Det er lørdag, klokka er syv, og jeg sitter her, helt alene. Stille, både ute og inne.
Lite lys, stearinlys skaper stemning, en god morgenstemning.
Kaffekoppen, kryssordet og jeg.
Helt perfekt. En god dag til deg fra meg.
På tur i Hundremeterskogen
På tur i Hundremeterskogen – den heter vel egentlig ikke det, men jeg ble kjent med den med det navnet. Jeg går her på en av mine ruter til Knabben. Den ligger i et et vernet område, og det er ikke lov å tynne skogen eller hogge trær her.
Jeg lar meg fascinere av trærne her, nærmere bestemt trestammene. Bjørkestammer er de fineste, synes jeg. Hvite, brune, svarte og grå. Noen også med mose, mose i vakker grønnfarge.
Furustammene er også fine i sine nyanser av brunt. Stammer med lav, og stammer uten lav.
Granstammene er også brune, men de har ikke de samme nyansene som furua har. Ofte er det lav på grana, lav som minner om tare.
Hvordan gikk det med dagens to do- liste?
Klokka er kvart på seks, og jeg er klar for status for dagens to do- liste.
Jeg startet med klesvasken, satte den på i nitiden.
Så fulgte vask av gulv og vanning av planter. Da det var gjort, dro jeg til Kiwi for å handle. Det ble full vogn, og mange poeng til trumfkontoen.🤗
Jeg dro også til Bohus, men der ble det ikke klaff. Det var 30% på alle bomullsryer, men de jeg skulle ha, var det ikke tilbud på. Da venter jeg, skal ha dem på hytta, og det haster ikke.
Ryen jeg skal ha, heter Frigg, og er laget av 100% ull.
Etter at alle varer var lagt på plass, satte jeg en brøddeig. En eltefri deig som skal heves i to timer. Masser av gode ingredienser i dette brødet!
Mens deigen hevet, dro jeg på trening. En time ned styrketrening, dusjing og gå til og fra- da var det plutselig gått to og en halv time.
Jeg rakk også å strikke ferdig sokkene jeg startet på for et par dager siden.
Men det blir nok en kveldstur i nabolaget i dag!
Mye på to do-listen i dag!
Hvordan hadde jeg tid til å jobbe?
Vel, jeg skjønner jo at jeg hadde tid. Men jeg hadde heller ikke tid til mye annet. Som rektor jobbet jeg mellom 45 og 50 timer i uken, og jeg hadde ikke tid til å avspasere. Livet mitt besto av jobb, husarbeid og hadde jeg ekstra tid, gikk jeg en tur om kvelden. Det ble en del adhoc-middager, og brød bakte jeg aldri.
Nå baker jeg alt brød, lager all mat fra bunnen av, trener, går turer og jeg tar alt husarbeidet. Det er en luksus Trond kan nyte så lenge han fortsatt er i jobb. Han setter stor pris på at jeg tar alt hjemme og at han kan komme hjem til ferdig middag hver dag.
Det er klart at ikke alle mine dager er like travle, men i dag har jeg følgende på tapetet:
Vaske alle gulv i leiligheten – tok støvtørking og sengetøyskift i går.
Foreta storinnkjøp – det er Trippeltrumf i dag
Stikke innom Bohus og kjøpe et par ryer
Vakse en maskin med tøy
Vanne planter
Bake brød
Trene styrke, gå tur som oppvarming
Hvis jeg får tid- gå til Knabben
Middagen er klar- rester fra i går.
Da er det bare å vente å se hva jeg rekker av dagens arbeidsoppgaver.
Ønsker meg selv lykke til! 🤗
Blir så glad, jeg!
Blir så glad, jeg!
Blir så glad når sola skinner!
Sol og varme- helt nydelig!
Plussgrader, istapper som smelter,
vann som sildrer og klukker
Herlige lyder av vår.
Granbar er grønt,
det samme er furu og mose
Grønt året rundt.
Oppover og oppover,
og enda med oppover.
Knabben kommer nærmere og nærmere.
Der, endelig!
Som alltid blir jeg ønsket velkommen.
Knabben i sol er bare helt vakker,
og jeg blir ekstra glad.
Etter en og en halv time er jeg hjemme igjen-
årets femte tur til Knabben er tilbakelagt.
