De første kantarellene

Regn, regn, litt sol, regn, litt sol og enda mer regn.
Slik har været vært så langt i juli. Vi hadde rett nok fantastisk sommervær i mai og en den siste uken i juni, men skulle så gjerne ha litt lengre perioder med sol i juli også.
Men det nytter ikke å klage på været, og ut skal jeg!

Jeg våkner opp til en regntung søndag, og etter en litt sen frokost er jeg klar for tur.
Tights og singlet er skiftet ut med lange bukser og vindtett jakke. Med hetteog caps. Jeg er nå kledd slik at jeg kan få en behagelig tur, været til tross.

Med så mye regn er det viktig også å være godt skodd. Fjellstøvlene gjør at jeg holder meg tørr på beina, og de gir meg et godt grep på glatte bergpartier. Sleipe røtter må jeg forsøke å unngå.
Da gjenstår bare å ønske meg selv en god tur!

På min vei opp til lysløypa, går jeg gjennom et skogholt der hassel er en av de dominerende artene. Så grønn, så vakker!

Jeg legger turer  bortom Solbergbekken. I dag er fossen skikkelig flott, vannet fosser ned med en voldsom kraft.

Tar med et nærbilde også – er så fascinert av vann. Svære bølger, stille vann eller kaskader av vann slik som her.
Jeg går stien oppover mot Lunneplassen, på høyre side av bekken. Kanskje finner jeg noe noe sopp på min vei oppover her?

Joda, det tar ikke lang tid før jeg  kommer over denne stubben dekorert med mange søte, små sopper. De er også gule, men det er ikke slike sopper jeg er interessert i.

Men der, litt lenger opp, lyser de mot meg. De søteste, gule kantareller. Herlig! Det er mange som er små, de lar jeg stå, men noen er også plukkeferdige. Helt perfekt størrelse!

Og der, der er det enda flere! Jeg har ikke med meg noen kurv i dag, men jeg har en plastpose i rompetaska, og det får gjøre nytten som kurv i dag.

Jeg kommer opp til Lunneplassen, og må bare ta bilde av denne flotte rødkløveren før jeg starter på etappen opp til Aslakkane.

Strekningen mellom Lunneplassen og Aslakkane liker jeg veldig godt. Det er så vakkert oppover her, men i dag er det veldig vått.


Bergpartier er vakre, men de kan bli veldig glatte, og da er det trygt og godt å ha fjellstøvlene på.

Vann kommer fra flere kanter, og samler seg i stien. Det er nesten som om jeg går i en bekk!

Nærbilde av stien!

Jeg vil jo gjerne se om jeg kan finne litt mer sopp, og da må jeg forlate stien. Mose og blåbærlyng i skjønn forening, vakre nyanser i grønt.

Plutselig ser jeg noe jeg ikke har ventet å se, en piggsopp! Men det viser seg at det ikke bare er er en, denne er del av en heksering med flotte, ganske store, markfrie piggsopper. Ikke verst i starten av juli!

Jeg går inn på stien igjen, og når jeg nærmer meg Aslakkane, kommer også de små vardene. Koselig.

Aslakkane med alle de store steinene- vakker som alltid, nå også ganske så våt.

Her er det også mange gule blomster, jeg sjekker med appen Seek, og den forteller meg at dette er en rome. Det er en giftig plante, bare se, ikke røre.

Før jeg forlater Aslakkane, må jeg ta et vannbilde av en stein som skaper en slags fontene i vannet.

Mellom Aslakkane og Knabben er det flere steder stien krysser ekstra våte partier, og der er det lagt klopper. Varme tanker går til dem som har tatt den jobben.

Jeg kommer snart til Høymyr.
Rarti grunnen, hver gang jeg kommer til en myr som denne, tenker jeg at jeg kanskje ser en elg på den, men nei, det gjør jeg aldri.

Fortsatt ingen elg….

 Men blåbær er det her, masse deilig blåbær langs stien, Nam nam, gode å spise, og jo flere jeg putter i munnen, jo blåere blir tennene!

Ved enden av Høymyr er det  lagt stein i det våteste partiet. Funker godt, det også.

Jeg har ofte sett denne mosen, den er rød eller rustrød.
Men hva heter den? Appen forteller meg at det er magellantorvmose, men når jeg sjekker nærmere, ser jeg at den ikke finnes i Norge, så her tar appen feil. Det er flere røde moser, jeg vet ikke hva denne heter, men det kan jo være at du som leser dette, vet det. Da må du legge igjen en kommentar i kommentarfeltet!

Like før jeg tar den siste stigningen opp til Knabben, er det nok en klopp som sørger for at jeg kommer meg tørrskodd over et vått parti. Her er det til og med et rekkverk på den ene siden!

Må selvsagt ta med også et bilde herfra!

Konsentrasjonen er på topp nedover i dag. Det er nemlig maser av sleipe røtter i stien, men jeg kommer meg trygt ned igjen, og her er jeg snart nede på lysløypa igjen.
En tur på nesten tre timer er tilbakelagt i regn og oppholdsvær. En fin tur!

Og hjemme, kan jeg kose meg med sopp til middag. Ikke så mye, men vi er bare i starten av juli, og det blir nok masser av sopp å finne i ukene fremover!

4 kommentarer
      1. De kommer tidligere og tidligere, Frodith. Da jeg var liten, var der september som var måneden for sopp. Nå er det juli og august.
        Men første halvdel av juli er ekstra tidlig!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg