crawle uten at han får smerter på grunn av slitasjen i ryggen. Han svømmer mye hver dag.

Etter hvert kommer Bulent med et glass hvitvin, glutenfritt øl er det jo tomt for i restauranten, så det får vente til senere på dagen. Rundt halv to spiser vi lunsj på Maymi, og etter nok et par svømmeturer og noen timer til med soling, går vi tilbake til hotellet sent på ettermiddagen. Etter en dusj og litt avslapping på hotellet, er vi klare for middag på Maymi i åttetiden om kvelden.

Litt av et liv! Men det er jo ikke ferie hver dag, så den må nytes når vi først har anledning!

Må nevne at vi ikke betaler noe for strandstolene. Sammen med den flotte servicen på stranda er dette enda en av grunnene til at vi liker oss så godt på Maymi!

Og vet du hva? Jeg ble ferdig med den første sokken i dag!