Er så glad for å ha slike turmuligheter i mitt nærmiljø.💙
Kveldstur
Trond og jeg pleier å gå tur om kvelden. Ofte har jeg gått tur tidligere på dagen, men jeg blir også med ham når han går ut. Han er jo på jobb hele dagen og har ikke mulighet til å gå på dagtid.
Vi har et par alternative ruter vi veksler mellom, den ene er på ca 4 km, den andre på 7. I dag velger vi den lengste.
Det er et rart januarvær. I starten var det kaldt og det kom masser av snø, de siste dagene har det vært plussgrader og regn. Snøen ligger fortatt, men det er blitt mindre av den, og den er veldig våt. I veiene er det fortsatt en del is, men også mye vann.
Det er alltid deilig å gå kveldstur, ikke alltid like lett å komme seg ut, men så fort vi er ute, er det bare deilig. Angrer aldri når vi er kommet ut, nei!
Like borti veien her ligger det mye vann, og da må vi passe på at vi ikke er akkurat der når bilene kommer. Er vi det, kan vi fort bli klissvåte!
Vi går først på vei, så gjennom skog, på vei igjen, og snart må vi krysse en hovedvei. Dette gjør vi i en rundkjøring, tar kryssingen i to etapper. I dag er det en bil som stopper for oss slik at vi kommer oss trygt over. Hyggelig, det! Men det er jo ikke nødvendig, vi pleier å vente til det er klart.
Vi kommer med til elva, og går litt langs den før vi setter kursen hjemover igjen.
Jeg tar noen bilder fra Killingrudalléen, alltid vakkert her, og spesielt i dette lyset!
Jeg tenker av og til at det ikke er noen vits i å gå tur sammen med Trond. Det ser nemlig ut som om han er på tur med hunden sin, Det er bare båndet som mangler. Vel, det er jo ikke noen riktig beskrivelse, en hund går gjerne foran, ikke bak.
Men denne hunden går bak, og hunden, det er jeg, det! 🤣
Han foran, jeg bak, men ikke langt bak. Han går fortere enn meg, men han har også mye lengre bein enn meg. Jeg er 1,67, han er 1,90. Jeg må gå flere skritt for å gå like langt som ham. Ergo går jo jeg like fort, men jeg kommer ikke like langt på samme antall skritt!
Men det er kjekt å være to, uansett. Vi pusher hverandre på en måte, skal den ene ut, blir jo den andre med!
Etter nesten en og en halv time er vi hjemme igjen. Resten av kvelden kan vi sitte og se TV med den beste samvittighet.
På tur i labbeløyper
Det er søndag, det er grått, og det er plussgrader. Det har regnet i natt, og jeg er spent på tilstanden i labbeløypene. De siste dagene har det kommet svært mye snø, og det har vært ekstremt tungt å gå utenom bilveiene. Ja, det har vært tungt å gå der også da fortauene mer eller mindre har forsvunnet i snøen. Det er blitt til at jeg har gått i veien og trådt til side på fortauet når biler har kommet i mot.
Jeg bruker begrepet labbebløyper. Jeg er selv en labber som elsker gode labbeløyper. En labber er en person som går på beina i stedet for på ski. Og labbeløyper, det er stier som er tråkket av labbere som meg. Noen steder er det labbere som trekker bildekk etter seg, dette for å lage best mulige labbeløyper, men det er det ikke her.
Jeg har tidligere denne uka gått i lysløypa, i labbeløypa, men det har altså vært svært tungt. Men kanskje er det bedre nå som det har regnet?
Jeg har planer om å forsøke å gå opp til Knabben, og i gangen møter jeg nabo Mona på vei ut. Jeg velger å gå et stykke sammen men henne, og vi legger i vei bortover mot skogen. Det er neste sørpete noen steder, og vi merker ganske snart at regnet har hatt en positiv virkning på labbeløypa. Det er mye lettere å gå her nå enn det det var for bare et par dager siden!
Etter hvert skilles Mona og jeg- hun skal til Batteriet, mens jeg går for Knabben.
Jeg tar en snarvei opp i skogen og kommer så inn på lysløypa. Heldigvis er det noen som har gått her også. I tillegg er det en som har gått på ski.
Snart tar jeg av for å gå inn i Hundremeterskogen. Min favorittskog med sine rette, stolte trestammer, tett i tett.
Her er det ikke mange som har gått før meg, det ser ut som om det bare er en person, men det går allikevel ganske greit oppover.
Verre er det for dyrene som ferdes her. Jeg ser rådyrspor utenfor løypa. Det må være veldig tungt for rådyrene å gå rundt i skogen nå.
Snart ser jeg spor også i løypa. Smart av dem å gå her i stedet!
Mens jeg går her, prøver jeg å tråkke ned på et annet sted enn det personen foran meg har gjort. Tenker at løypa blir bedre jo flere som går her!
Jeg liker meg altså i denne skogen. Den ligger i naturreservatet, og det betyr blant annet at skogpleie ikke er aktuelt her. Trærne får derfor vokse som de selv vil, og det er de sterkeste som vinner. The survival of the fittest. Dette ser jeg tydelig ved at det er noen trær som virkelig ruver blant alle de andre. Dette gjelder både for furuer og bjørketrær.
Ellers lar jeg meg fascinere av bjørkestammer. De er så vakre!
Jeg møter en mann – det er han som har gått foran meg og som nå er på vei ned igjen. Vi slår av en prat, alltid hyggelig å treffe folk i skogen, synes jeg. Han sier han ikke hadde ventet å treffe noen her, trodde han var alene om å gå her på en dag som dette. Men nå er vi altså to som har gått her i dag, og blir det flere, blir det enda lettere å gå her!
Han har ikke vært på Knabben, men jeg er nå fast bestemt på å gå opp.
Når jeg kommer inn på labbeløypa som går til Knabben, ser jeg at jeg har tatt et godt valg. Her er det flere som har gått, og det er på ingen måte spesielt tungt å gå oppover.
Det er stedvis ganske bratt, og jeg er glad jeg jeg har brodder. De gir et godt feste, og er et bedre alternativ enn piggsko på et slikt føre.
Jeg snur meg, ser at sola er i ferd med å trenge igjennom skylaget. Hadde vært veldig fint om jeg får litt sol når jeg kommer opp, da!
Må ta enda et bilde av en trestamme jeg går forbi. Dette er et furutre, Det et veldig høyt, og jeg er redd for at det ikke tar så veldig lang tid før dette treet brekker. Det ser ut til å være utsatt for et massivt angrep fra ulike snyltere som stokoser seg med den maten treet kan gi.
Snart er jeg oppe på det siste platået- før de siste stigningene starter. Her ser jeg faktisk antydning til blå himmel.
Vel oppe på Knabben er det allikevel ikke mye blå himmel, ikke antydning til sol, heller. Men det er jo alltid flott å være her, da, uansett vær!
Jeg blir ikke lenge, skriver meg inn i boka, og begynner på nedstigningen. Det er mye snø, våt snø, rett nok, men dersom jeg skulle falle her, ville jeg lande mykt og godt!
Men jeg faller ikke, og det går langt raskere nedover enn det det gjorde oppover. Jeg møter en mann som er på vei opp, og vi er enige om at vi er heldige som har slike turmuligheter!
Det virker som det er blitt enda bløtere nå, og jeg hører vann sildre både her og der. Istapper pryder bergveggen, og forsetter dette mildværet, vil de snart smelte.
Sola prøver igjen å trenge igjennom, uten å lykkes helt, og snart er jeg hjemme igjen! En kjempefin tur!
Jeg vil gjerne komme med en anbefaling helt til slutt. Kan så absolutt anbefale disse broddene. De gir en stor grad av trygghet når man skal gå tur på is eller vanskelig føre.
De var utsolgt på XXL. Men jeg bestilte dem på nettet og fikk dem levert i postkassa etter tre dager.
Ned i vekt?
Ja, det er jo enkelt. Du kan jo bare ta en pille! Bare en pille om dagen!
Bildet under er tatt fra Facebook, et utsnitt av en annonse. Jeg vet at jeg ikke skal bruke bilder uten tillatelse, men jeg tar sjansen på at det er OK å dele litt av denne annonsen.
En pille om dagen, og vips, så er kroppen en helt annen.
Men ta en titt på teksten: Hvordan kan du gå ned flere kilo uten å gå ned i vekt?😂
Nei, piller har jeg ingen tro på. Har ikke tro på noen av de lettvinte løsningene. Har også sluttet å sette vektreduksjon som ett av mine nyttårsforsetter. Det skjedde noe med kroppen min etter fylte femti, og det må jeg nok bare godta, tenker jeg.
Men det er klart jeg er opptatt av å ta vare på kroppen min! Styrketrening og annen fysisk aktivitet er del av min hverdag, men den superslanke kroppen min er nok borte for alltid.
Jeg kunne helt sikkert redusere vekten ved å spise mindre og å kutte ut all alkohol. Ser jo at vekten går opp etter helgen, for så å gå ned igjen. Men jeg koser meg med både god mat og med rødvin på fredager og lørdager, og det har jeg tenkt å fortsette med!
Tenker det viktigste er at man trives med seg selv. Jeg trives best med meg selv når jeg har en aktiv dag bak meg, og det betyr at jeg må en tur ut, uansett vær.
Idag snør det vannrett, jeg har måkt terrassen, og jeg har laget knekkebrød.
Nå skal jeg se på Tour de Ski, og etterpå skal jeg gå tur – i det ufyselige været. Og etter det, må jeg nok ta terrassen enda en gang! 🤣
Kjempemye snø på kort tid
I løpet av et døgn har vi fått nesten 40 cm med snø. Et par bilder fra terrassen viser hvordan det så ut i går kveld.
Jeg må jo en tur ut i dag også, og det er skikkelig tungt å gå i denne nysnøen.
Jeg ender opp med å bruke ti minutter mer på den samme turen som jeg gikk i går.
I dag har jeg ryddet bort julepynten. Kun stjerna i vinduet henger der fortsatt, og lyslenkene på terrassen. I morgen skal jeg rydde bort juletreet i inngangspartiet.
Jeg har også strikket ferdig et par sokker som Christine skal få.
Nå skal jeg ta en tur ut. Blir deilig å komme ut, men nå skal jeg holde meg på bilveien! Der slipper jeg å gå med snø til langt opp på leggen!
Ut på tur -i potetmel
Å gå tur i potetmel – det gjør jeg selvsagt ikke, men i dag føles det slik.
Borte er knasingen fra i går da mine piggsko boret seg ned i isen. I dag er det nysnøen som teller, og det er ikke så lite snø, heller!
Foreløpig er det kommet litt i underkant av ti cm, men det er varslet 45 cm. Der er tungt å gå, skoene blir liksom hengende igjen for hvert skritt.
De som brøyter, gjør en skikkelig god jobb, men det er ikke mulig å ha nybrøytede veier overalt slik det er nå, og mye snø blir liggende igjen i veien. Potetmelsnø.
Jeg ser i sosiale medier at folk klager- det er veldig mye meg og mitt ved slike snøforhold. Alle synes sin egen vei er den viktigste, og de forventer at den skal brøytes non stop. Dette gjelder også veien opp til hyttefeltene der vi har hytte.
Det er dette vi betaler for.
Det må da være mulig å sørge for nybrøytede veier.
Det er bare å sette inn flere folk som brøyter, da!
Slike kommentarer viser at de som skriver dem, ikke helt har peiling på det de skriver om. Vi andre tenker som så:
Nå blir det vanskelige kjøreforhold. Da dropper vi denne hyttehelgen og blir hjemme i stedet.
Men jeg skal ikke ut og kjøre i dag. Heldigvis trenger jeg ikke det. Dette er en dag da det er mest fristende å være hjemme, sitte å kose seg med en kopp kaffe og idrettssendinger på TV. Men jeg vet at jeg vil være veldig lite godt fornøyd med meg selv etter en slik sløvedag, så det er bare å hoppe i det!
Noen tur til Knabben blir det ikke, men jeg må jo ut for å komme i alle fall i nærheten av mine 15 000 skritt!
Det er som sagt tungt der jeg går oppover veien – i potetmelsnøen. Jeg følger veien lengst mulig og går så over i lysløpa etter hvert. Der er det selvsagt ikke brøytet i det hele tatt, og det er bare en person som har gått før meg.
Jeg ser etter rådyrspor, ser ingen, men ser spor etter ekorn et par steder. Det er helt stille, det er akkurat som om snøen legger seg over alle lyder som ville måtte komme frem.
Det er friskt ute nå, minus åtte, men det går fint når man er godt kledd!🤗
Det blir ikke noen lang tur, kun litt over tre kilometer, og det er deilig å se blokkene igjen og vite at jeg kan gå inn. Må nok ta en tur senere i dag, en eller to, men akkurat nå kan jeg gå inn – godt fornøyd med egen innsats!
Kan nå sitte inne i varmen og se ut på det ufyselige snøværet.
